Kultur

Kjærlighetens underlige og smertelige irrganger

ANMELDELSE: Med Pan har teatersjef Arne Nøst etterlatt seg en scenisk bauta som vil noteres med versaler i teatrets historiebok…

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 3

Anmeldt av Engwall Pahr-Iversen

Skal det være, så skal det sannelig være, synes å være teatersjef Arne Nøsts utgangspunkt for sin takk og farvel forestilling på Rogaland Teaters hovedscene. Han har tatt hånd om både regi, dekorasjoner, musikk og den tekstlige scenetilrettelegging av Knut Hamsuns roman «Pan», men har tydeligvis fått kraft til å la være å opptre også i den sentrale rollen som løytnant Glahn. I

stedet har han gjort det lykkelige valget å plassere Anders Dahle i den rollen. Det er en oppgave som skuespilleren løser med bravur.

Etter eget sigende, ble Arne Nøst slett ikke ferdig med «Pan» da han var scenograf ved Hålogaland Teater da det teatret satte opp «Pan» for ti år siden, og «ville ha en andre dans». Han la til at «denne andre dansen» slett ikke ville bli noen kopi av Hålogaland Teaters forestilling, men poengterte også at «med en slik klassiker som «Pan» kan jeg leke meg på ny».

Om «Pan»-oppsetningen på Hålogaland teater i 2008 - hvor for øvrig den «Lykkeland-lokale» Per Kjærstad spilte løytnant Glahn - het det at «oppsetningen mangler både fuglekvitter og Nordlandsnaturens vakre vår. Handelsstedet Sirilund minner mer om David Lynchs Twin Peaks enn om Hamsuns Polden, og Arne Nøsts scenografi styrer begivenhetene med en uberegnelig inneboende kraft. Løytnant Glahn og Edvarda vikler seg inn i et kjærlighetsforhold fult av lidenskap, sjalusi og dramatiske vendinger».

Foto: Stig Håvard Dirdal/Rogaland teater

Det var den gang det. I dagens versjon heter det at det er «drømmeperspektivet som vektlegges i Pan og hele handlingen utspiller seg i en drømmeaktig fantasiverden, der personene dukker opp og forsvinner igjen i strid med all logikk». Det skrives også i teatrets forhåndsomtale at «i Pan tar Arne Nøst for seg de sterke følelsene kjærlighet og forelskelse og skildrer hvordan disse følelsene kan vekke de mørkeste sidene i mennesket. Den røde tråden i stykket er en mystisk ond kraft som lurer i det skjulte uten at man får helt grep på hva det er».
 
Mens man nøster opp denne røde tråden, kan man øyne en forbindelse som også kan være verdt en ettertanke. Det går formodentlig an å si at som kjærlighetstragedie, er Pan et motstykke til Romeo og Julie som for kort tid tilbake ble spilt på hovedscenen. Der konflikten og tragedien i Romeo og Julie skyldes ytre forhold – motstridende krefter som representerer klasseskiller eller kulturforskjeller, som ikke aksepterer de elskedes bånd – er det indre, ofte irrasjonelle bevegelser hos rollefigurene som former historien i Pan.

Jeg aner ikke hvilken plass Knut Hamsun har blant dagens leselystne medmennesker. Derfor kan det kanskje være på sin plass kjapt å skissere handlingsgangen i romanen som Hamsun skrev på Sørlandet sommeren 1894, og som siden er blitt filmatisert flere ganger. Pan forteller om en avtroppet norsk løytnant, Thomas Glahn, og skildrer en tidligere periode han tilbragte i Nordland. Han skriver om en kvinne han møtte, men som han insisterer på at han har glemt og aldri tenker mer på, til tross for at han nå skal i gang å skrive om henne. Han skriver om naturen og midnattssolen i Nordland som gjorde nettene lyse og vakre, og om en periode der han levde isolert i en liten hytte i fjellet, alene med sin hund Æsop. Her forsøkte han å leve i harmoni med naturen, borte fra sivilisasjonen, som en jeger.

Foto: Stig Håvard Dirdal/Rogaland teater 

Historien kretser rundt møtet med og den stormfulle relasjonen til Edvarda, som forelsker seg i Glahns “dyreblikk”. Etter at forholdet skjærer seg, blir Glahn i stedet med en annen kvinne, Eva, men alt han gjør synes likevel å handle om Edvarda. Når han omsider forlater bygda, besøker han Edvarda for å ta farvel, hvorpå hun spør om han kan etterlate et minne, nærmere bestemt hunden Æsop. Senere får hun hunden levert på døra, skutt ihjel.

I sin minnebok om faren, fremholder billedkunstneren Tore Hamsun fra sitt den gang frivillige eksil i Puerto Mogan på Gran Canaria, at «Pan er et ømt, svermende prosadikt om elskov, om hvordan den oppstår mellom to til det ytterste, inntrykksømme naturer, hvordan den når sin høysommer, sin høst – og dør. Dør fordi den må dø, fordi den kjærlighet som oppstår i to sensible sinn i sitt vesen er ulykkelig. Løytnant Glahn er, som Hamsun, en sammensetning av kultur og natur. Han er beveget av en hemmelig skjønn livsmusikk, og kjærligheten mellom ham og Edvarda er handlingens hovednerve.»

Nettopp det Tore Hamsun påpeker er det som også gjennomsyrer Arne Nøsts oppsetning. Den er «som et ømt, svermende prosadikt om elskov» - gjennomført vakker i alle sceneledd – fra dekor til skuespillernes plassering i scenebildet, akkompagnert av illustrerende toneganger og en imponerende presis plastisk presentasjon av alle aktørene. Forestillingen er åpenbart skapt av en kunstner som kan sitt metier - visuelt så vel som verbalt – og som har evnet å trekke inn kreative krefter når det gjelder, lyd, lys og koreografi. Det er rett og slett blitt en betagende forestilling, både for øyne og ører.

Foto: Stig Håvard Dirdal/Rogaland teater

Foto: Stig Håvard Dirdal/Rogaland teater 

Anders Dahle gjør som allerede nevnt en formidabel prestasjon som løytnant Glahn, men han har sannelig også en solid scenestøtte av sine fem medspillere. De tolker alle på et medrivende vis sine ulike rollefigurer. Det er enkelt sagt en scenefremføring som er gjennomført solid fra A til Å, og som vil leve lenge i tilskueren etter at premierens stående bravo-applaus er dødd hen.

Det trenges ingen særlig profetiske evner for å si at Rogaland Teaters Pan bør bli blant de nominerte til årets teaterforestilling.

Fakta: «Pan»

Av Knut Hamsun
Regissør, scenograf og komponist:
Arne Nøst
Bearbeidet av:
Arne Nøst og Carl Jørn Johansen med utgangspunkt i Yngve Sundvords tidligere bearbeidelse
Kostymedesigner:
Christina Lovery
Lyddesigner:
Amund Ulvestad
Lysdesigner:
Haakon Espedal
Videodesigner:
Reidar Richardsen
Lydteam:
Trygve Stakkeland 
Arild Lægreid
Koreograf:
Therese Markhus
Dramaturg:
Carl Jørn Johansen
Maskør:
Jill Tonje Holter
Medvirkende:
Anders Dale
Ragnhild Arnestad Mønness
Helga Guren
Marko Kanic
Espen Hana
Roar Kjølv Jenssen
Forestillingsfoto og visuelt plakatuttrykk:
Stig Håvard Dirdal
Spilletid: 2 timer 20 minutter inkludert pause.