Kina endrer den globale turismen

Det er bare tre tiår siden de første, og ikke så veldig verdensvante, kinesiske turistene tok sine prøvende steg ut i verden. Nå er de i ferd med å erobre den, væpnet med Louis Vuitton-vesker og Huawei-mobiler med Leica-kamera og Alipay.

De er også i ferd med å forandre turismen, og svært mange av verdens reisemål, slik vi kjenner dem. I lynfart. Som verdens mest reise- og shoppeglade turister, er nemlig kineserne også blitt noen av verdens mest attraktive turistgrupper, som reisemålene kappes om å kapre.

Ifølge tall fra Verdens turismeråd (UNWTO) brukte kinesiske reisende 258 milliarder dollar på sine 140 millioner internasjonale reiser i 2017 – eller svimlende 19.500 milliarder kroner. Det er mer enn dobbelt så mye som amerikanerne, som kommer på andre plass.

Kineserne utgjør også gruppen med desidert høyest forbruk i Norge med et oppgitt døgnforbruk på nesten 4000 kroner – selv om transport, overnatting og storshopping av importerte luksusvarer inngår i dette beløpet. I fjor shoppet kinesiske turister momsfritt for hele 250 millioner kroner i Norge, ifølge beregninger fra Dagens Næringsliv og tall fra Global Blue Norway.

Nye trendrapporter tyder også på at de kinesiske turistene nå i større grad utgjør en mer variert gruppe enn før, og bruker mer penger på opplevelser og lokal mat, reiser individuelt og ønsker høyere kvalitet – og ikke lenger bare reiser på lavbudsjettferie i store grupper, selv om disse også fortsatt utgjør en stor andel.

Italia er blant landene som kineserne besøker mest i Europa. Foto: Istock

Les også: Kommentar: Flyplassboomen

Politisk virkemiddel

I en lang artikkel på nettstedet Travelweekly.com stiller imidlertid den prisbelønte journalisten og forfatteren Elizabeth Becker, kjent for sine banebrytende bøker om blant annet overturisme, spørsmålstegn ved utviklingen av den kinesiske turismen. Hun hevder blant annet at det er altfor lite fokus på «hensikten med og omfanget av Kinas dominanse innen turismen», og den viktige rollen de kinesiske myndighetene spiller i industrien.

Ifølge Becker begynte statsleder Deng Xiaoping å snakke om turisme som et viktig verktøy for å åpne opp Kina mot verden allerede i 1979 – men også som et middel for å framskynde enorme økonomiske reformer – og for å gjøre til Kina en ny, stor verdensmakt igjen. Reisen har vært lang, men har de siste årene skutt like høy fart som de kinesiske hurtigtogsutbyggingene.

I 2013 initierte kineserne dessuten sitt formidable «belte og vei»-initiativ, 10.000 milliarders-gigaprosjektet av infrastruktur i form av veier, jernbaner, havner og flyplasser som skal knytte Asia, Afrika og Europa sammen – noe som også forventes å øke turismen og reisevirksomheten i disse viktige regionene betraktelig. Med kineserne bak stadig flere av kontrollspakene.

Les også: Hvordan skal vi møte den kinesiske turistboomen?

Global reiseaktør

Kinesiske investeringsselskaper, der staten ofte har store eierandeler, har allerede kjøpt opp anselige andeler av den globale infrastrukturen for turisme: Hoteller, hotellkjeder, flyplasser, havner, havnedriftselskaper og reiserelaterte selskaper i hele verden – de siste årene spesielt i områdene som omfattes av «belte og vei»-initiativet, der turisme også spiller en meget viktig rolle.

Nylig ble for øvrig den kinesiske staten, gjennom sitt reisegigantselskap Jin Jiang International, storeier i norsk hotell­virksomhet, som majoritetseier i Radisson Hospitality, som driver en rekke norske hoteller, som Plaza i Oslo og Atlantic i Stavanger. Kinesiske storinvestorer har også vært svært interessert i å kjøpe opp store landområder og hotellprosjekter blant annet i Lyngen, og eier blant annet Verkshotellet på Jørpeland ved Preikestolen.

Les også: – England har blitt så rasistisk at alle vil flytte til Sverige

Kontroll i lufta

Det kinesiske luftfartsmarkedet regnes også som et av verdens mest beskyttede. Ifølge reisenettstedet skift.com er det krevende for utenlandske flyselskaper å etablere seg på kinesiske flyplasser. I august satt BBC News fokuset på at de heftig statsstøttede kinesiske flyselskapene nå vokser i stormfart, og tilbyr lavere priser enn langt mer veletablerte internasjonale flyselskaper, inkludert de oljestatstankede flyselskapene i Midtøsten, som i mange år har vært blant de store prispresserne i det internasjonale luftmarkedet.

Takket være massive statssubsidier kan de tre store flyselskapene Air China, China Eastern og China Southern, der staten har majoritetskontroll, også kjøpe opp mange av de mest attraktive slot-tidene på mange av verdens internasjonale flyplasser og sette opp flyruter til kinesiske byer som de selv ønsker seg økt trafikk til, ifølge en luftfartsekspert nettstedet har snakket med.

Les også: – Vi vil se en enda mer aggressiv Donald Trump (DA+)

Lang passasjerliste

I tillegg har Kina verdens største nasjonale kundegrunnlag. Antall kinesiske utenlandsflyginger har nesten doblet seg på ti år, og utgjorde nesten 100 millioner seter i 2017. Antall flyplasser har på kort tid vokst til rundt 230, og til neste år åpner Beijing Daxing International Airport, som skal bli verdens største flyplass, med rundt 100 millioner passasjerer i året. Kina spås å gå forbi USA som verdens største luftfartsmarked allerede i 2022, ifølge Den internasjonale luftfartsorganisasjonen (IATA). Til sammen gir alt dette Kina en enorm kontroll over både infrastruktur og reisestrømmer, både i luften, til lands og til vanns.

Hainan Airlines har for øvrig i sommer fått godkjent søknaden om å få åpne en direkterute fra Beijing til Oslo, som muligens kan starte allerede neste år.

Les også: Restaurant Einer: En x-faktor av nedpå!

Egne institusjoner

Kineserne har også lansert sine egne tunge, alternative finansinstitusjoner. I 2016 startet Kina opp Asia Infrastructure Investment Bank, som et alternativ til FNS Verdensbank, hvis midler også ofte dirigeres mot turisme og reiseliv, påpeker Becker. Og i fjor høst lanserte Kinas viseminister for turisme også en ny, «alternativ» internasjonal turismeorganisasjon, World Travel Alliance (WTA), basert i Beijing, som et alternativ til Verdens turistmeorganisasjon (WTO).

Stadig flere turistland tar også i bruk Alipay, kinesernes foretrukne betalingssystem. Og som Dagsavisen påpekte tidligere i sommer, går det ekstremt sent for kinesere å laste nettsider som ligger på utenlandske servere – om de i det hele tatt kommer opp. For å bli tatt i betraktning, må utenlandske reisetilbydere derfor i praksis leie seg inn på kinesiske servere eller inngå ulike former for partnerskap med kinesiske netthandelpartnere, som giganten Alibaba og søkemotoren Baidu, Kinas svar på Google – som også kontrolleres nøye av det kinesiske sensurfilteret.

Les også: Dette er høstens reisefavoritter (DA+)

Visumkontroll

Kinas myndigheter forhandler også med mange land for å gjøre det enklere for kinesere å få turistvisum dit, samtidig som de styrer hvor mange visumstasjoner som finnes for hvert land i Kina. Norge har for eksempel per i dag bare tre, mens Finland har fem ganger så mange. Samtidig får stadig svært mange utlendinger, også nordmenn, avslag på turistvisum til Kina, uten at det blir grunngitt hvorfor. Mange av dem har tidligere uttalt seg kritisk om Kina.

Med i «vennskaps- og utvekslingspakkene» de kinesiske delegasjonene har med seg til utlandet og vice versa, har de ofte med seg lovnader om besøk av titusener, for ikke å si hundretusener av pengesterke turister. Dette brukes ofte som et vektig forhandlingskort, blant annet for å gi kinesere adgang til å åpne reiserelatert virksomhet i form av hoteller, restauranter og lignende i landene, hevder Becker.

Dette er spesielt synlig i deler av Stillehavsregionen, der kineserne også utgjør den desidert største turistgruppen. Kina er også den største utenlandske investoren, utlånskilden og hjelpefond-utdeleren i området, ifølge Becker.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Asias Las Vegas

Det setter nå kraftig preg på land som Laos, Kambodsja. Malaysia, Vietnam, Indonesia og Thailand, der populære internasjonale reisemål, som blant annet den norske feriefavoritten Phuket, har endret drastisk karakter i løpet av få år. I Kambodsja har kinesiske utviklere ifølge Becker kjøpt opp det tidligere strandparadiset Sihanoukville – som på et par år er forvandlet til et «Las Vegas for kinesiske turister». 30 casioner har åpnet, 70 nye er under vei, noe som gjør dette til verdens raskets voksende gamblerdistrikt, ifølge en Bloomberg-rapport, som går langt i å antyde at området nå bærer mer preg av å være en kinesisk koloni. Hele området er også i ferd med å forvandles til en spesiell økonomisk industrisone med rundt 300 planlagte kinesiske fabrikker og en enorm havn, og en viktig «belte o vei»-brikke.

Lokale har imidlertid protestert kraftig overfor myndighetene, fordi de presses ut av forretnings- og boligmarkedet, og må jobbe for luselønn hos kinesiske eiere. Prostitusjon, trafficking, hvitvasking av penger og kriminalitet har økt voldsomt, ifølge Beckers kilder.

Økningen i kinesisk turisme i Kambodsja var på nesten 73 prosent i årets fem første måneder i 2018, ifølge chinadaily.com.

Les også: Kommentar: Når reisemålet mister sin magi

Gjeld blir land

Landets autoritære leder Hun Sen skal også ha lånt mer enn tre milliarder dollar for å kjøpe seg inn i Kinas ekstremomfattende «belte og vei»-initiativ, for å bedre infrastrukturen og øke turismen, skriver Becker, som selv har vært korrespondent for Washington Post i området i en årrekke.

Dersom det fattige landet ikke klarer å betjene gjelden, kan det imidlertid fort gå som så mange andre steder, som blant annet i Sri Lanka: Kina får i stedet kontroll over viktig infrastruktur og landområder i overskuelig framtid.

Ifølge finansavisen Nikkei Asian Review, er dette et mønster som mange land og reisemål i den asiatiske Stillehavsregionen nå opplever. Kinesiske besøkende kommer i massevis med lommene fulle av klingende feriepenger, som booster lokale økonomier. Men med dem følger også ofte store negative konsekvenser for miljøet og lokal kultur. Og et politisk balletak.

Les også: Møt Norges mest attraktive by! (DA+)

Geopolitisk brekkstang

– Kineserne bruker turisme som en mektig geopolitisk brekkstang. Når kineserne mener at et land ikke oppfører seg som de ønsker, har de ingen kvaler med å bruke turismen for å straffe synderen, skriver Becker.

Noe Norge fikk oppleve etter fredsprisutdelingen i 2010, gjennom en isfront som varte nesten helt fram til 2016. Nå finnes det imidlertid knapt et norsk småsted som ikke har en kinesisk «vennskapsby». Det kan bety gode inntjeningsmuligheter. Men dersom man gjør seg svært avhengig av inntektene fra én turistgruppe, kan det bety store økonomiske problemer, dersom Kina bestemmer seg for å stenge strømmen, advarer turisteksperter.

Slik kontrolleres turismen

Den ene måten Kina kan regulere turisme på, er gjennom å gi land «godkjent destinasjon-status». Dette regulerer hvor kinesiske pakketurgrupper har tillatelse til å reise, og hvordan de blir markedsført innad i Kina. I hvert land vurderer og godkjenner kinesiske turistmyndigheter også reisebyråer som kan ta imot kinesiske reisende.

I 2017 hadde 146 land denne statusen. Men det er innen Kinas egen reisesektor at innflytelsen er størst. Kinesiske reisebyråer står for mer enn 44 prosent av kinesisk utenlandsturisme, ifølge den amerikanske tenketanken Stratford. Kinesiske myndigheter kan, og har allerede flere ganger tidligere, lagt ned forbud mot at byråene kan selge turer til visse land – blant annet til Japan.

Det gjør at turisttallene kan gå drastisk ned i løpet av kort tid, ifølge tenketanken. De skriver også at Kina har mer enn 25.000 lisensierte reisebyråer, men bare 2.000 av dem har myndighetenes autorisasjon til å operere med utgående turisme. Av de fem kinesiske turoperatørene med høyest inntjening, er tre statlig eid og en annen er delvis eid av Tencent, som har sterke bånd til myndighetene.

Les også: Landets kuleste overnattingstilbud (DA+)

Turisme som maktmiddel

For det er ikke bare Norge som har følt isfronten. Da Sør-Korea for et par år siden innførte et nytt, amerikansk rakettsystem, strupet de kinesiske myndighetene de kinesiske reisebyråenes muligheter til å selge gruppeturer til Sør-Korea, noe som førte til at turiststrømmen fra Kina nesten ble halvert i 2017. Det totale turistbesøket til landet gikk ned med hele 22,8 prosent, ifølge Nikkei Asian Review. Noe som skapte store økonomiske problemer. Vietnam ble straffet på en lignende måte i 2014, da de protesterte mot at Kina utplasserte en oljerigg i et omdiskutert havområdet i Sør-Kinahavet. Samme år opplevde Vietnam en nedgang i turismen på åtte prosent.

Hotellkjeden Marriott International fikk også føle stormaktens vrede, da selskapet ved en feil sendte ut et kundebrev, der det ble referert til Tibet, Taiwan, Hongkong og Macau som uavhengige land. Selskapet måtte stenge sine seks kinesiske nettsteder og apper i en uke og komme med en offentlig unnskyldning. Og selv Finnair er nå meget nøye med å tilby reiser til «Greater China». Andre flyselskaper har brent seg kraftig på å ha annonsert ruter til som Taiwan, Macau og Hongkong under sine «land»-faner eller i kundebrev.

Større bit av turistkaka

Men flere kinesiske turister vil det bli, uansett. Mange flere. Ifølge tall fra Kinas forskningsinstitutt for utgående turisme (COTRI), vil hver fjerde utenlandsreisende innen 2030 være en kineser. I dag utgjør de 13 prosent av verdens utenlandsreisende.

Derfor vil Kina og kinesiske selskaper bare fortsette å ta enda større biter av turistindustri-kaka, også gjennom direkte investeringer i utlandet, framholder Wolfgang Georg Arlt, som er direktør for COTRI og en ledende ekspert på feltet, ifølge Beckers artikkel på travelweekly.com.

Der hevder han at vestlige turister vil bli skjøvet ut av populære asiatiske reisemål, som Phuket i Thailand, fordi kinesiske turister vil insistere på deres egen turiststil. Pukhet mottar må mer enn tre millioner kinesiske turister i året. Arlt peker på at kineserne har allerede i stor grad omdefinert den tradisjonelle turismen, blant annet fordi de representerer store volum og har mer penger enn tid. Derfor prioriterer de opplevelser, læring, underholdning og aktiviteter, framfor tradisjonell strand- og avslapningsferie. Avansert kinesisk teknologi, som ansiktsgjenkjenning, vil også få en viktigere global plass framover, spår Arlt, og avslutter:

– «Made in China» vil dominere hvordan turismen blir organisert i årene framover.

Bare lydige får reise

I dag er det fortsatt bare rundt sju prosent av kineserne som har pass. For i det hele tatt få lov til å få det, og tillatelse til å reise både innen- og utenlands, må dessuten kinesernes «saldo» på det nye, «sosialkredittsystemet» være positiv. Systemet, der borgerne tjener sosiale poeng på å være snille og lydige, og ikke kritisere regimet eller ha venner som gjør det, skal etter planen skal innføres i 2020.

Verdens råeste ansiktsgjenkjennings- og overvåkingssystem passer allerede nøye på hvor hver enkelt av landets mer enn én milliard borgere reiser. Mange får ikke engang ta lyntoget til nabobyen. Tall fra Kinas høyesterett fra februar i fjor viser at 6,2 millioner borgere var blitt nektet å fly de siste fire årene, fordi de står på myndighetenes svarteliste. Ytterligere 2,2 millioner ble nektet å reise med tog. Mange av dem er menneskerettighetsforkjempere, advokater og journalister, ifølge Aftenposten.

Innbringende

Samtidig er det ikke tvil om at det er enorme pengesummer å tjene på de stadig flere kinesiske turistene som får komme. De kan løfte en økonomi praktisk talt over natten. Derfor er også 2018 det «offisielle året» for kinesisk turisme i både EU og Canada. De kinesiske europaturistene justerte EUs handelsbalanse med fire milliarder dollar, ifølge Beckets artikkel.

Det betyr også en gylden mulighet til å skape nisjeprodukter tilpasset det nye, sultne og pengesterke markedet. Ifølge WTO står kineserne allerede totalt for en femtedel av verdens forbruk blant internasjonale reisende.

I Norge har kinesiske turister bidratt kraftig til at blant annet vinterturismen i nord har vokst seg til en stor og lukrativ forretning. De reiser også på årstider som normalt ikke regnes som høysesong her i landet, noe som kan bidra til å styrke de såkalte skuldersesongene, blant annet viktige turistmagneter som Flåm, på Vestlandet.

Store svingninger

Samtidig er det en gruppe som representerer store svingninger. I juni og juli i år var det ifølge SSB rundt 15 og 13 prosent færre kinesiske overnattinger i Norge enn året før, etter mange år med kraftig vekst. I årets første tre måneder var det også vel fire prosent færre kinesiske overnattinger. Økt turisme var også et av de viktigste handelskortene Xi Jinping hadde på hånden da han besøkte Finland, som første nordiske land, i fjor, for å invitere finnene inn som en substansiell del av nordiske «belte og vei»-initiativ, gjennom den «arktiske korridoren», toglinjen fra Kina som planlegges å gå gjennom de baltiske statene, opp gjennom Finland – og muligens ende opp i Kirkenes.

Finland hadde i fjor en øking på 63 prosent kinesiske besøkende. Og i årets første kvartal 25 prosents økning i antall kinesiske overnattinger. Til tross for at landet, ifølge Jing Travel, et nettmagasin som skriver om globalt kinesisk reiseliv «egentlig ikke har noen større, velkjente steder som kan tiltrekke seg kinesiske besøkende». Men Helsinki er blitt en stort og viktig trafikk-knutepunkt mellom Europa og Kina. Og kineserne et meget viktig turistmarked for Finland.