Politikk

Kriseminister uten tid å miste

Ingvil Smines Tybring-Gjedde tar sitt nye ansvar som samfunnssikkerhetsminister på høyeste alvor – og har ikke tenkt å la klokken gå fra henne på veien. – Ansvaret jeg er gitt i denne rollen, er ekstremt viktig for landet vårt.

Bilde 1 av 2

– Dette er første mandagen min som statsråd, slår Ingvil Smines Tybring-Gjedde fast. Hun ser såre fornøyd ut der hun sitter på den andre siden av møtebordet i sitt nye kontor i Justisdepartementet. Lyshåret og blid og kledd i en signalrød «power suit»-drakt av den typen statsrådsdamer bruker på pressekonferanser når de skal oppvise entusiasme for en ny, men forsinket stortingsmelding som kanskje er litt kjedelig. Senere får vi for øvrig vite at den knallrøde drakten hennes er kjøpt brukt på Finn.no. («Finn er mitt favorittnettsted. Jeg kjøper alle klærne mine der, kåper og jakker og hansker og alt. Jeg liker å gjøre en god deal!»).

Senere i dette intervjuet får vi også vite hvordan Ingvil Smines Tybring-Gjedde som ung alenemor drøyde kjøttdeigen når hun skulle lage kjøttkaker til sitt eneste barn («man har puffet ris i deigen, det smaker også veldig godt. Jeg var fattig, skjønner du»). Fra før har vi også hørt at hun er gammel idrettsjente og i sin tid en dyktig klatrer, og at hun på 80-tallet underviste norske soldater i «ferdsel i bratt lende».

Saken fortsetter under bildet

– Jeg blir ikke sliten av å bli spurt om mannen min. Men jeg tenker at vi er to forskjellige personer, med to forskjellige oppgaver, sier Ingvil Smines Tybring-Gjedde (53) om mannen – og partifellen – Christian.

Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Foto: Siri Øverland Eriksen

Vi vet at hun har jobbet mange år i oljebransjen, og vi har også lest historien om henne og Kinas mektige president, Xi Jinping. En gang på 70-tallet var Xi Jinping med i en delegasjon av unge diplomater som fikk komme på besøk til «et helt vanlig arbeiderklassehjem» på Tveita i Oslo. Der bodde den 13 år gamle Ingvil Smines i en blokkleilighet med mor, far og bror. Mange år senere – i fjor, faktisk – traff hun Xi Jinping igjen. Da var hun blitt omreisende statssekretær i Olje- og energidepartementet. Hun var med i kongeparets følge, han var blitt president i Kina.

Smått utrolig historie, men på en annen side: I dette intervjuet får vi også vite at en klassekamerat av henne fra Tveita senere ble gift med selveste Pat Sharp fra Sky Channel. Og at hun en gang havnet ved siden av Kevin Costner på en oljekonferanse i Stavanger. (Mer om dette siden).

Så ja: Selv om Ingvil Smines Tybring-Gjedde kommer fra det mørkeblå, ytterste høyre hjørnet av norsk politikk, gift med den omstridte, islamkritiske Frp-stortingsrepresentanten Christian Tybring-Gjedde som hun jo også er, så er hun – kanskje som en planlagt kontrasteffekt? – altså kledd i knallrødt denne første statsrådmandagen.

Men entusiasmen hun oppviser over å være Norges nye samfunnssikkerhetsminister virker ikke påtatt. Det virker ikke som om hun syns den nyopprettede posten med ansvar for sikkerhet, beredskap, polarområdene og for å forvalte den nye sikkerhetsloven er «litt kjedelig». Tvert imot, så forventningsfull og ivrig virker hun der hun sitter ytterst på stolen, at det er som om hun må bruke alle krefter på å bekjempe en indre trang til å bare kaste seg over sin første sak. Nå med en gang.

Les også: «Erna sa en ting, Frp noe helt annet. Da oppstår det en viss komikk»

– Hva har du fått gjort hittil i dag, da?

Kort taushet.

Så tar hun liksom sats:

– Vet du hva? Nesten alle dagene her går i hverandre. Men jeg tar tak i hver eneste sak fra tidlig om morgenen av. Eller, kan jeg starte med helgen?

– Ja?

– Jeg hadde med meg minst fire kilo med papirer hjem fredag ettermiddag, for det er mange saker som fordrer at jeg kan alle sakene veldig godt. Jeg tenkte jeg skulle starte med det overordnede bildet, men jeg havnet veldig fort inn i dype dykk i hvert fagområde, sier hun, ordene triller liksom ut av henne, nesten litt andpustent.

– Jeg begynte som sagt på det overordnede plan, men alt henger jo sammen med alt, ikke sant? Så da jeg kom til kapittel 3, så jeg at her snakker de om noe jeg ikke helt har kontroll over. Så måtte jeg åpne en stortingsmelding, da ... så et strateginotat ... så jeg tror jeg har lest cirka 3.000 sider bare i helgen.

– Oi! Det er jo omtrent like mange sider som et årspensum i historie på universitetet?

– Ja, men det er vel der jeg er nå! Å være statsråd er nesten som å studere, og så har du alle professorene på universitetet til å hjelpe deg til å forstå pensum, sier Tybring-Gjedde, og snakker om embetsverket sitt her i Justisdepartementet når hun snakker om «professorer». Det kommer også fram at hun (bortsett fra en kjapp skitur på morgenen), leste dokumenter hele søndagen til omtrent midnatt, sov, før hun sto opp klokka seks i dag tidlig for å lese videre.

– Det første jeg gjorde her i morges, var å løpe ned til den ene fagavdelingen, for jeg hadde noen spørsmål. Jeg fikk svar på alle de spørsmålene jeg hadde notert i margen. Så det var starten på dagen min i dag ...

Les også: – Norske kvinner er først og fremst mødre (DA+)

Hun smiler fornøyd. Så tar hun sats igjen:

– Det ansvaret som jeg er gitt i denne rollen, er ekstremt viktig for landet vårt. Så jeg må komme meg opp og stå med en eneste gang, understreker hun, og legger for sikkerhets skyld til:

– Vi har ikke noen tid å miste!

«Grundig». «Utrolig strukturert». «Alltid forberedt». «Målbevisst». Dette er ord folk som kjenner henne godt fra jobb og privatliv bruker for å beskrive den nye samfunnssikkerhetsministeren. Ja, selv som 12-årig idrettsjente i BUL var hun visstnok «alltid så skikkelig og ordentlig». Hun vokste opp i denne blokkleiligheten på Tveita der forventningen om at hun og broren skulle «bli til noe» satt i veggene.

Moren var norsklærer, og lærte ungene å snakke «pent».

– Hjemme lærte vi å si «sten» i stedet for «stein», «må ikke» i stedet for «må`kke». På Tveita sa man jo «må`kke», «bø`kke», «bann-an» og «app-elsin». Men det gjorde ikke vi! Vi var ... ja, broren min ble ansett som litt kulere enn meg, da, men vi ble litt mobbet for det. Jeg var litt sånn mobbeoffer. Jeg kom i de arva gutteklærne til broren min, og snakket pent. Jeg var annerledes. Og jeg var ikke kul.

– Var det egentlig noen av oss som var kule på skolen, da?

– Haha, det kan du kanskje si, men ei jente i klassen min, hun giftet seg seinere med selveste, hva er det han heter igjen, jo, Pat Sharp! Han på Sky Channel på 80-tallet. Så det var virkelig de som var mye kulere enn meg. Men broren min, han tok meg i forsvar. «Det der er søstra mi, bare ligg unna». Han var av den gode, gamle sorten storebrødre som du leser om i koselige barnebøker, stor og trygg. Foreldrene våre var strenge og pusha oss, «dette må du tåle», «du må lese, du må bli flink». Han ble også pusha, men greide å le av ting jeg ble oppgitt over, han hadde en sånn god latter, forteller Tybring-Gjedde.

– Det var så strengt hjemme. Jeg hadde det bra, jeg var elsket og alt det, men det var strengt. Det var nok fordi foreldrene mine ville ha oss opp og fram. Broren min kunne le litt, men jeg kom i opposisjon. «Det der tror jeg ikke noe på». «Dette vil jeg finne ut av selv». Dette skapte et bra fundament i meg. Jeg liker fortsatt ikke å bli fortalt hvordan ting er. Jeg vil sette meg inn i ting. Jeg vil forstå. Det er derfor jeg leser alle disse dokumentene ...

Les også: Knut Arild Hareide: – Hvis jeg hadde vunnet? Da hadde alt sett annerledes ut (DA+)

Samfunnssikkerhetsministeren greier ikke å holde seg, men må ta en liten urolig runde rundt pulten sin for å vise oss haugene med dokumenter og sakspapirer.

– Svalbard, IKT, kriseberedskap, risikohåndtering ... skredsituasjonen i Longyearbyen. Jeg må skjønne dette! Jeg må skjønne det og tro på det, for å kunne stå i det. Det tror jeg at jeg lærte hjemme. Noen ganger lærer du hvordan det skal være. Noen ganger lærer du at det skal ikke være sånn.

I et intervju fortalte Ingvil Smines Tybring-Gjedde at faren hennes var en «kontorsjef uten humor».

– Det hørtes da veldig trist ut?

– Ja, det stemmer det. Han hadde ikke humoristisk sans, sier hun rolig.

– Det er ikke ment negativt, det er fakta! Men han var en veldig god far, og jeg har alltid vært pappas jente. Vi var begge veldig fysisk aktive typer, sier Tybring-Gjedde, og begynner å fortelle om familiens hytte på den idylliske Helgøya, vakkert plassert i Mjøsa. Faren forvandlet «et falleferdig skur» til en kjær familiehytte, og ettersom moren hadde lang lærerferie, var ungene der minst to måneder hver sommer. De bygde hytte i skogen, lærte å seile i en gammel jolle, fisket, satte garn og sløyde. Ingvil lekte med ungene fra gårdene i nærheten, og drømte om å bli bonde.

– Jeg føler det nesten som om jeg har vokst opp på gård, og jeg følte meg alltid mye mer hjemme på Helgøya enn jeg noen gang gjorde det på Tveita, sier Tybring-Gjedde, som forteller at hun første året etter videregående jobbet på en bondegård i Marnardal på Sørlandet. Der bodde hun på en liten hybel over fjøset, melket kyr, hogde tømmer og ble en kløpper til å lage ost og karamellpudding av råmelk. Hun fikk nemlig så mye råmelk og kålrot hun ville gratis hos bonden.

– Det var et år jeg spiste mye kålrot og melkeprodukter! Og jeg slet meg nesten helt ut, og etterpå ville jeg ikke bli bonde likevel.

Les også: Frp beholder sju og Venstre sine tre statsråder

Etter året i Marnardal begynte Ingvil Smines Tybring-Gjeddes noe underlige utdannings- og yrkeskarriere som altså til slutt endte ved Kongens bord. Hun jobbet som kursleder og klatrer i Forsvaret, utdannet seg til NDT-tekniker i Danmark og på BI i Stavanger i Stavanger og arbeidet mange år i oljebransjen der. Det var da hun studerte på BI og jobbet ved siden av (uten studielån) at hun drev og spedde ut kjøttdeigen med puffet ris for å lage kjøttkaker til sitt eneste barn, en sønn. Hun hadde så dårlig råd at hun framskyndet pottetreningen fordi det var så dyrt med bleier. Hun kjøpte daggammelt brød på tilbud og klarte seg med lite, med den nøkternheten hun hadde lært hjemme.

– Jeg lærte som barn at vi ikke skulle sløse med noe. Jeg har det sånn ennå, jeg får dårlig samvittighet når jeg kjøper noe som er dyrt. Det er nok derfor jeg handler nesten ALT på Finn.no!

Ingvil Smines Tybring-Gjedde giftet seg ung og skilte seg tidlig fra sin første mann. Hennes noe konservative mormor, opprinnelig fra Tysfjord i Nordland, var den som sørget for å betale for at begge hennes barnebarn på Tveita fikk gå på det private Kristelig Gymnasium (KG). Hun var ikke blid da datterdatteren skilte seg. Det var nederlag.

– Hun sa til broren min: «Å, nå skal Ingvil skille seg, det er så skrekkelig. Jeg som trodde hun hadde skjønt hvordan hun skulle leve livet sitt». Da sa broren min: «Men mormor, tenk hvordan det hadde vært hvis hun ikke hadde gått på KG!»

Ministeren ler støyende.

– Da hadde jeg sikkert gjort noe enda verre enn å bli skilt, liksom, hahaha!

Det var for øvrig på KG hun første gang møtte en ung Christian Tybring-Gjedde. De to tenåringene var forelsket og ble kjærester, men gikk hver sin vei da han reiste til USA for å studere. Hun var gift for andre gang og hadde fått en sønn da de møttes igjen midt på 2000-tallet - og ble forelsket i hverandre på nytt. Begge skilte seg, og siden har det vært dem.

Les også: Disse ektefellene går helt til topps i regjeringen

Det er først nå, på 2000-tallet, at hun blir aktiv i politikken og melder seg inn i mannens parti, Frp.

– Jeg trodde jeg bare var samfunnsengasjert. Så viste det seg at jeg var politisk engasjert, også! sier Tybring-Gjedde. I 2009 blir hun nestleder i Frogner Frp. Senere blir hun leder der, og i 2011 er hun nestleder i valgkampanjen for Oslo Frp. Det valget endte dårlig. Det var en mismodig gjeng som satt på den valgvaken. Det er også nå hun første gang får kjenne på at det koster noe å være kona til en omstridt politiker som Christian Tybring-Gjedde.

Våren 2011 kom han med sin berømte og utskjelte, islam- og Ap-kritiske Aftenposten-kronikk «Drøm fra Disneyland». Etter terrorangrepene 22. juli 2011 var det de som mente Tybring-Gjeddes retorikk lignet den massemorderen Anders Behring Breivik brukte i sitt manifest. Tybring-Gjedde ble drapstruet, sykemeldt og fikk politibeskyttelse. Da står Ingvil Smines Tybring-Gjedde også fram som «kona til». I en inntrengende appell på Dagsrevyen i desember 2011 ber hun om at mannen må få være i fred, og forteller at det er en belastning for dem begge å leve i frykt. «Slutt med det!» sa hun direkte inn i kamera til de som kom med trusler. «Det er farlig!»

Det neste alvorlige «kona til»-øyeblikket kom da det ble kjent at hun sammen med sin mann deltok i en middag der man planla å starte det innvandringskritiske partiet Alliansen. Men paret hevdet at de dro hjem så snart de forsto hva det dreide seg om. Det tredje øyeblikket kom da hun og mannen, i likhet med statsrådskollegaen i Justisdepartementet, Tor Mikkel Wara, fikk hjemmet snikfilmet av Black Box-teateret. Bildene ble brukt i forestillingen «Ways of Seeing» i fjor høst. «Når hjemmet mitt eksponeres i en teateroppsetning, hvor vi henges ut som rasister og for å skape et rasistisk samfunn, så må grensen være nådd», sa hun opprørt til det islamkritiske nettstedet Human Rights Service (HRS). «Jeg er redd», sa hun også, Wara ble som kjent utsatt for et angrep på sitt hjem en tid etterpå.

Men som politiker på egen kjøl har Ingvil Smines Tybring-Gjedde ikke markert seg sterkt i innvandringsspørsmål. I snart tre år har hun vært statssekretær i Olje- og energidepartementet, og det mest islamkritiske hun foretok seg der var nok at hun på reiser til muslimske oljeland nektet å dekke til håret, og insisterte på at menn måtte ta henne i hånden. Hun flagget også sitt liberale syn på homofili ved å demonstrativt vise fram den regnbuefargede nøkkelholderen hun hadde rundt halsen. Av en homofil venn i partiet får hun kred for at Frp de siste årene har kommet mer på banen i Pride-sammenheng.

Hun innrømmer at det har kostet å være «kona til».

– Men det er uvesentlig for den rollen jeg har nå. Jeg vil bli vurdert ut fra hva jeg står for og hva jeg gjør. Men jeg er stolt av mannen min, jeg! Han er en hyggelig fyr. Jeg elsker ham!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Men mange lurer nok veldig på om du er på linje med ham politisk?

– Christian og jeg kommer fra samme parti. Vi har jo begge utgangspunktet vårt i Frp. Men det er jo mange deler av Frp, og det er et stort, skal vi si, politisk «område». Jeg sitter her nå som samfunnssikkerhetsminister, og jeg står støtt på den plattformen som den nye firepartiregjeringen på ikke-sosialistisk side står for. Og jeg vil være statsråd for hele landet vårt. Alle skal føle seg trygge på det.

– Syns du er slitsomt å alltid bli spurt om mannen din?

– Jeg blir ikke sliten av det. Men jeg tenker at vi er to forskjellige personer, med to forskjellige oppgaver.

– Men om han kommer med uttalelser i kampens hete – han har en mye friere rolle enn du har – og journalistene sier: «Se hva mannen din har sagt nå?»

– Jeg tenker ikke så mye på det. Det er mange på Stortinget som er uenige i denne regjeringens politikk, også internt i regjeringspartiene. Jeg tenker at det er medienes rolle å utfordre makta, og det må vi tåle. Jeg tror veldig sterkt på meningsbrytning og at man snakker sammen på en ordentlig måte. Vi kan godt bli sinna, men vi må ikke true hverandre! Vi voksne har et ansvar for barna våre, at vi viser at vi kan oppføre oss ordentlig i det offentlig rom.

Tybring-Gjedde sier så at hun måtte ha litt betenkningstid før hun sa ja til statsminister Erna Solbergs statsrådtilbud. Selv om hun har vært en del av regjeringsapparatet i snart tre år, tenkte hun på at det å være en profilert statsråd er en stor inngripen i privatlivet. Hennes aller nærmeste familie består nå av mannen Christian, moren på 83 år, og den voksne sønnen, som studerer på BI. De er også en moderne familie med mine-dine-våre barn, og så har de en høyt elsket hund som fikk valper i fjor sommer, som Tybring-Gjedde med tungt hjerte måtte sende fra seg. (I høst arrangerte hun valpetreff med de nye eierne så hun kunne se selv at alle hadde det bra). Faren, han som ikke hadde humor, døde for snart tre år siden, og fikk ikke oppleve at datteren ble statssekretær eller statsråd.

– Men moren min ble så stolt at hun begynte å gråte, sier Tybring-Gjedde.

Les også: Raymond Johansen slakter Høyres tunnelforslag

Heller ikke storebroren hennes fikk oppleve at hun ble statsråd. Sommeren for to år siden døde han av kreft i spiserøret, bare 53 år gammel. Søsteren satt ved siden av sykesengen den natten han døde. Om morgenen passerte hun, mannen og sønnen Majorstukrysset på vei hjem. Der så hun til sin overraskelse at livet gikk sin gang. Folk krysset gater, hoppet inn på trikker og hastet av gårde som vanlig.

– Jeg tenkte mye på dette i begravelsen hans. Hvordan kan folk bare fortsette livet slik, nå som broren min er død? Det var jo broren min, han som alltid passet på meg, sier Tybring-Gjedde, som forteller at hun da tenkte på W. H. Audens dikt «Funeral Blues», lest opp i filmen «Fire bryllup og en begravelse».

– Du vet, «stop all the clocks, cut off the telephone!» La fuglene slutte å synge, han er jo død! Man skjønner det ikke. Uff, jeg grøsser når jeg tenker på det nå.

Men også her i Justisdepartementet går livet videre. Samfunnssikkerhetsministeren skal i møte, og etter det venter sikkert enda flere dokumenter. Det er på vei ut for å ta bilde at Ingvil Smines Tybring-Gjedde forteller om den røde drakten sin fra Finn, og om hvordan hun en gang havnet ved siden av en av sine favorittskuespillere, Kevin Costner.

– Jeg har møtt Kevin Costner i levendes live! Han startet et selskap som drev med oljeberedskap. Da jobbet jeg for Innovasjon Norge, og var ansvarlig for olje- og gassinvesteringer. Det var under oljemessen i Stavanger, og så skulle vi ha et møte. Der skulle hans selskap også være representert. Så kom Kevin Costner selv inn, det var det ingen som trodde! Og da havnet han jaggu ved siden av meg, han sa til meg: «Vil du sette deg ned her?» Jeg sa: «Vil ikke dere gutta sitte sammen?», og da sa han: «No, no, I insist!» Og da slang jeg rumpa mi ned.

Saken fortsetter under bildet


US actor Kevin Costner(L) and actress Robin Wright Penn(R) arrive for the premiere of their new film "Message in A Bottle" 08 February in Los Angeles, CA. Costner and Wright Penn co-star in the romantic drama about a man living in solitude who rediscovers love. The film is directed by Luis Mandoki. AFP PHOTO  Vince BUCCI

Skuespiller Kevin Costner, her på premieren av «Flaskeposten» i 1999. Foto: Vince Bucci/AFP/NTB scanpix

Fem favoritter

Musikk: Gitarkameratene, Maria H. Mittet,Hekla Stålstrenga, nordnorske viser.

Film: «Flaskeposten» (1999) med Kevin Costner.

Bok: «Aftenlandet» av Ole Asbjørn Ness.

Mat: Jeg liker desserter best! Kan gjerne si karamellpudding.

Sted: Skogen. Føler meg tryggest der.

Mer fra Dagsavisen