Debatt

Kjære arbeidsgiver

DEBATT: Jeg vil gjerne be deg om å reflektere litt rundt hvor krevende det er å være arbeidssøker, skriver Hélène A. Formo.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skrevet av: Hélène A. Formo, karriereveileder

Jeg opplever det nesten daglig i min jobb som karriereveileder; skuffede mennesker som har brukt timer, kanskje dager, på å skrive jobbsøknaden. De har veid hvert ord. Hver setning. Sjekket og dobbeltsjekket om de har svart ut det du spør etter i annonsen. Så får de ikke engang et svar på om søknaden er mottatt.

Kjære arbeidsgiver. Det snakkes så fint om inkluderingsdugnaden. At vi alle har et ansvar for å bidra til at det skjer. Kan hende er kanskje ikke akkurat denne søknaden den som gjør at kandidaten ansettes, men du kan i alle fall begynne med det viktigste; gi søkeren et svar på at du har mottatt søknaden. Altfor ofte opplever vi at arbeidssøkere ikke engang får svar om at søknaden er mottatt. Langt mindre lest.

La det være sagt; jobbjakt er krevende. Både for deg som ansetter og for den som søker. Jeg skjønner du jakter på den beste kandidaten. Men jeg vil gjerne be deg om å reflektere litt rundt hvor krevende det er å være arbeidssøker i dagens jobbmarked. Det kreves mot, innsikt og kanskje mest av alt – en voldsom utholdenhet. Og en hud som bør være ganske så tjukk for å tåle motgang. For når søknadsbunken kan romme flere hundre søkere og du kan velge og vrake mellom mennesker som har to mastergrader i baklomma, snakker fem språk flytende og som har reist verden rundt for å jobbe frivillig – og det du søker etter en er en servicemedarbeider til et seks måneders vikariat   - da legger du kanskje bort søknaden fra hun som har stått uten arbeid de tre siste årene etter at hun ble nedbemannet i sin siste lagerjobb. Nå har hun et hull i CV-en som bare blir større og dypere ettersom tiden går.

Men det hun fortjener er at du gir lyd fra deg. Ikke en lang utredning om hvorfor hun ikke fikk jobben, men i alle fall et svar. Om at du har mottatt søknaden. Kanskje til og med lest den. For deg betyr det noen minutter ekstra i din travle hverdag. Men for henne kan det utgjøre en forskjell. Om at noen bryr seg og har tatt seg tiden til å lese det hun har skrevet.

Jeg lurer av og til på om du tenker over hvor mye jobb det ligger bak ordene i søknaden og CV-en hennes. Tenker du over det når du utformer annonseteksten? Når du søker etter en fremoverlent, utadvendt, engasjert, selvstendig, initiativrik, målrettet, nøyaktig, strukturert, fleksibel, effektiv og løsningsorientert medarbeider som er flink til å bygge relasjoner, jobber godt under press, er serviceinnstilt, har glimt i øyet og som har særdeles gode kommunikasjonsevner. Selvsagt er det en fordel om han eller hun snakker fransk og spansk, men det er ikke et krav. Det viktigste er at søkeren er flytende i norsk og engelsk, både skriftlig og muntlig.  Joda, check. Dette skal vi få til. Men hvor viktig er det å være fremoverlent når det du skal ha er en arkivar?

Hva med punktet om at du krever lang arbeidserfaring, selv om det også står at nyutdannede kan søke? Tenker du over dette når du søker etter nye folk? Over alt arbeidet som ligger bak hvert ord og setning. Om motet som kreves når det handler om å legge frem kompetansen og personligheten sin. Å tåle at noen ikke vil ha deg. Det minste vi kan gjøre er å behandle hverandre med respekt. Første skritt på veien handler om fire små ord «Takk for din søknad».

Mer fra: Debatt