Netscape var nettleseren alle brukte i siste halvdel av 1990-tallet, og som nå er begravet på internettets kirkegård. Netscape markerte starten på den "nye økonomien". Bildet fra 1996 viser Netscape i bruk. FOTO: MORTEN HOLM, NTB SCANPIX

Kommentar: Hvem husker vel Netscape?

Lanseringen av Netscape i 1995 markerte begynnelsen på "den nye økonomien". Nå ligger Netscape på den digitale kirkegården mens verden fremdeles diskuterer hva ny økonomi er for noe. Svaret? Uber og Airbnb er bare en liten del av den nye økonomien.

Det er langt fra sikkert at noen bruker Uber om fem år. Netscape og Napster er på den digitale bossplassen der appene snart havner, men den nye økonomien vil bite seg fast.
Vinteren som gikk var preget av frykten for at Uber skulle kvele taxinæringen og Airbnb knekke hotellene. «Delingsøkonomi» og «ny økonomi» ble buzzordene som skapte så mye forvirring at finansminister Siv Jensen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund ba om betenkningstid. De to tjenestene er blitt ny økonomi-symboler, men det Uber og Airbnb gjør er ikke verre enn å utnytte at folk har biler og bosted. Det er den digitale koblingen mellom utleieren Barbara i Barcelona og turisten Bjørn fra Stavanger som gjør Airbnb så attraktiv. Transaksjonen er det geniale med delingsappene. Tjenestene som formidles – husrom og transport – har vært på markedet siden før Maria og Josef tok seg til Betlehem per esel og sjekket inn i en stall.

Airbnb og Uber er bare en del av den nye økonomien – som så verden med nå avdøde Netscapes etablering 9. august 1995. Mens Jensen og Skogen Lund veksler mellom frykt og glede over den nye økonomien, har forfatteren og redaktøren Haydn Shaughnessy beskrevet disse særtrekkene i boken «The Shift – A User’s Guide To The New Economy»: Digital, global, bruker åpne IT-løsninger, leier datakapasitet i nettskyer, har avviklet de store IT-avdelingene, selskapene er relativt små – og de har direktekontakt med kundene sine. Viktigst av alt: Ny økonomi-selskapene utvikler seg sidelengs. Skomaker bli ved din lest og kjernevirksomhet er vrakgods i ny økonomi-selskapene. Google er som kjent en søkemotor, men er også et firma som satser på mobiltelefoner og biler uten sjåfører. I 2002 var Samsung mest kjent for å lage kopier av japanske kjøleskap, nå er det sørkoreanske selskapet stort innen mobiltelefoner, TV-er og medisin.

Og mens søkemotorselskapet Google vil satse på elektrisk kraft, vokser kraftselskapet Lyse innen telekom – som de tjener mer penger på enn strøm, som de egentlig drev på med. Lyse beveget seg sidelengs fordi teknologien utviklet seg. Netflix begynte med å sende DVD-er hjem til amerikaneres postkasser, før internettet var utbredt nok og kraftig nok til at filmene kunne strømmes i de samme hjemmene. Det er også en grunn til at Netflix og Apple kjenner film- og musikksmaken vår og har tilgang til plastkort og kontoer. Kontinuerlige oppdateringer og direkte kontakt med kundene hver dag er den nye økonomiens måte å vokse på. Laerdal har også beveget seg sidelengs fra bursdagskort, barnebøker til leker og medisinsk utstyr i verdensklassen, og er ett av selskapene med ny økonomi-preg selv om de lager fysiske produkter. Laerdal er ett av flere verdensklasseselskaper i regionen vår – Elektrocompaniet på Tau et annet. Problemene til produsenter av lydprodukter som Elektrocompaniet er at de forblir innenfor nisjene sine, de når ikke ut til verden selv om popanleggene fra Tau er bedre enn de fra Sonos produsert i Malaysia.

De 10.000 nye jobbene Christine Sagen Helgø snakker om og omstillingen Erna Solberg etterlyser, bør ligge i det dårlig utnyttede potensialet til mange bedrifter. Det hjelper ikke å lage verdens beste strømmeanlegg hvis ikke kundene får det opp på elkjop.no. I den nye økonomien har selskapene kontinuerlig kontakt med kundene, og siden algoritmene rapporterer om vanene våre blir tilbudene skreddersydd.
Forutsetningene for næringslivet etter oljefesten er bortimot optimale i Rogaland. I motsetning til tilfellet Kristiansand er Stavangers bedrifter stort sett små og mellomstore. I den nye økonomien reiser bedriftene lett. WordPress med 25 prosent av verdensmarkedet for nettsider, har 200 ansatte. WhatsApp under 100, Netflix færre enn 2000. London Live – Londons svar på Tv Vest – har 70 ansatte. Teknikere og teknikk leies inn. I vår flik av Rogaland er det hundrevis av selskaper som holder på med ting bare de har greie på, slik som Comrod på Tau som lager antenner som kan brukes på Mars, i Sahara og på Sydpolen. De 10.000 nye jobbene kan skapes ut fra erkjennelsen av at 4 milliarder mennesker er online i 2020, Indias middelklasse er på nesten 600 millioner i 2025 og den globale middelklassen kommer til å telle 1,1 milliarder i 2030. Og stort sett alle kommer til å handle på nettet og strømme musikk og filmer.

Tidligere Skagenfondene-direktør Harald Espedal drømmer om å få Google og Microsoft til Stavanger. Det vil være viktigere å få slike selskaper til å betale skatt, men for investorene som det fremdeles finnes noen av, bør omstillingsoppgave nummer én være å finne penger til selskaper som kan gå fra å være nisjeprodusenter på Tau til å ta verdensmarkeder. Rogaland greide det i den gamle oljeøkonomiens tidsalder og kan greie det i den nye økonomien også.