Foreldrene til Kate Meyer byttet til seg parsellen i Rosendal og Ramsvik kolonihage mot et svinestykke, under 2. verdenskrig. Meyer har ført tradisjonen videre de siste 25 årene, og hun håper barn og barnebarn vil ta arven etter henne. For nye som vil inn i kolonihagen er det ikke like enkelt. Det er 60-70 personer på venteliste for de populære parsellene.

Kolonihageidyll

Familien til Kate Meyer har hatt kolonihage i 70 år, og hun håper barna vil ta arven videre. Nye som ønsker plass kan måtte vente i opptil fire år på en parsell.

Foreldrene til Kate Meyer byttet til seg kolonihagetomten under krigen i 1943, altså for 70 år siden. I bytte for parsellen ga de et svinestykke.

- Foreldrene mine trengte hagen til å dyrke mat, siden det var matmangel under krigen, forklarer Meyer for RA.

Hun er praktisk talt vokst opp i Rosendal og Ramsvik kolonihage, og arvet selv parsellen for 25 år siden.

- Nå er det mine barn og barnebarn som springer rundt her, så vi er på fjerde generasjon, sier hun, og legger til at hun håper neste generasjon vil føre arven videre.

Hytten på tomten ble bygget i 1950, er dermed også av den eldre sorten. I hagen rundt er det fullt av frukttrær, bærbusker og rabarbraplanter, i tillegg til en liten kjøkkenhage.

- Der har vi reddiker, gulrøtter og sukkererter som barnebarna kan gå og plukke.

Meyer tilbringer mye tid i kolonihagen, og drar ofte rett fra jobb til parsellen, for å stelle i hagen og grille.

- Etter en krevende dag på jobb er det sjelebot å få komme ut her. Nå nærmer vi oss pensjonistalder. Da håper jeg vi får enda mer tid her, sier hun.

Lange ventelister

Men det er ikke bare-bare å skulle skaffe seg en parsell i Rosendal og Ramsvik kolonihage. Kolonihagen, som er én av fire i Stavanger, har til sammen 110 parseller, eller hager om du vil, og det står for tiden 60-70 personer på venteliste.

Det gir en ventetid for å få seg plass i kolonihagen på tre til fire år.

Leder i Rosendal og Ramsvik kolonihage, Marit Steen, forklarer at det er én til to nye personer i uken som setter seg på ventelisten nå i sommerhalvåret.

- Så det er stor interesse. Og det som er kjekt er at det stadig er flere unge voksne og barnefamilier som ønsker seg plass i hagen, sier hun til RA.

Parsellene har en makspris på 259.000 kroner, men prisene varierer. Parseller uten hytte er naturlig nok billigere.

- Det synes jeg er veldig bra. Da kan alle som vil i teorien ha råd til å skaffe seg kolonihage, sier Steen.

Når en hage selges blir det gjort en takstvurdering, og parsellen selges til en fastsatt pris. Hvem som får kjøpe styres av ventelistene til den enkelte kolonihage.

Selv har Steen hatt parsell i to og et halvt år, og stortrives i de rolige, grønne omgivelsene.

- Ja, det er fantastisk å være her. Det er stille og rolig, samtidig som det er sosialt. Også har vi god dugnadsånd, legger hun til.

Vernet kiosk

Styremedlem i kolonihagen, Toralf Urke, tar RA med til parsellen sin. Den består av en liten hytte, med terrasse utenfor, og hage både framme og bak. Framme står epletrærne i full blomst, og på baksiden er det fullt av bærbusker.

- Ja, det går mest i bær her. Jeg pleier å plukke ripsbær og lage saft eller spise med sukker. Det smaker godt om sommeren, sier han.

Svigerfamilien til Urke fikk parsellen i 1960, siden da har han vært med.

- Du må være litt glad i å grave i jorden for å ha hage her. Tåle å bli skitten på fingrene. Jeg er vokst opp på gård, så det er jeg vant med. Samtidig er det godt å kunne sette seg ned og slappe av etterpå, påpeker han.

Litt lenger opp i hagen holder Tore Pedersen til. Han eier én av de tre verneverdige hyttene i kolonihagen. Han er usikker på akkurat hvor gammel hytta er, men vet at det finnes bilder av den fra 1920-tallet.

- Det er en gammel Narvesen-kiosk som sto nede pa kaien, forklarer han.

Pedersen har eid parsellen i 35 år, og trives godt med å holde på i hagen.

- Jeg bor i et hus med hage også. Men nå flytter jeg snart i leilighet, og da er det godt å fremdeles kunne ha hage her, forklarer han.

Regler og plikter

Med parsell i en kolonihage følger også en del plikter. Hagene er en del av Stavanger kommunes friområde, og er åpne for publikum om sommeren.

Derfor er det også krav om å holde hagene i orden. For eksempel skal ikke hekkene være høyere enn 90 centimeter, slik at alle kan få innsyn.

Det er også regler for hver enkelt parsell. Det er kun lov med én hytte per hage, og det er grenser for hvor stor del av hagen som kan være bebygd med hytte eller terrasse.

Ingen av tomtene har innlagt vann, men noen av dem har tilgang på strøm. Toalett og dusjer finnes i fellesbygningene.

Det er lov for parselleierne å overnatte i hagen i sommerhalvåret, og i praksis kan de bo der fra april til oktober om de ønsker.

100 år gamle hager

Kolonihagene i Stavanger ble opprettet i 1916-17, som et resultat av matmangel i byen etter 1. verdenskrig. I tillegg skulle de gi beboerne tilgang til «lys og luft» i et ellers «framvoksende industrialisering og enorm befolkningsvekst», ifølge boken «Jeg vet en deilig have - Stavanger kolonihager 1916-2003».

Kolonihager er et fenomen som stammer tilbake til middelalderen i Europa, da bysamfunn vokste fram.

Friområdet som i dag er Strømvik kolonihage har også vært brukt til dyrkingsparseller før kommunen anla kolonihage her.

Formålet med kolonihagene har ikke endret seg så altfor mye fra da til nå, forklarer parkforvalter i Stavanger kommune, Ioana Ghercu Busch.

- Kolonihagene skal gi byens beboere mulighet til å dyrke grønnsaker, frukt, bær og blomster. De byr også på et sosialt liv, der både kolonister og besøkende har mulighet til å være ute i naturen, midt i byen, forklarer hun for RA.

Det er Stavanger kommune som eier kolonihagene, og de som leier parsellene må være bosatt i kommunen.

Varierende ventetid

Ramsvik og Rosendal kolonihage har en ventetid på tre til fire år. I Strømvik og Våland kan du slippe unna med rundt ett års venting.

Populariteten til de ulike kolonihagene i Stavanger varierer. Til sammen er det fire kolonihager i kommunen: Ramsvik og Rosendal, Strømvik, Våland og Egenes. Det er i Strømvik og Våland du trolig vil slippe unna med kortest ventetid.

I kolonihagen i Godalen er det for tiden 15 personer på venteliste, opplyser leder Kjell B. Jensen.

Han anslår at det er et relativt høyt tall for Strømvik, som har 44 parseller, men tror likevel ikke at ventetiden er altfor lang.

- Jeg fikk min parsell i 2009. Da ventet jeg vel ikke mer enn snaut et år før jeg fikk muligheten til å kjøpe, forklarer han.

Parseller blir ledige ganske sporadisk, og ikke alle er like populære.

- Derfor er det vanskelig å anslå akkurat hvor lang ventetiden er, påpeker Jensen.

Lange lister på Våland og Eiganes

I Våland kolonihage er det for tiden rundt 45 på venteliste til hagens 117 parseller.

- Det er på det jevne vil jeg si. Men vi opplever ofte at folk setter seg opp på ventelisten, gjerne litt impulsivt, og at når det kommer til stykket så ønsker de ikke plass likevel. Derfor opererer vi med en omtrentlig ventetid på ett år. Så kan du også være heldig å få litt før, men det kan også gå litt lengre tid, sier leder Ingvar Matland.

I Egenes kolonihage er ventelisten noe lengre.

50 personer er på venteliste her, og leder Douglas Stephen Buckle anslår at av de rundt 180 parsellene i kolonihagen, så selges mellom 10 og 20 i året.

- Så jeg vil tro de fleste må vente i to til tre år på å få kjøpe en parsell. Tallet på ventelisten er ganske stabilt på mellom 40 og 50 personer, poengterer han.