Bildet viser minnesmerket over «Alexander L. Kielland»-ulykken, «Brutt lenke», i Kvernevik. Foto: Privat

Kielland-ulykken: – 37 år siden pappa forsvant i sjøen

DEBATT: I dette åpne brevet deler Gudny Hansen, datter av avdøde Hans Herbert Hansen, sine tanker om den tragiske ulykke og om etterspillet

Tekst: Gudny Hansen, datter av Hans Herbert Hansen

Kjære deg,

Har du noen gang mistet noen som står deg nær? Da vet du hvor mye det smerter og uansett hvor mye du prøver, så går smerten ikke vekk men du lærer etter hvert å leve med den. Jeg, og mange andre var kun barn da våre fedre omkom i Norges største industriulykke da Alexander Kielland kantret i mars 1980. Nå er det 37 år siden pappa forsvant i sjøen og aldri ble funnet. 37 år etter ulykken smerter det ennå ufattelig mye, og det som kanskje smerter mest er at vite at etterforskningen for ulykkesårsaken var ufullstendig og det ser ut som at myndighetene ikke er interessert i å offentliggjøre den virkelige årsaken.

Det smerter å høre at hvis riggen hadde vært operert i forhold til manualen, hadde pappa og de 122 andre ikke mistet livet.

Det smerter å høre at ansatte om bord ikke fikk nok opplæring, at utstyret om bord hadde feil og ble ikke reparert. 

Det smerter å høre at utstyr om bord ikke var sikret så de ansatte ble skadet eller drept før riggen kantret. 

Det smerter å høre at pappa og de andre døde da sikkerhetsutstyret ikke virket. 

Det smerter å høre hvordan de omkomne ble funnet, uten klær, uten kroppsdeler ... 

Det smerter å høre at Veritas aksepterte endringer i jobbprosedyrer som var imot manualen. 

Det smerter å høre at de ansatte fikk trusler om å miste jobben hvis de snakket om feil bruk av plattformen. 

Det smerter å høre at verken Philips, Stavanger Drilling eller Veritas påtok seg ansvar for ulykken. 

Det smerter å høre at Stavanger Drilling profitterte på ulykken. 

Det smerter å høre hvor lite hjelp overlevende og pårørende fikk i ettertid av ulykken. 

Det smerter å høre at mange viktige opplysninger om ulykken ble holdt skjult. 

Det smerter å høre at ulykken kunne ha vært unngått. 

Det smerter å høre at Norges omdømme i oljeindustrien var viktigere enn ulykkesårsaken. 

Det smerter å høre at et av verdens rikeste land med oljefondet som «Alexander Kielland» bidro til, ikke ønsker å bruke penger på ny gransking. 

Det smerter å høre at det er ikke vilje til å ære pappa og de andre 122 fedrene, sønnene, barnebarna, onklene som omkom med ved å finne riktig ulykkesårsak. 

Det smerter å høre at politikerne i landet nekter å gjenoppta granskingen for å få fram de virkelige årsakene til ulykken og bidra til at vi som står igjen uten våre kjære får fred i sjelen.