Kommunale boliger tappes for store verdier

Bystyrets flertall (Høyre, Frp, KrF, Venstre, Sp og Pp) bruker leieinntektene fra kommunale boliger også til andre kommunale tiltak enn drift og vedlikehold av boligene. De to siste årene tappet kommunale boliger for rundt 34 millioner kroner årlig. Bare i rent utbytte er det blitt hentet ut over 20 millioner kroner årlig. Pengene fra leieinntekter går til andre kommunale tiltak, i stedet for nødvendig vedlikehold og restaurering av de 2576 kommunale boligene i Stavanger. De går inn i «det store sluket», i bykassen.

– Forringes

– Dette er penger som absolutt burde vært holdt tilbake i det kommunale bolig- og husleiesystemet, brukt til vedlikehold og utvikling, for å hindre at boligmassen forringes år etter år, sier daglig leder i Stavanger Boligbygg KF, Erik T. Hirth, til RA.

Det kommunale foretaket ble opprettet i 2016, og overtok den kommunale boligmassen, verdsatt til 700 millioner kroner, i et lån foretaket skal betale ned i avdrag og renter over 30 år.

Tar ekstra renter

I 2017 ble det tatt ut 21,6 millioner kroner i såkalt utbytte, 23,7 millioner kroner i avdrag og 21,7 millioner kroner i renter. I 2018: 20,4 mill. i utbytte, 22. mill. i avdrag og 21 millioner kroner i renter. Renten er heller ikke markedsrente, men har etter bystyrevedtak et påslag på 2 prosent årlig. Forutsetningene ved eiendomsoverdragelsen av de kommunale boligene til boligselskapet var avdrag over 30 år, og NIBOR-rente – pengemarkedsrente, men i tillegg altså med 2 prosent påslag til bykassen.

– 2 prosent av 700 millioner kroner utgjør 14 millioner kroner i året, påpeker Hirth.

34 mill. de to siste år

Totalt har dermed det kommunale boligforetaket tilført bykassen rundt 34 millioner kroner årlig ekstra de to siste årene, i tillegg til ordinær rente og avdrag.

– Styret i boligselskapet har anbefalt en økning av rammene til vedlikehold, men de har ikke fått gjennomslag i bystyret. For 2019 har bystyret også vedtatt å hente ut 5 millioner kroner ekstra, som må hentes fra salg av kommunale boliger eller på andre måter, sier Hirth.

– Den kommunale boligmassen blir mer og mer svekket år etter år etter år?

– Slike grep kan gjøres som et engangstilfelle, men hvis vi hele tiden tapper boligselskapet for verdier, vil utviklingen for boligmassen bli verre og verre, sier den daglige lederen.

LES OGSÅ: – Et etterslep på en halv milliard kroner

Verre økonomi

Det kommunale foretaket ble i sin tid opprettet nettopp for å få bukt med vedlikeholdsetterslepet.

– Det var forventningene hos oss da KF-et ble opprettet for noen år siden. Samtidig må det sies at Stavanger har hatt betydelig nedgang i økonomien de siste årene. Når kommunen har slitt med å få inn inntekter, har noe blitt justert med penger som burde gått til vedlikehold av boliger, sier Hirth.

For lite til vedlikehold

Styrelederen i Stavanger Boligbygg, Hilde Karlsen, er klar på at selskapet har for lite penger til å vedlikeholde boligmassen.

– Bare for 2019 har vi fått 25 mill. kroner mindre å rutte med til vedlikehold enn vi opprinnelig hadde budsjettert med. 15 millioner kroner til vedlikehold er altfor lite, sier Karlsen (H) til RA.

Bystyrets flertall vedtok å hanke inn et utbytte på 11,4 millioner kroner, i tillegg vil politikerne hente ut 5 millioner kroner til bykassen ved å selge kommunale boliger. I 2020, 2021 og 2022 skal det trekkes inn 6,7 mill. årlig i utbytte til bykassen.

– Vi må bare være ærlige på at vi i styret ikke har fått gjennomslag i kampen om penger i de årlige budsjettrundene, det veies opp mot for eksempel penger til skoler og barnehager, sier Karlsen.

– Og i bystyret sitter bystyremedlem Hilde Karlsen og stemmer ned styreleder Hilde Karlsen?

– Ja, og det gjør også (styrenestleder) Leif Arne Moi Nilsen (Frp), slik blir det noen ganger, sier Karlsen, og peker på at flertallspartienes handlings- og økonomiplan er kompromisser og økonomiske avveininger.

– Bedre oversikt og kontroll

LES OGSÅ: Slik vil politikerne få bukt med etterslepet

Karlsen har uansett tro på KF-modellen.

– KF-et ble opprettet for å ha bedre oversikt og kontroll over inntekter og utgifter, sier Karlsen.

Nå utarbeides det årlige vedlikeholdsplaner, og salg av boliger er en del av strategien.

– Vi er ikke helt kommet dit vi ønsker å være, men vi har systematisert boligene bedre, og har vedtatt å selge boliger med stort vedlikeholdsbehov. Dette er boliger som kan være mer egnet til å være på private hender. Da kan vi igjen kjøpe boliger som er mer egnet, med mindre vedlikeholdsbehov, sier Karlsen.

– Ser behovene bedre

Slik vil politikerne få bukt med etterslepet

Nå skal vedlikeholdsbehovet kartlegges nøyere.

– Mens det før er anslått et etterslep på 500 millioner, får vi nå bedre detaljert oversikt. Når vi får listet opp hvor behovet er størst, kan vi også få fram at hvis rammene blir mindre, blir planlagt vedlikehold på den, den og den enkelte adressene utsatt, sier Karlsen.

Hun peker også på at geografisk plassering er viktig.

– Vi forsøker å spre boligene mer ut i de ulike bydelene.

Fakta: 

Stavanger Boligbygg KF har ansvaret for forvaltning, drift. vedlikehold og utvikling av den kommunale boligmassen.

Selskapet kjøper og selge boliger, og at vi opptrer som byggherre ved oppføring og rehabilitering av boliger i kommunal regi.

Stavanger boligbygg KF stiftet 13. juni 2016. Med dette fikk kommunen ett selskap som kun jobber med boliger.

Ved inngangen av 2016 disponerte kommunen totalt 2 571 boliger, fordelt på 1 792 ordinære kommunalt eide boliger og 779 omsorgsboliger/bofelleskap.

De ble overdratt til selskapet for 700 millioner kroner, som ansvarlig lån.

I etableringsåret 2016 tok bystyret ut 4,7 millioner kroner i utbytte. Avdragene var på  11,8 millioner kroner, og det ble ikke betalt renter. Totalt ble det tilbakeført 16,5 millioner kroner til bykassen, inkludert renter og avdrag.

I 2017 tok bystyret ut 21,6 millioner kroner i utbytte. Avdragene var på 23,7 millioner kroner, og rentene var på 21,7 millioner kroner. Totalt ble det tilbakeført 67 millioner kroner til bykassen.

I 2018 tok bystyret ut 20,4 millioner kroner i utbytte. Avdragene var på 22 millioner kroner, og rentene var på 21 millioner kroner. Totalt ble det tilbakeført 63,4 millioner til bykassen.