Kan ikke garantere at pasienter får nødvendig informasjon

Mandag skrev RA om Randi Helen Årrestad, som mener det var tilfeldigheter som gjorde at hun og mannen fikk oppfølging da han ble kreftsyk. I dag finnes ulike psykososiale tilbud for kreftrammede og pårørende, men midt oppi sjokket måtte Årrestad selv navigere seg fram i jungelen. Til slutt endte hun opp hos Kreftomsorg Rogaland.

Eldar Søreide, fagdirektør ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) sier til RA at pasienter og pårørende ofte har ulike behov og ønsker når det gjelder informasjonstidspunkt- og mengde.

– Det gjelder å finne riktig tidspunkt å gi informasjon på. Mange ønsker ikke å få den type informasjon for tidlig. I en tidlig fase er mange mest opptatt av behandlingsmuligheter og hvordan det vil gå, sier han.

– Er dere gode nok til å informere pårørende og pasienter om oppfølgingsmuligheter? 

– Vi kan nok bli bedre. Vi er selvfølgelig opptatt av at hver enkelt pasient og pårørende skal føle seg sett og ivaretatt, men vår hovedmålsetting er tidlig diagnostikk og korrekt behandling i henhold til de ulike pakkeforløpene, sier Søreide til RA.

LES OGSÅ: – Altfor tilfeldig hvem som får oppfølging 

Kan ikke garantere

Søreide sier mengde informasjon varierer fra avdeling til avdeling.

– På noen avdelinger blir det gitt mye skriftlig materiale og informasjon under oppholdet, mens på andre avdelinger blir det gitt mindre. Derfor ser vi at det kan være noe tilfeldig hva den enkelte pasient får av informasjon. Vi har brosjyrer hvor det blant annet står ulike telefonnummer, og ofte kan det bli tatt opp i samtale med lege eller sykepleier, men jeg kan ikke garantere at alle får denne informasjonen, legger han til.

– Bør ikke alle få det? 

– Alle pasienter og pårørende bør få nødvendig informasjon om mulighet for psykososial hjelp. Så det er veldig lett å svare «ja» på det spørsmålet. Men jeg kan ikke garantere at alle får det, og at alle har fått den brosjyren i hånden. Derfor støtter jeg det helseministerens sier om å få til en bedre overgang mellom spesialhelsetjenesten og kommunene, sier han.

Selv om SUS er opptatt av å ivareta pasienter og pårørende, mener ikke Søreide at psykososial oppfølging skal være sykehusets hovedoppgave.

– Som sagt er det diagnostikk og behandling som er vår viktigste oppgave. Etter endt behandling ved sykehuset, vil alle former for psykososial støtte være viktig, og derfor er jeg veldig glad for at vi har Kreftforeningens Vardesenteret og Kreftomsorg Rogaland, sier Søreide, og legger til at SUS har god dialog med begge.

Han tror systemet, samlet sett, kan bli bedre ved hjelp av «Pakkeforløp hjem», som er regjeringens plan for hvordan kreftpasienter og deres pårørende bedre skal følges opp etter endt sykehusopphold.

– Pakkeforløp hjem vil nok være med å hjelpe både sykehusene og kommunene med å gjøre en bedre jobb. Vi ønsker det velkommen, og vi har helt sikkert noe å lære der. I utgangspunktet har vi et system som fungerer bra, men det er sikkert ikke optimalt for alle, legger han til, og henviser til mandagens oppslag med Randi Helen Årrestad.