Klare for smarte klynger

Elektroniske busskur med USB-inngang, sensorer som måler besøkstall vanntemperatur i sjøen er eksempler på smartteknologi som tar større og større plass i bybildet. Nå skal en egen smartbyklynge fortsette utviklingen av teknologi som skal gjøre hverdagen enklere.

– Kort fortalt er en smartbyklynge en sammensetning av aktive bedrifter med forskjellig utgangspunkt og ulik kompetanse, som går sammen og prøver å svare på samfunnsmessige utfordringer på en smart og nyskapende måte. Enten det gjelder transport, energiforsyning, hjemmetjenester, velferd eller samarbeid med norske kommuner eller utenlandske byer, sier styreleder i Nordic Edge, Ivar Rusdal, om den nyoppstartede smartbyklyngen, Nordic Edge Smart City Innovation Cluster.

LES OGSÅ: Nå skal også busstoppene bli smarte

Forpliktende

Klyngen Rusdal snakker om er en såkalt smartbyklynge, som fra 1. januar fikk offisiell status fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, som den norske innovasjonsklyngen på tematikken «Smarte byer og samfunn».

– Det gir en legitimitet å ha statusen, men det ligger også et stort mulighetsrom i å være en klynge; du kan hente inn ressurser til regionen, og i tillegg er det et stempel på at det er vi som er smartbyhovedstaden, sier daglig leder Herbjørn Tjeltveit om

klyngeprosjektet.

Videre forteller Rusdal at en klynge rett og slett er en del av et fellesskap, hvor målet er å finne løsninger på problemer. 

– Mange bedrifter har gode ideer og prosjekter, men som kanskje kan være for omfattende å videreutvikle alene. Det er ikke sikkert de har den nødvendige kompetansen eller funksjonene til å klare alt på egen hånd – spesielt ikke hvis det er en nyoppstartet bedrift, sier Rusdal til RA.

– Å være en klynge vil rett og slett si at du er i et forpliktende samarbeid med andre bedrifter. I stedet for at hver og en konkurrerer seg imellom, så kan en klynge være en større aktør. Blant annet i kampen om de offentlige midlene – både i Norge og EU, legger han til.

Rusdal mener begrepet «smart» og «smartby» er et enkelt, men vanskelig begrep.

– Det er på en måte diffust, men på en annen måte lett å forstå. Et smart samfunn er et samfunn som tar i bruk teknologi for å gjøre livet enklere for folk. Og det er dette bedriftene i smartbyklyngen skal arbeide med, forklarer Rusdal.

LES OGSÅ: Nå får bestemor «smartbleie»

Gi noe tilbake

Klyngeprosjektet er allerede i gang, og fra 1. juni går Stig Finnesand inn i stillingen som leder for smartbyklyngen.

– Fra mine år i oljebransjen har jeg sett at det er mye teknologi og mange ideer som blir brukt der, men som kanskje også hadde passet inn andre steder. Å være med å koble disse sammen, åpne dører og være et bindeledd mellom flere aktører ser jeg veldig fram til, sier Finnesand.

– Hva med lokale arbeidsplasser? Vil dette bidra til det?

– Jeg er sikker på at dette kommer til å bidra positivt, enten det er i form av å trygge eller utvikle nye arbeidsplasser, sier den påtroppende lederen.

– Jeg tror dette vil skape enorme ringvirkninger. Jeg vet ikke når og hvilke, men jeg vet det kommer, legger Rusdal til.

Han forteller at helt siden oppstarten til Nordic Edge for tre år siden, har ønsket vært å opprette en klynge.

– Et klart mål har hele tiden vært å gi noe tilbake til regionen. En ting er å levere en konferanse og skape internasjonal oppmerksomhet, en annen ting er å kunne levere en stor gruppe, som består av små og store lokale bedrifter, som jobber sammen om nye løsninger. Så tilbake til det forrige spørsmålet; ja, dette vil helt sikkert skape nye, lokale arbeidsplasser, sier Rusdal.

LES OGSÅ: Slik skal Stavanger bli en smartere by

Teknologi i by og kommune

Både smartbysjef Gunnar Crawford og leder for Stavanger sentrum AS, Kristin Gustavsen, er klar over at «smartby»-begrepene kan virke forvirrende for mange. De mener det kort og godt handler om å forenkle livene til byens innbyggere, og å bruke teknologi på en fornuftig og opplysende måte.

– Dersom teknologien kan overta noe av det som tar tid, kan vi heller bruke de ressursene på det som handler om mennesker og menneskelige relasjoner og omsorg, sier Gustavsen.

Begge tror en smartbyklynge kan bidra positivt til å ta hånd om byens behov og utfordringer. Blant annet med tanke på urbanisering, stadig flere eldre og informasjonsflyt.

Fra før av har Stavanger sentrum AS sensorer som måler besøkstall, og i går ble det plassert ut temperaturmålere ved flere badeplasser i Stavanger, som gjør at innbyggerne når som helst skal kunne sjekke badetemperaturen. Neste punkt på listen er «levende skilt» i bybildet.

LES OGSÅ: Utvikler smarte løsninger for eldre

«Levende» skilt

– De skiltene er gøyale. De er elektroniske, så tanken er at teksten skal kunne skiftes ut avhengig av anledningen. De skal se bra ut, men samtidig må de være nyttige og bli brukt. Blir de ikke brukt må vi finne fram de gamle skiltene med piler igjen, sier Crawford.

– På hvilken måte vil disse skiltene være nyttige?

– De vil sørge for mer relevant og tidsriktig informasjon. De kan for eksempel peke til nærmeste buss, eller fortelle deg hvem som står på scenen under Utopia-festivalen. Vi drukner litt i all informasjon for tiden, så dette kan være en fin måte å formidle hva som foregår av kunst og kultur i byen, for eksempel, svarer Crawford.

Ellers nevner de at skiltene kan bli brukt når det er høysesong for cruiseturisme. Kommer det er skip fylt med italienere, kan teksten på skiltet endres til italiensk.

– Eller de kan ha påskriften «shopping», og på den måten geleide turistene inn mot sentrumskjernen, legger Gustavsen til.

Foreløpig er tre skilter av denne sorten bestilt. Dersom det blir en suksess, kommer det kanskje flere.

– Hvor viktig er det at smartbyen har ting vi kan fysisk se og føle på? 

– Det er veldig viktig. Vi trenger noen av de synlige tingene – noe du nærmest kan klemme på, sier Crawford.