Avstanden mellom Kjell Jonevret og Vikings ledelse virker å være stadig voksende. Sportsleder Espen Iversen mener dette nå må tas tak i for å unngå problemer i fortsettelsen. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix

Kommentar: Kløften som må tettes i Viking

Sportsleder Espen Iversen peker på at det er åpenbart at avstanden i ønsket vei, mellom Kjell Jonevret og dem som styrer den stadig minkende pengeflyten i Viking, begynner å bli stor. Han mener den avstanden er det første som må tettes om den nye hverdagen skal bli bærekraftig.

Følg RA Sporten på Facebook!

 

Man behøver ikke å være medlem av Mensa for å lukte både krutt og lunte. Det holder lenge med uttalelser fra de siste års avispapir for å dokumentere et stadig mer brennbart forhold. Det paradoksale er at alle parter utvilsomt ønsker det beste for Viking.

 

Da Kjell Jonevret ble hentet, for å erstatte Åge Hareide sommeren 2012, var hverdagen totalt annerledes. Selv om klubben allerede da måtte skru igjen kranen noe i forhold til pengebruken under forgjengerne, lå det utvilsomt lovnader om spillerkjøp og satsing i bunn for ansettelsen. Selv om Viking ikke la seg på Fillo/Ingelsten-nivå ble det brukt penger. Både i form av overgangssummer og lønnsutbetalinger klubben nå bare kan drømme om.

 

SE OGSÅ «FOBALLSNAKKIS»: Slik skal Viking bygges opp igjen

 

Jonevret fikk lov til å håndplukke Makhtar Thioune direkte. Han var langt fra gratis i form av lønn og overgangssum. Så ble kranen gradvis skrudd igjen. Det hele gikk fort over i rimelige spillere fra Island, til enda rimeligere nigerianere – før grensen akkurat nå er satt på spillere som ikke koster Viking en krone i lønn eller overgangssum.

 

At Kjell Jonevret liker litt «wheeling and dealing» på overgangsmarkedet behøver du ikke lure på. Det er en del av hans identitet som trener/manager. At han i etterkant føler seg lurt kan jeg godt skjønne. Han er overbevist om at en tøffere satsing ville ført Viking til kamp om edelt metall. Lysten til å gamble litt – for å sikre mer mediekroner, flere tilskuere og e-cup brenner i bakgrunnen. Det er også mye mulig han kunne ha lyktes.

 

Men slik kan vanskelig et ansvarlig styre og en ansatt klubbadministrasjon tenke. Spesielt ikke når de ser en by og et næringsliv i full oljekrise. Viking kunne kanskje satset litt tyngre sportslig de første 18 månedene under Jonevret. Samtidig er det ingen garantier for medalje selv om du svir av en solid bunke millioner på kjøp og lønninger. Det har den stadig varierende rollebesetningen i Vikings administrasjon og styrer lært på den tunge måten. Derfor ble også nye veivalg tatt.

 

LES OGSÅ: Vikings kuttplaner presentert

 

Nå sitter klubben med en hovedtrener som er bekymret. Han slenger meldinger både mellom linjene – og helt åpent. Budskapet er lett å skjønne. Han har søvnløse netter og han sliter med å se hvordan han skal klare å gjennomføre planene. Det skal utvikles egne spillere i Viking. Kanskje på en juniorstall som ikke har råmaterialet i form av de rette årgangene. Og det skal gjøres med ressurser som stadig minker i apparatet rundt. Han vil knapt få midler til eksterne signeringer. Det vil høyst sannsynlig gå ut over resultatene – og til syvende og sist Jonevrets CV og ettermæle.

 

Ingen husker omstendighetene. Bare at Viking rykket ned. Det er han som må fronte og forsvare produktet. Jonevret er, med god grunn, livredd for at Viking blir et nytt Start. Derfor klarer han heller ikke å legge skjul på sin frustrasjon utad. Det er fullt forståelig og menneskelig.

 

Samtidig må Jonevret ta inn over seg at det å være en god leder innebærer å kunne håndtere radikal omstilling. I mediebransjen har det vært kutt og omstilling nærmest sammenhengende siden internett ble født. De lederne som ikke har ønsket å spille med har forsvunnet. Muligheten til å hoppe av hadde treneren faktisk i fjor sommer da ny kontrakt ble reforhandlet. Den tok han ikke, men gikk inn i en ny hverdag med åpne øyne.

 

De planene Viking nå har lagt, både i form av økonomi og spillerlogistikk, er åpenbart milevis fra det Jonevret ble ansatt på. Personlig tror jeg ikke kuttene er ferdige. Grunnfjellet av ansatte, som Eirik Henningsen snakker om, er ikke nådd. For å drifte A-laget i en profesjonell fotballklubb, for å se komplett pragmatisk på det, trenger du strengt tatt kun en god markedsmann, en administrator og en solid, arbeidsvillig trener på feltet. Alt annet er luksus klubbene har vent seg til – understøttet av hårreisende lisenskrav fra NFF.

 

Da Roy Hodgson kom til Viking ble han lokket med et godt juniorlag. Da repliserte han kort og godt at han ikke kom til å bruke dem. Det var den sikreste måten å få sparken på.

Skal Kjell Jonevret være med på forsøket med å bygge opp Viking må han nå faktisk bruke dem – og enormt mye av sin tid på å utvikling.

 

Selv om det er fryktelig trist å si farvel til en klubbveteran som Gary Goodchild, er speiding av spillere også en en oppgave som nå vil bli fordelt på flere. Jeg tipper Bård Wiggen må dra mest av lasset, men Jonevret må nok også selv ut i perioder det er praktisk mulig.

 

Skal dette fungere, med en høyprofilert trener som Jonevret, må nå styre og ledelse på banen. Det er faktisk også deres ansvar å finne et felles ståsted med sin hovedtrener og å sørge for at han er motivert og klar. Det vil handle om å snu steiner, kommunisere åpent, om å gi og om å ta. Det må ligge raushet, takhøyde og forståelse i bunn – som i alle funksjonelle medmenneskelige forhold.

 

Hvis ikke utvikler kløften vi nå ser seg fort til en opprivende skilsmisse.