Guardiola har tidligere trent Barcelona og Bayern München, og har derfor hatt beskjedent med motstand i sin trenerkarriere. Uten forkleinelse for verken Real Madrid eller Borussia Dortmund, så er oppgaven hans i City mye vanskeligere enn å vinne med Barcelona og spesielt Bayern.
Peps revolusjon med et ekstremt høyt press, og stor innsats i det å gjenvinne ballen sekunder etter du tapte den, kan ingen ta fra ham. Det fungerte ekstremt bra i Barcelona, og gjorde også susen i München. I England har imidlertid ikke hans taktiske krumspring fungert like godt, og det er litt fordi taktiske krumspring i England ikke er så vanlig. Tradisjonelt sett har det vært krig, innsats, lange baller og mye løping som har vært stikkordet for engelsk fotball.
LES OGSÅ: City sløste bort seieren mot Tottenham
Midt på 2000-tallet kom det imidlertid en stilforandring også til De britiske øyer. Da ble Arsenals Patrick Vieira og Manchester Uniteds Roy Keane byttet ut med Cesc Fàbregas og Cristiano Ronaldo. Det innebar en helt ny spillestil for begge lagene, med mye mindre fysiske konfrontasjoner og kriging på banen til fordel for mer teknikk og finesse.
Når til og med Stoke har begynt å spille som Barcelona, og Bournemouth vant Championship med en ballbesittende stil, forteller det at fotballen har utviklet seg. Så hvorfor har Pep Guardiola så store problemer med å utvikle engelsk fotball?
Det er mange svar på det spørsmålet, og blant svarene kan det også være at han får det til. Men til nå har ikke Guardiola vist evnen til å tilpasse sin taktikk til engelske forhold, og det har han selv innrømmet. Der spillet i Tyskland og Spania i stor grad baserer seg på å ha ballen i laget, for så å eksplodere når du skal spille ut motstanderen, har grunnspillet i England mye høyere tempo.
LES OGSÅ: «Hold kjeft og spill fotball»
Det vil si at det å ha ballen ikke er videre positivt i seg selv, da lagene bare kontrer deg i senk når du for en gangs skyld mister ballen og ikke klarer å vinne den igjen høyt i banen. Det fikk Louis van Gaal smertefullt oppleve, og det får nå Pep Guardiola oppleve. I tillegg til at laget hans til stadighet blir tatt på kontringer, så klarer ikke City å vinne igjen ballen. Og det er ikke bare Citys feil, men Peps spillestil baserer seg på at lagene som overtar ballen faktisk vil ha den. Det har ført til at flere lag spiller superdirekte i lengderetningen, og dermed passerer det høye presseleddet som Guardiola setter sin lit til.
Respekten og styrkeforskjellen på lagene i Tyskland og Spania gjør også at Pep kunne leke seg med formasjoner og prøve noe helt nytt, da spillermaterialet hans var såpass mye bedre enn resten av ligaen. Det er dagens Manchester City-stall ikke i nærheten av. I starten av sesongen eksperimenterte Guardiola med å trekke sidebackene inn som sentrale midtbanespillere, for å skyve de offensive spillerne nærmere mål. Det fungerer veldig godt når du har Philipp Lahm og David Alaba som backer, men mindre bra med Pablo Zabaleta og Gaël Clichy.
LES OGSÅ: «Vi liker at Deila har halve Premier League på speeddial»
I tillegg må det sies at de forsvarsspillerne Guardiola har til rådighet rett og slett ikke er gode nok til å takle den kontringsstyrken som laget hans blir utsatt for. Backene blir til stadighet overløpt, befinner seg ute av posisjon eller tillater innlegg fra siden, og det er ikke noe som midtstopperne klarer å håndtere. Det fører til at motstanderne scorer på overraskende mange av sjansene de produserer, og med en keeper bakerst som ikke tar noe som helst, får du ikke noe gratis der heller.
Når spillere som Sergio Agüero, Kevin De Bruyne, David Silva og nykommerne Gabriel Jesus og Leroy Sane ikke klarer å score flere mål enn du slipper inn, har du trøbbel. Så inntil Guardiola eventuelt klarer å justere press-taktikken sin for å tilpasse engelske forhold, kommer han til å slite.
LES OGSÅ: «Citys største styrke er også deres største svakhet»