Kristina Vårlid fra Stavanger og hennes familie elsker musikk. Selv spiller 20-åringen klassisk gitar. – Det var nærmest en tilfeldighet at det ble slik. Jeg fikk en gitar på seksårsdagen min, sier Vårlid til RA.

Kristina med siste foajé-konsert i konserthuset

Kristina Vårlid (20) fra Stavanger avslutter årets foajékonserter i Stavanger konserthus i dag. Vårlid, som studerer i Nederland, lover et variert program.

Vårlid spiller klassisk gitar, og sier at det er ikke så mange kvinner som spiller nettopp det instrumentet.

– Nei, og det var vel nærmest en tilfeldighet at det ble slik. På min seksårsdag fikk jeg en gitar av min mor. Hun ville at jeg skulle lære meg noen akkorder, slik at jeg kunne akkompagnere meg selv når jeg sang, sier hun til RA.

Musikkfamilie
– Og det gikk tydeligvis lengre enn som så?

– Ja, jeg gikk på Stavanger kulturskole og hadde en lærer som spilte klassisk gitar, noe jeg umiddelbart fikk sansen for.

Kristinas søster, Maria Vårlid, er en dyktig fiolinist. Noe som tyder på at her er det snakk om en musikalsk familie.

– Min søster har nå startet på legestudiet. Ja, vi er en familie som elsker musikk. Når vi er på bilturer benytter vi ofte anledningen til å synge sammen. Både min mor, mine søstre, Veslemøy og Maria, og jeg, stemmer i. Min far kommer også inn som bass, sier Vårlid.

Vårlid har for øvrig fått en rekke priser i sin musikkarriere. I 2014 fikk hun Sandnes Sparebanks Musikkpris. Hun har flere førstepriser i Ungdommens Nasjonale Musikkmesterskap, Shells reisestipend og North East Skottland Classical Guitar Award.

– Sistnevnte fikk jeg da jeg gikk på Royal Conservatoire of Scotland. Nå er jeg ferdig med andre året ved Prins Claus Konservatoriet i Groningen i Nederland. Her har jeg tenkt å fullføre med en bachelor. Der har jeg en fantastisk kvinnelig lærer på 26 år i klassisk gitar. Hun heter Sabrina Vlaskalic.

I tillegg til å traktere gitar, jobber også Vårlid i sommer litt som instruktør i tennis.

– Det begynte med at jeg spilte håndball da jeg var syv år, men fikk beskjed fra min musikklærer at håndball var farlige greier for en kommende gitarist. En tennisracket er også mer lik en gitar med sine strenger, og å spille tennis er snillere med hendene enn håndball, sier Vårlid.

Konserten
På konserten i dag vil Vårlid spille et meget variert program.

– Det blir alt fra det vakre melankolske til det mer mystiske og kraftfulle. Jeg skal åpne konserten med Estudio no. 2 av Francisco Mignone. Det blir også et virtuost stykke av Dionisio Aguado, og et stykke med mørk klangbunn av Manuel de Falla. Skal også spile en Sonate for gitar av Joaquin Turina med impresjonistisk flamencokarakter, sier Vårlid, som gleder seg til konserten og er glad for å få spille for sitt hjemmepublikum.