Konkurranse for alle penga

Rundt 80 prosent av norske kommuner har satt ut tjenester på anbud. Men trenden kan være i ferd med å snu.

 

«Konkurranseutsetting». «Valgfrihet». «Sette ut på anbud». Trendy barn har mange navn, og det har utvilsomt vært en trend i Kommune-Norge å sette en eller flere tjenester ut på anbud, slik at private aktører utfører tjenesten på vegne av kommunen.

Andelen av kommuner som hadde konkurranseutsatt en eller flere tjenester, økte fra 54 prosent i 2004 til 81 prosent i 2016, ifølge en nylig publisert artikkel av OsloMet-professor Åge Johnsen.

Men like interessant er følgende tendens: I 2012 hadde 82,1 prosent av norske kommuner konkurranseutsatt minst en offentlig tjeneste. Det har med andre ord vært en nedgang fra 2012 til 2016.

Les også: Vil privatisere søpla igjen (Dagsavisen+)

Gode, dårlige erfaringer

Det kan virke paradoksalt at denne milde nedgangen i konkurranseutsetting har funnet sted under en blåblå regjering – da høyresidens svar gjerne er «privatiser!» eller «konkurranseutsett!», uavhengig av spørsmålet.

Men dette har lite med regjeringen å gjøre, mener Mette Nord, leder i Fagforbundet. Regjeringen kan gjøre overordnede strukturelle grep, men det er i kommunene det store slaget om konkurranseutsetting står, sier hun.

– Det vesentlige er hvem som styrer i kommunene. Med et stort flertall rødgrønne kommuner ser vi en tydelig nedgang i konkurranseutsettingen, sier Nord.

Etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 fikk Ap, Sp og SV, de rødgrønne partiene, til sammen 300 ordførere. Det er avgjørende for å unngå ytterligere privatiseringer av offentlige tjenester at valget til høsten gir et minst like godt resultat, mener Nord.

– Jeg tror det er to årsaker til at trenden har snudd. Den ene er at vi har et flertall rødgrønne kommuner. Den andre at vi nå har fått gode, eller riktigere: dårlige, erfaringer med konkurranseutsetting og hva det faktisk fører til, sier hun.

Vi har sett hvor sårbare kommunene blir når viktig infrastruktur settes ut på anbud, sier Mette Nord.

– Rødgrønne kommuner er en brannmur mot høyresidas iver etter å konkurranseutsette tjenestene, legger hun til.

Renovasjonsskandalene

En av tjenestene som har blitt hyppigst konkurranseutsatt siden trenden kom med full fart på 1990-tallet, er renovasjon – søppelhenting, på mer populært norsk.

Konkurranseutsetting av kommunal renovasjon økte fra 32 prosent i 2004 til 41 prosent i 2012, ifølge tall fra KOSTRA. I en felles rapport fra de nordiske konkurransetilsynene fra 2016 ble det foreslått at alle kommuner burde bruke anbudskonkurranse i sektoren for å sjekke om private kan tilby bedre og billigere løsninger.

Men så kom skandalene. I 2015 ga det avgående borgerlige byrådet i Oslo, som en av sine siste handlinger før det rødgrønne byrådet tok over, ansvaret for all renovasjon i byen til private Veireno. Veireno startet arbeidet i oktober 2016. De neste månedene ble preget av søppelkaos og renovatører som jobbet ulovlig mye for å rekke over alle husstander. I februar 2017, etter fire kaotiske måneder, var Veireno konkurs.

Samme år, på høsten, ble RenoNorden AS, som hadde kontrakt med mer enn hundre norske kommuner, slått konkurs.

Les også: Slik vil Saida Begum endre Oslo

Rekommunaliseringstrend

Oslo kommune rekommunaliserte renovasjonstjenesten etter Veireno-skandalen.

Pr. november 2018 hadde 87 av kommunene som ble rammet av konkursene i Veireno og RenoNorden gjort som Oslo, viser en oversikt i Fagbladet. 39 av kommunene driver tjenesten kommunalt mens de vurderer framtida, bare 31 har valgt å sette den ut på nytt anbud.

Oslo Høyre står på sitt

Som for å bevise Mette Nords tese om at det ideologiske slaget står i kommunene, gikk Oslo Høyre inn for å konkurranseutsette renovasjonen i sitt alternative budsjett for neste år.

Tilsynelatende upåvirket av kaoset med Veireno mener Høyre kommunens innbyggere vil spare 48 millioner på å sette tjenesten ut på anbud igjen. Fagbladet har regnet ut at det innebærer en besparelse på mindre enn 12 kroner i måneden for den enkelte husstanden.

Siden renovasjon er en gebyrfinansiert tjeneste, har ikke kommunen lov til å tjene penger på feltet. De 48 millionene Høyre mener vil spares på en ny anbudsrunde kan derfor bare brukes til å redusere renovasjonsgebyret.

Øystein Sundelin, finanspolitisk talsmann i Oslo Høyre, forklarer forslaget på denne måten til Fagbladet:

– Vi mener at renovasjon er egnet for konkurranse, slik det var i mange år under forskjellige flertall, sier han, og viser til at Oslo har konkurranseutsatt renovasjon siden 1992.

Han mener at lærdommene fra Veireno-skandalen gjør at Oslo stiller mer forberedt til en ny runde med konkurranseutsetting:

– Vi har fersk kunnskap om forrige konkurranse, som skal sikre en helt annen situasjon neste gang dette går på anbud, sier Sundelin til Fagbladet.

– Gir ingen kontinuitet

Mette Nord er «nesten imponert over standhaftigheten til Oslo Høyre», sier hun. Men hun ler ikke, for konkurranseutsetting er skadelig, mener hun.

En åpenbar – og meget alvorlig – ting er at de ansatte får dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Nord peker også på at nye anbudsrunder hvert femte år, slik Oslo organiserte konkurranseutsettingen av renovasjon, gjør det vanskelig å bygge kompetanse over tid.

– Hvert femte år blir arbeidskollektiv brutt. Slikt blir det ingen kontinuitet av. Det blir vanskelig å tenke langsiktig i disse tjenestene, som er i endring hele tida. For å ta et eksempel: I stedet for en langsiktig oppjustering av maskinparken med små endringer over en tiårsperiode, må det gjøres store endringer hvert femte år, sier hun.

Det er dyrt og bortkastet, mener Mette Nord. Samtidig viser hun til en DeFacto-rapport fra 2016, som viser at det slett ikke blir billigere tjenester av konkurranseutsetting i renovasjonsbransjen.

– Ingen tjener på konkurranseutsetting – bortsett fra de veldig få som tjener veldig mye på det. Altså eierne, sier Mette Nord.

 

Konkurranseutsetting i kommunene

* 81 prosent av norske kommuner har konkurranseutsatt en eller flere tjenester (pr. 2016), ifølge en nylig publisert artikkel.

* Det innebærer en nedgang i anbudsutsatte tjenester fra 2012, da 82,1 prosent av kommunene hadde konkurranseutsatt minst en tjeneste.

* Konkurranseutsetting betyr at offentlige tjenester utlyses i en anbudskonkurranse slik at andre aktører – private, ideelle organisasjoner, kommersielle aktører – konkurrerer om driften av tjenestene.

* Tjenestene som oftest konkurranseutsettes er drift og vedlikehold av veier, og renovasjon. Barnehager og pleie- og omsorg er primært konkurranseutsatt i få, men store kommuner.

* Et stort flertall av kommunene som ble rammet av «søppelskandalene» i 2017 har valgt å rekommunalisere tjenestene, ifølge Fagbladet. 87 av 140 berørte kommuner har rekommunalisert, 39 har ennå ikke fattet beslutning. Bare 31 har valgt nye anbudsrunder.