Sport

Kommentar: Derfor sliter Vidar i trenerjakten

Følg RA Sporten på Facebook!

I tur og orden har både Asle Andersen, Bjarte Lunde Aarsheim, Roger Nilsen og Geir Lunde sagt nei til trenerjobben i Vidar. Det tror jeg klubben i stor grad har seg selv å takke for.

For å trene Vidar i den nye og spissede 2. divisjon burde i utgangspunktet vært en superattraktiv jobb for en trener med ambisjoner.

LES OGSÅ:

Likevel skjønner jeg veldig godt de fire som nå har takket nei til å lede de helrøde fra Lassa. Jeg tror samtlige har stilt seg selv spørsmålet om de hadde fått rom til å styre som de selv ønsket. Svaret har nok blitt nei.

For modellen hvor Gaute Johannessen skal fortsette som assistent – samtidig som han også er ansatt i en høy prosentstilling som daglig leder – er åpenbart en utfordring. Jeg skjønner at tanken er å skape kontinuitet. Den er isolert sett god. Men jeg tror de aktuelle trenerkandidatene alle har kommet til at modellen vil begrense deres gjennomslagskraft og autoritet betydelig.

Den frykten skjønner jeg. Gaute Johannessen har lagt enormt mye arbeid ned i Vidar de siste ti årene. Han brenner for klubben og han har egentlig levert gode resultater – all den tid Vidar neppe hadde hatt noe på nivå to å gjøre uansett med den organisasjonen som ligger i bunn.

LES OGSÅ:

I så måte har jeg ingen problemer med å se begge sider av denne saken. Det er lett å skjønne at Johannessen ikke vil slippe tak i «livsverket». Det tror jeg likevel han må dersom klubben skal få tak i en trener på den hyllen Vidar har sett etter. En som nærmest er garantist for resultater og trygg plass. En som vil trekke til seg spillerne som behøves. Morten Jensen og Bjørnar Holmvik, som nå nevnes, er ikke det – selv de begge er fine typer og spennende trenernavn.

Hvis ikke Gaute Johannessen klarer å ta hendene fra rattet bør han heller fortsette som hovedtrener selv.

Samtidig vil det gi utfordringer. Johannessen var etter sesongen klar på at han mente spillerne behøver en ny stemme. Det mente også mange av de sentrale spillerne i laget selv.

Nå er det ikke spillerne som skal velge trener i en klubb. Det er heller ikke første gang det murres litt rundt Johannessen mot slutten av en sesong. Det er helt naturlig. Samtidig mistenker jeg at det vil kreve ganske mye utskiftning i troppen for at det skal kunne fungere videre – og for at slitasjen mellom spillere og trener skal viskes litt ut. For den oppstår nesten alltid over tid.

En annen soleklar faktor til at Vidar sliter i trenerjakten er stillingsprosenten på jobben.

Å lede Vidar i en spisset 2. divisjon er en svært krevende jobb. Der bør ingen ha noen illusjoner om virkeligheten. For å overleve kreves det nok nesten like store treningsmengder som i Obos-ligaen. De fleste helger går fløyten. På toppen av det må en leve med press om å holde seg.

For å finne rett mann tror jeg Vidar må grave dypt i budsjettet for å rydde plass til en trener på heltid. Det klarer de om klubben virkelig ønsker det. Men styret bør sette seg ned for å finne ut om det er 2. divisjon som er rett arena framover. Regionsligaen er ikke et dårlig alternativ og det vil være mye lettere å håndtere for organisasjonen.

Nå begynner det uansett å haste for Vidar.

Ikke fordi oppkjøringen starter med det første. Men fordi toget for spilleroverganger allerede er på vei ut av perrongen.

Mer fra Dagsavisen