Nikolai Astrup, parlamentarisk nestleder i Høyres stortingsgruppe, skal denne perioden lede finanskomiteen på Stortinget.

Kan ikke love kutt i formuesskatten

Nikolai Astrup sier at Høyres velgere «kan forvente lavere skatt», men kan ikke love at partiet får gjort noe mer med formuesskatten denne perioden.

Astrup skal, som Høyres fremste finanspolitiker, lede finanskomiteen på Stortinget denne perioden. Dermed er det han som får den krevende jobben med å lose den blåblå mindretallsregjeringens budsjetter gjennom Stortinget.

Skatt var et sentralt stridstema i den foregående perioden mellom Høyre/Frp-regjeringen og opposisjon i Stortinget ledet av Arbeiderpartiet.

Astrup har følgende beskjed til velgerne som stemte Høyre i håp om skattekutt:

– De kan forvente lavere skatt.

Så legger han til:

– Men skattekutt har ikke forrang foran andre valgløfter.

LES OGSÅ: Milliardgapet som venter

– Så får vi se

Høyre ville i valgkampen ikke tallfeste et skatteløfte. I partiprogrammet for den kommende fireårsperioden heter det at skattereformen, som i 2016 samlet alle partier unntatt SV i et forlik, skal følges opp.

Det skjer i 2018-budsjettet: Reduksjonen i person- og bedriftsbeskatning ned til 23 prosent er fullføres, og i tillegg dobles verdsettingsrabatten på aksjer, slik at formuesskatten kuttes med 765 millioner kroner – gitt at skatteopplegget blir vedtatt.

Men i Høyres program er budskapet klart: Formuesskatten skal bort.

– Dere skal «redusere og fase ut formuesskatten på arbeidende kapital og øke bunnfradraget». Og formuesskatten skal fjernes «på lengre sikt». Kan du fortelle Høyres velgere hva «på lengre sikt» betyr?

– Det betyr over tid. Vår retning er klar, vi har redusert skatten på arbeidende kapital ganske mye samlet sett.

– Blir det mer denne perioden?

– Jeg har ikke tenkt til å tidfeste det.

– Er det usikker om dere får gjort noe denne perioden?

– Retningen er klar, skatten skal ned. Så får vi se hvor raskt vi klarer det, sier Astrup.

LES OGSÅ: Vi kan stå overfor økte skatter og reduserte velferdstjenester

Uforsiktige Ap

Høyres hovedargumenter for å kutte i formuesskatten, er at det er en særnorsk skatt som rammer norske bedriftseiere i konkurranse med utenlandske, og at det vil skaper arbeidsplasser.

I en undersøkelse blant 200 bedriftseiere i sommer, bestilt av NHO, svarte 8 av 10 at de mener det vil skapes flere arbeidsplasser de kommende årene dersom skatten fjernes.

– Gitt behovet for flere arbeidsplasser og flere i jobb, hvorfor kutter dere ikke mer i formuesskatten enn dere gjør?

– Det er en bukett av virkemidler som skal til for å skape arbeidsplasser.

Astrup peker på flere elementer som han mener må spille sammen: Satsing på kunnskap, forskning, samferdsel og gode rammevilkår er viktig, men også det å føre en finanspolitikk som sikrer at kronekursen og rentenivået ikke er høyere enn nødvendig.

I tillegg har vi hatt moderate lønnsoppgjør som bidrar positivt.

– Så å peke på ett tiltak og si at det er det som virker, blir feil. Det er å få mange ulike tiltak til å virke i samme retning som kan gi effekt, sier Høyres finanspolitiske talsperson.

– Er det da slik at påstanden om at redusert formuesskatt gir flere arbeidsplasser, bare er gyldig dersom det skjer sammen med en rekke andre grep? Kutt i formuesskatten fungerer ikke alene?

– Jeg mener skattebelastningen spiller inn på bedriftens evne både til å investere i ny teknologi, beholde folk og ansette flere. Så er det selvfølgelig en totalitet her, både med selskapsskatt og reduksjon i formuesbeskatning, sier Astrup.

Men det er en grunn til at Høyre, i motsetningen til Arbeiderpartiet, var veldig forsiktige med å tallfeste skatteløfter, påpeker han:

– Alle løfter, ikke minst på skatt, må vurderes opp mot den økonomiske situasjonen, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Statsfinanser i minus

Og den økonomiske situasjonen framover gir Astrup et problem – et problem han for så vidt deler med resten av Stortinget. Det økonomiske handlingsrommet, som grovt forklart er hvor mye penger som ikke er bundet opp i løpende utgifter og kan brukes på nye satsinger, krymper stadig.

Etter en drastisk nedgang i budsjettet for 2017 sammenlignet med tidligere år, er handlingsrommet ytterligere redusert i neste års budsjett. Ifølge Perspektivmeldingen vil statens utgifter fra 2030 øke med 5 milliarder kroner mer enn inntektene hvert eneste år, dersom det ikke tas grep.

Regjeringen er godt i gang, mener Astrup.

– Avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen skal omdisponere 8,5 milliarder kroner fra 2015 til og med 2018. Så har vi gjennomført en rekke grep som vil gi øke handlingsrom over tid. Opprettelsen av Nye Veier kommer til å spare oss for 30 milliarder kroner de neste 12 årene. Jernbanereformen skal gi mer jernbane for pengene. Så har vi regionreformen og politireformen og flere andre grep.

Jobber og effektivitet

Samtidig peker han på at den negative trenden etter oljeprisfallet i 2014 har snudd.

– Vekstprognosene ser bedre ut. Pilene peker i riktig retning, ledigheten går ned, veksten går opp og det skapes nye jobber. I sum gjør det at vi har større handlingsrom enn vi ellers ville hatt.

Sentralt i Høyres politikk for å bringe statens inntekter og utgifter i balanse på sikt, er jobbskaping i privat sektor og effektivisering – først og fremst i offentlig sektor.

– Uroer du deg da over at jobbveksten i offentlig sektor er større enn i privat sektor, og at effektiviseringen enn så lenge ikke har gitt den nødvendige produktivitetsveksten?

– Det er ingen tvil om at vi må få opp produktivitetsveksten. Derfor er vi i gang med omstilling og modernisering av offentlig sektor. Produktivitetsveksten må opp både der og i privat sektor, sier Astrup.