Kommentar: Forsvarssjefens militærfaglige råd

Forsvarssjefen har gitt et militærfaglig råd (FMR), hvor han har markert at det er nødvendig å vurdere konsekvensene av det økte beredskapsbehovet med styrkeoppbygging og mulighetene for å skjerpe klartidene i Forsvaret, skriver Odd Berg i sin kommentar.

Av Odd Berg, medlem av distriktsrådet for HV-08 vpl, offiser ved tropp- og brigadestab

Samtidig anbefaler han en reduksjon på 12000  HV-soldater, fra  en totalstyrke på 42.000 soldater, samtidig som en regjeringsoppnevnt  uavhengig ekspertgruppe utreder et samarbeide med politireserven og Sivilforsvaret. 
Forsvarssjefen har også i sine beregninger ikke vurdert den logistikkmessige konsekvensen av de ressurser, varer og tjenester som blir nødvendig å trekke ut av sivil sektor ved sikkerhetspolitisk kriseoppbygging. I en sikkerhetspolitisk krise vil det være vanskelig å beregne tidsmessig samt styrkemessig behov, og dette vil kreve kraftig omstilling og kunne forårsake stor krise i det økonomiske grunnlaget for sivil sektor.

Disse faktorer vil i sin tur virke inn på kvaliteten på vår militære motstandsevne da det ikke er realistisk å legge til grunn lang varslingstid for kriser i nærområdene. Å redusere HV med 29 % kun basert på Forsvarssjefens råd, hvor HV totalt står for 3 % av Forsvarsbudsjettet, og de 12.000 HV soldatene, som skal reduseres, kun medfører kostnader for HV når de er på trening, er ulogisk uten at ekspertgruppen får gi sin anbefaling.
De 12.000 HV-soldatene er videreutdannet i Forsvaret etter sin førstegangstjeneste  og en del av en viktig total kompetansebase, som allerede er raskt  gripbar i et felles konsept mellom HV, Politireserven og Sivilforsvaret,  hvor det kan bli aktuelt å øke effektiviteten, robusthet, nytteverdien  og  fleksibiliteten over tid  med videre felles og overlappende kompetansebygging mellom de tre samarbeidspartnerne. Dette kan bli aktuelt både på ledelsesplanet og i feltapparatet.

Forsvarssjefen foreslår en forflytting av HV-innsatsstyrker til Nord-Norge. Med en redusert HV-styrke reduseres mulighetene for en styrkeoppbygging og begrenser militær kompetansebygging i tide ved behov for sikkerhetspolitisk kriseoppbygging. Noe som forårsaker innskrenking av muligheten for HV-soldaten til å opprettholde en realistisk balanse mellom sine militæreoppgaver og sin sivile jobb. Hvis HV soldaten må tjenestegjøre i Forsvaret i en lengre periode, uten å kunne få avløsing eller ha en rotasjonsordning, vil det i praksis medføre problemer for arbeidsgiver. Videre vil den tjenestepliktige kunne miste muligheten for å gå tilbake til sin sivile jobb.

Dagens HV-tjeneste i Forsvaret, med relativt kort årlig tjeneste, samt nærhet til jobb og hjem, er relativt uproblematisk og billig. Dette gjør bedriftene sårbare ved for lange tjenesteperioder uten rotasjon eller erstatning
På en side fremhever Forsvarssjefen behov for beredskapsoppbygging, styrkeoppbygging og erstatningspersonell som en utfordring, samtidig som det varsles personellmessig reduksjon i HV. Dette henger ikke sammen. Belastningen på de HV-soldatene som blir innkalt ved kriseoppbygging, samt på de sivile virksomhetene de tas ut av, blir for stor over tid.

Ved å beholde dagens raskt gripbare HV-styrke sikrer en større kapasitet  over tid både ved objektsikring av viktige samfunnsobjekter, samt ved andre uventede krisehendelser. Politiet  og Sivilforsvaret vil ikke ha tilstrekkelig kapasitet og robusthet over tid ved større krisehendelser uten å få forsterkning. Dagens HV, som øver årlig, vil være den forsvarsstyrke som per i dag, inkludert de omtalte 12.000 soldater, kan raskt  gå inn i beredskap, styrkeoppbygging og rotasjon, slik at en får et mindre press på det sivile samfunn. Å kalle inn personell som hadde sin førstegangstjeneste for flere år siden, for så å bygge disse opp militærkunnskapsmessig, vil være utfordrende og ta lang tid.

Et redusert HV vil også kreve en langt sterkere prioritering av hvilke sivile objekter som skal sikres, med den konsekvens at det sivile samfunn åpner seg mer for sabotasje og terror. HV-soldaten, med sin nåværende og fremtidige militære og sivile kompetanse, kapasitet og robusthet over tid  må bevares, og også på visse felt heller økes. Strengere prioritering av objektsikring, overvåking og kontroll med prioritet Nord-Norge vil medføre ikke bare en reduksjon av forsvarsevnen i Sør-Norge, men også svekke samvirket mellom Forsvaret og det sivile samfunn. En beslutning om bemanningen av HV må ses i sammenheng med at beredskapslogistikken og støttebehovet fra sivil sektor, dvs. Totalforsvaret , i sikkerhetspolitiske kriser og krig blir ferdig vurdert.

Det er besluttende politikeres ansvar å være forutseende ved å bevilge tilstrekkelige økonomiske midler til over tid for å sikre  et effektivt samvirke mellom Forsvaret og sivil sektor, inklusive Politiet og Sivilforsvaret, ved at disse får de beste arbeidsbetingelser med hensyn til situasjonen ved en sikkerhetspolitisk kriseoppbygging.