Kommentar

Kommentar: Rusomsorg og utopi

Det er mitt håp at debatten om sprøyterom blir startskuddet for en fornyet og forsterket innsats på hele rusfeltet, skriver Inge Takle Mæstad i Stavanger KrF.

Av Inge Takle Mæstad, Stavanger KrF

De siste ukene har det vært en engasjert debatt om sprøyterom i Stavanger. Utgangspunktet er at kommunen har utarbeidet en handlingsplan for å forebygge overdosedødsfall. Det er en god og grundig plan, der de som har laget handlingsplanen selvsagt har sett på erfaringer fra andre kommuner i Norge. Også sprøyterom har vært vurdert som en del av dette, men våre fagfolk kom til at det er et tiltak som vil ha svært begrenset effekt i Stavanger.

Nå har et flertall i formannskapet likevel bedt om en utredning som inkluderer vurdering av sprøyterom. Så den kommer. Det positive med denne debatten er at den har løftet rusomsorgen og ruspolitikken høyt opp på dagsorden. Det synes KrF er fantastisk. Uenighet om sprøyterom må ikke stå i veien for en felles innsats på dette området.

Skal vi lykkes med å få ned overdosedødsfallene, må vi være tidlig på banen og ha en ruspolitikk som er helhetlig. Det handler om;
• tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet.
• et behandlingstilbud som har økt kapasitet og bedre kvalitet.
• bedre oppfølging når rusbehandlingen er over.

Stortinget har nylig behandlet og vedtatt en opptrappingsplan for rusfeltet. For KrF var en slik plan en viktig del av forhandlingene og samarbeidsavtalen med regjeringen. I planen ligger det konkrete tiltak, men også en forpliktelse til å bruke mer penger. 2,4 milliarder skal brukes de neste fire årene. Helseminister Bent Høie skal ha ros for arbeidet han har gjort på dette området.

Stavanger og andre kommuner får en viktig rolle i denne opptrappingen. Det er bra og helt nødvendig. Det er her forebyggingen må skje. Det er her det skal gis helsetilbud og oppfølging til de som er rusavhengige. Det er ansatte i kommunene som skal være med og motivere rusavhengige til behandling. Og det er i kommunene vi skal finne bolig og arbeid etter at rusbehandlingen er avsluttet. I dag er det altfor mange som sendes hjem til ingenting etter at behandlingen er over. Uten trygg bolig, meningsfylt innhold i dagen og et sosialt nettverk skal det mye til at folk lykkes med å starte et nytt liv.

I Stavanger har vi fått til mye. Etter initiativ fra KrF har vi fått på plass en ordning med «ytelsessjokk». Det handler om tidlig innsats overfor unge personer som er i ferd med å utvikle et rusproblem. Det nytter ikke å si: «Vi venter og ser om det går over». Det handler om å gjøre noe her og nå – før problemene blir for store.
I tillegg har vi «Stasjonen» – et lavterskeltilbud som gir rusavhengige helseoppfølging, vaksiner og sårpleie, og kunnskap for å forebygge overdoser.
De siste ukers debatt om rusomsorgen gir oss et godt utgangspunkt for fornyet og forsterket innsats og en god oppfølging av opptrappingsplanen som Stortinget har vedtatt.

Av en eller annen grunn har Venstre funnet det formålstjenlig med en debatt der partier som ikke deler alle deres synspunkter karakteriseres som «fariseerisk» og beskyldes for å sette «moralen i høysetet». I en litt spisset debatt bør en kanskje la slike ting slippe gjennom. Å stå sammen der vi er enige er tross alt det som kan gi resultater. KrF sitt mål er å hjelpe flest mulig på en best mulig måte.

Men når politikken karakteriseres som en «utopisk KrF-drøm» er det behov for å gjøre litt ryddearbeid i enkelte Venstre-hoder. KrF har ingen drøm om et rusfritt samfunn. Jeg tror nok mange rusmisbrukere eller barn av rusmisbrukere kan bære på en slik drøm. Men et samfunn der mange rusmidler er en lovlig vare vil selvsagt aldri bli rusfritt.

KrF har derimot et mål om et samfunn der mennesker ikke skal være rusavhengige. Rusavhengighet handler om at frie, selvstendige mennesker mister kontroll og råderett over eget liv. For mange utvikler avhengigheten seg til et liv der det er suget etter rusmiddelet som styrer hverdagen og valgene. For noen blir det en jakt som ruinerer både deres eget liv og familien rundt dem. Visjonen må være å forhindre at mennesker skal oppleve at det er dette som er hverdagens innhold.  Jeg vil være overrasket om ikke et sosialliberalt parti som Venstre deler en slik visjon.

Er dette målet for politikken, er det ikke så interessant om visjonen får en merkelapp som utopisk eller ikke. For det finnes ikke noe annet, akseptabelt alternativ.
Og dersom vi gjennom vår helhetlige ruspolitikk klarte å forhindre at nye mennesker ble rusavhengige i går, da er det jo mulig for oss å klare det i dag også. Og i morgen. Og dagen etter det. Med en slik tilnærming kan selv den mest ambisiøse visjon bli en realitet.

Mer fra Dagsavisen