KOMMENTAR: En bauta ved navn Steen

I en tid der salg av luft – kamuflert som PR-rådgiving – er en næringsvei, savner jeg allerede Reiulf Steen.

Den tidligere Arbeiderparti-lederen, stortingspresidenten, statsråden, ambassadøren og ideologen døde i morges, 80 år gammel. Reiulf Steen led av Parkinsons sykdom de siste ti årene, og med et svekket immunforsvar var det til slutt lungebetennelse som tok ham ut av tiden.

Det ville nok aldri falt Reiulf Steen inn å ta en Thorbjørn Berntsen, det vil si å kalle en spade en spade og en drittsekk en «shitbag». Steen var langt mer filtrert og mindre kantete enn sin jevnaldrende partikamerat – likevel er det denne evnen til å skjære gjennom som kanskje er den største forskjellen på da og nå. Norge i dag er et høyteknologisk og komplisert samfunn, der kanskje den største mangelen er klarttenkende politikere med evner til å skjønne sin samtid. For hvordan lar velstand for alle seg løse uten å ødelegge klimaet enda mer? Er det mulig å holde på arbeidstakeres rettigheter uten å stenge grensene for arbeidsinnvandring? Politikk er å finne løsninger, men politikk er også å male opp visjonene et samfunn skal jobbe seg fram mot. Reiulf Steen hadde denne evnen, hans etterkommere er dessverre ikke i nærheten. Thorbjørn Jagland har hatt ideene, Jens Stoltenberg kommunikasjonsevnen, men bare Reiulf Steen kunne kommunisere, skape nye ideer og visjoner for landet på én gang.

Der Stoltenberg tilnærmer seg politikken gjennom regneark og grafer, samlet Steen historier og erfaringer. Den akademiske tilnærmingen kan gi presisjon og sørge for at alle argumenter kommer på bordet, dog uten å begeistre. Begge har og hadde sosialdemokratisk tankegods i bunn, men for politikere som Reiulf Steen, Thorbjørn Berntsen og Gunnar Berge var ideologi systematisert rettferdighet. Vi er mange i generasjonene etter som har diskutert ideologi på studenthyblene, uten at vi egentlig skjønte hvem som hadde fått oss dit. Oppvokst i dag hadde en kapasitet som Reiulf Steen antakelig sittet med en doktorgrad eller to, men arbeidersønnen fra Hurum tilhørte en av de siste generasjonene som ikke ble støttet til høyere utdannelse av Lånekassen. Neppe tilfeldig at videregående skoler slik vi kjenner dem i dag, er en av Reiulf Steens mange politiske prestasjoner.

Reiulf Steen kom inn i en stivnet partiledelse der krigsgenerasjonen ennå styrte Ap og landet. Valget i 1977 var med Steen som partileder, og det siste der Ap hadde flertall på Stortinget. Personlige problemer av den typen Reiulf Steen har vært hudløs åpen om etterpå, parkerte karrieren hans altfor tidlig. Interessen for EU, for østvest-forhold, for Latin-Amerika – alt dette forteller om en av de mest interessante og mest interesserte politikerne i nyere tid. Kanskje Reiulf Steen var den beste statsministeren Norge aldri fikk?