Nyheter

– Krig snur opp ned på alt

Alt er verre for kvinner når krigen rammer. Men krig kan også snu opp ned på gamle strukturer, sier Zaina Erhaim fra Syria.

– Zaina betyr pen på arabisk. Og pen er det viktigste du kan være som kvinne, det er din viktigste egenskap, sier Zaina Erhaim.

Hun vokste opp i konservative Idlib, nord i Syria, og gikk i opposisjon allerede som 15-åring, da hun nektet å ta på seg hodesjal. Da hun bestemte seg for å studere journalistikk – et typisk maskulint yrke i Syria – fryktet familien at ingen mann noen gang ville gifte seg med henne. (De tok feil, hun er nå gift for andre gang.) Da Erhaim først tok til gatene under opprøret i Syria, starten på det som skulle bli en ni år lang borgerkrig, fikk hun beskjed om å holde seg hjemme. Gatene og det offentlige rom, tilhørte menn. Hun nektet. Da hun startet opplæring i journalistikk i hjembyen under krigen, insisterte hun på å lære opp både kvinner og menn. Krigen som har lagt Syria i grus, har også rykket ved noen eldgamle tradisjoner. Det gir mer rom for kvinner, sier Zaina Erhaim.

– Det å ta plass som kvinne, er en motstandshandling, sier Zaina Erhaim til Dagsavisen.

Les også reportasjen: Syriske flyktninger tyr til kunsten: – Jeg vil gi folk håp (+)

Ingen fred uten kvinner

De kommer fra ulike land, Azadeh Pourzand fra Iran, Yasmin Al-Nadheri og Zaina Erhaim fra Syria. Men på mange måter kjemper de den samme kampen. Om å bli sett, bli hørt, om å kunne gå på gata, tjene egne penger og bli beskyttet av et ikke-diskriminerende lovverk.

– Vi har mange av de samme hindringene. Vi kan lære av hverandres situasjon – og av hverandres feil, sier Yasmin Al-Nadheri fra Jemen.

– Vi er alle høylytte kvinner i en region som ikke helt klarer å håndtere det. Å møte andre som vet hva du går gjennom er en uvurderlig støtte, det er som en hånd du ikke kan klappe uten, sier hun.

Yasmin Al-Nadheri fra Jemen ble så lei av mangelen på kvinner i fredsprosessen at hun har bestemt seg for å danne en kvinnedelegasjon på egen hånd. Den brutale krigen i Jemen har pågått i fire år og har uløst det FN beskriver som den verste humanitære krisen i vår tid. I rundene med fredsforhandlinger i Genève har ikke kvinner fått noen formell plass, sier Al-Nadheri.

– De nekter å lytte til oss. Men det blir ingen fred uten kvinner. I Jemen foregår det mye fredsarbeid på lokalt nivå, og det er kvinner som leder dette. Men vi må også bli inkludert i den formelle fredsprosessen, sier Al-Nadheri.

Les også: Trumps Syria-retrett sender sjokkbølger gjennom Midtøsten (+)

Evig kamp

«Standhaftighet.» Det er ordet som best oppsummer et liv i kamp for kvinners rettigheter i en region preget av undertrykkelse, sier Azadeh Pourzand fra Iran.

Hun er datter av den kjente menneskerettighetsaktivisten Mehrangiz Kar. Store deler av barndommen satt foreldrene i fengsel i Iran. I 2011 tok faren, som da satt i husarrest, sitt eget liv.

– Som barn av politiske fanger, er du et vitne. Og det er nesten umulig ikke å bli aktivist selv, sier Pourzand, som i dag bor i USA og driver stiftelsen Siamak Pourzand.

Å kjempe kvinners sak i det mannsdominerte Midtøsten er fryktelig slitsomt, sier Pourzand.

– Det tømmer en for krefter. For hver bitte lille seier, kommer det et tilbakeslag. For hvert steg fram, går det et tilbake. Men vi kan aldri gi opp. Det er ikke et alternativ.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lytt til oss!

Hva kan vi gjøre for å hjelpe disse kvinnene?

– Lytt til oss, vis at vi blir lyttet til, inkluder oss og gi forfulgte kvinner og menn mulighet til å søke tilflukt og ta utdanning, sier Yasmin Al-Nadheri.

– Når vi får snakke her, ser mennesker i vår region at vår stemme betyr noe, sier Pourzand.

Zaina Erhaim nikker.

– FN og Vesten hyller ytringsfrihet. Flott. Det gjør jeg og. Vi oppfordres til å heve stemmen. Men da må det internasjonale samfunnet også følge opp, sier Erhaim.

Etter terrorangrepene mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015, der 12 mennesker ble drept, viste Erhaim sin støtte til ofrene og til ytringsfrihet: Bildet av henne, med en plakat med «Je suis Charlie» fra gata i Idlib i Syria ble delt verden rundt. I det konservative og opprørskontrollerte Idlib, var det ikke populært. Hun lever i dag i eksil i London.

– Hva slags støtte fikk jeg i Vesten for det? Første gang jeg besøkte Norge, fikk jeg et fem dagers visum. Fem dager! Da jeg reiste til Storbritannia, tok de fra meg passet mitt.

Oslo Women's Rights Initiative: 

* Zaina Erham: Syrisk journalist og leder som har lært opp hundrevis av syriske borgerjournalister for å vise den menneskelige siden av krigen, som neste uke går inn i sitt niende år.

* Yasmin Al-Nadheri: Jemensk fredsaktivist og utviklingsekspert, leder av organisasjonen Peace Track, for lokalt fredsarbeid i Jemen.

* Azadeh Pourzand: Iransk menneskerettighetsekspert. Leder stiftelsen Siamak Pourzand, for ytringsfrihet for journalister, kunstnere og aktivister.

Mer fra Dagsavisen