Det lå muligens en forventning om «nå blir det sjau igjen» etter at lokallagets gruppeleder og ordførerkandidat Christian Wedler leide ut en ikke-godkjent leilighet fra 2012 til 2017, og i tillegg har vært daglig leder og styreleder i Stavanger Kamelutleie, som gikk konkurs i midten av desember. Selskapet var driftsselskap for California Republic og Cuba Compagniet.
Den som ventet på et Frp-opprør ventet altså forgjeves. Det ene er at Christian Wedler ikke har reelle motstandere i kampen om listetoppen, slik han hadde i Kari Raustein i 2015. Leif Arne Moi Nilsen ser ut til å trives i rollen som libero, mens lokallagsleder Kristoffer Sivertsen som fersk advokat nok tenker mer jobb enn politikk de neste årene.
Det andre er at Wedlers omtalte feil trolig tilhører «lett å tilgi»-kategorien. Før lokalvalget i 2015 fikk daværende gruppeleder Tore B. Kallevig sine egne mot seg etter å ha tatt opp egne telefonsamtaler uten å informere dem han snakket med. Kallevigs handlinger gikk på tilliten løs i eget parti – der har ikke Wedler vært. At Wedler har tabbet seg ut, er åpenbart. At samme mann med sin bakgrunn som jurist har forutsetninger for å følge bedre med, er like åpenbart.
Fra motsatt hold kan det argumenteres med at Wedler ikke er den eneste som har snublet i utleieregler, og at konkurser i restaurantbransjen skjer hele tiden.
Dessuten er det verken ulovlig eller uvanlig at bystyrepolitikere driver næringsvirksomhet. Å være heltidspolitiker er et verv som er til låns, og de fleste betalte heltidspolitikere sørger for å ha en retrettmulighet.
«Det er oss mot røkla», sa Wedler på nominasjonsmøtet, og tyr til kjent Frp-argumentasjon. Det konfliktfrie møtet og «oss mot alle andre» er et signal om at Frp ser for seg opposisjon i Stavanger. Som rendyrkede opposisjonspolitikere vil Wedler og Moi Nilsen være en særdeles dynamisk duo.