SV-politiker Eirik Faret Sakariassen skriver om eldreomsorg i dagens kronikk.

«Kontroll er bra – tillit er billigere!»

I dagens kronikk skriver Eirik Faret Sakariassen (SV) om hverdagen i eldreomsorgen, en hverdag han mener veldig ofte preges av hastverk.

Hvordan vil du ha det når du trenger pleie? Er det OK med pleiere som ikke har tid og tillit nok til å gi deg den hjelpen du fortjener? Nei, sier vi i SV. Derfor vil vi gjennomføre en tillitsreform!

Stavanger SV har vært i København, og lært enda mer om tillitsreformen Sunndheds- og omsorgsborgermester Ninna Thomsen (SF) har gjennomført. Der har vi også konkretisert hva en tillitsreform vil bety og inneholde i Stavanger.

Det er ikke et mål at dette skal være en reform som går tilbake til slik eldreomsorgen var organisert før. Vi skal sammen med ansatte og borgere skape noe nytt. Vi må finne en ny balanse mellom kontroll og tillit. Det skal selvsagt være medisinsk rapportering, som i dag, men mye unødvendig byråkrati kan reduseres og fjernes.

SVs mål er at denne reformen iverksettes i hele kommunen, men er villige til å starte som prøveprosjekt i to bydeler (Storhaug/Hundvåg og Hillevåg)

Selv om man ikke i Stavangers hjemmebaserte tjenester direkte opererer med stoppeklokker, må ansatte melde avvik dersom man bruker for lang tid hos borgerne. Hverdagen i eldreomsorgen er veldig ofte hastverk. Bruker hjemmesykepleierne «for mye tid» på omsorg må de forklare seg for byråkratene etterpå. Men også på sykehjemmene finnes stoppeklokken i praksis, ofte er bemanningen så lav at pleierne må løpe mellom rommene. Resultatet er ensomhet, noen ganger omsorgssvikt. Tiden for tidsvedtak er over, om SV får bestemme.

Selv om vi ikke ønsker tidsvedtak, skal borgernes støttebehov inndeles i fire kategorier, som også gir noen rammer for tidsbruk og støtteomfanget, men allikevel gir ansatte rom til å bruke eget faglige skjønn. Kategoriene er som følger:

1. Lette begrensninger

2. Moderate begrensninger

3. Store begrensninger

4. Totale begrensninger

Basert på dette kan den enkelte enhet praktisk dele vaktens arbeidsoppgaver blant ansatte.

Bestiller-utfører-modellen bidrar etter vår mening til økt byråkrati, og tar ressurser fra tjenestene borgerne skal få. Derfor ønsker vi å fjerne dagens modell, og erstatte den med økte rammetilskudd og kategorivedtak. Alt tyder på at pleierne kan bruke sin faglige kompetanse til å vurdere omsorgsbehovet hos den enkelte, og at vedtakene kan fattes i enhetene selv, framfor at de skal fattes av et bestillerkontor. Det vil innebære å legge ned dagens bestillerkontor, og tilføre ressursene til bydelenes hjemmebaserte tjenester. Det er viktig å presisere: ingen skal miste jobben som følge av denne reformen, men noen ansatte vil få nye oppgaver

ABI-systemet er heldigvis noe begrenset det siste året, men ansatte melder stadig til SV om et system som ikke spiller på lag med verken ansatte eller borgere. Det er ønskelig å erstatte ABI med økte rammetilskudd. Det kan også vurderes en sentral pott man kan omdisponere om noen enheter får borgere med så store begrensninger at de trenger ekstra tilskudd. Også her ønsker vi kategorivedtak

Ensomhet er et av de problemene mange eldre opplever. Noen mener kanskje ikke det er det offentliges oppgave å bidra til redusert ensomhet, men det er bidragende til dårligere mental og fysisk helse for mange. Derfor er det god forebygging i å motvirke ensomhet. Men viktigst, det er riktig å motvirke ensomhet fordi det øker livskvaliteten.

Et klippekort vil tilbys de svakeste stilte borgerne som ennå bor hjemme. Tilbudet er at de per klipp får en halvtime de kan disponere slik de ønsker i uken. Totalt kan borgeren samle fire klipp (2 timer) som de kan bruke slik de selv ønsker (gå tur, spille sjakk, besøke gravlunden, husvask, handling, se i fotoalbum et cetera) Det vil være en frihetsreform mot ensomhet.

Det vil være et mål å øke grunnbemanningen på sykehjemmene gjennom perioden. Vi anerkjenner at kommunens økonomi er anstrengt, men ved å redusere kostnadene knyttet til byråkrati kan vi bruke mer på tjenestetilbudet.

Det er gjennom årene vedtatt mange politiske mål for eldreomsorgen. Disse vil vi grundig og helhetlig gjennomgå, med mål om å redusere antallet politiske målsettinger for eldreomsorgen, og heller konsentrere innsatsen mot få, men viktige områder

I København har de spart penger og økt tilfredsheten blant ansatte og borgere. Vi har stor tro på at de samme resultatene kan oppnås her. Målet med denne reformen er ikke å spare penger, derfor vil eventuelle innsparinger går til kvalitetshevende tiltak innenfor sektoren.

København kommune sparte 10 millioner kroner på å avvikle bestiller-utfører-modellen, og sparte store summer på andre av de tiltakende vi også har skissert. Målet er å skape en mer fleksibel offentlig sektor, og større valgfrihet innenfor det offentlige – framfor at tjenester privatiseres eller at de med rikdom velger seg ut av det offentlige. Vårt mål er at de offentlige helsetjenestene skal være av så høy kvalitet at det er det foretrukne valget.