Nyheter

– Kan bety full stopp for Forus-utviklingen

Forus Næringspark mener «et lass» med rekkefølgekrav til utbyggere og lav parkeringsdekning kan få enorme konsekvenser for utviklingen på Forus.

Etter fire år med oljenedgang begynner tomme næringsareal å fylles opp, selv om det er en stund igjen til det er fullt. Bedrifter ansetter folk. Ting ser lysere ut på Forus.

Men nå er det andre ting enn frykten for lav oljepris som truer Forus, Norges viktigste næringsområde, ifølge Stein Racin Grødem – administrerende direktør i Forus Næringspark.

Den interkommunale kommunedelplanen for Forus (IKDP Forus) er ute på høring. Grødem er ikke bare lite imponert. Han er bekymret. Grødem mener lav parkeringsdekning på nye næringsbygninger og rekkefølgekrav til opparbeidelse av blågrønne lunger – i tillegg til lavere arealutnyttelse av tomtene, vil legge en kraftig demper på Forus. En demper som i verste fall kan føre til full stopp i utviklingen av området som i dag huser rundt 40.000 arbeidsplasser og to millioner kvadratmeter næringsareal.

– Blir hinsides dyrt

– Det alvorligste med planen er at den lesser på med nye rekkefølgekrav, samtidig som den tar ned utnyttelsen av tomtene. Kravene er store nye grøntområder broer, gang- og sykkelveier, vannspeil og åpning av kanalene. Det ser idyllisk ut, men dette blir hinsides dyrt, sier Grødem til RA.

– Jeg ser for meg bekker, kanaler, vannspeil og små innsjøer. Det er mulig med ulik bredde, dybde og bruk. Kanskje vil også ørreten gyte på Forus, sa prosjektleder for IKDP Forus, Marit Sletteberg Storli, til RA i fjor vår.

Konsulentselskapene COWI og Multiconsult har sett på kostnadene forbundet med den såkalte Koppholparken sør for Tvedtsenteret.

– Det vil koste cirka 225 millioner kroner å etablere prosjektlederens visjon i dette området. Til sammen er det ni slike områder og prislappen vil ligge på mellom 1 og 2 milliarder.

– Kommunene kan vedta at infrastruktur som er nødvendig skal være på plass før området tas i bruk. På Forus er den nødvendige infrastrukturen allerede på plass. Den infrastrukturen som nå foreslås er ikke nødvendig, men «kjekk å ha».

– De som legger planene forventer altså at grunneierne skal ta regningen for en infrastruktur det ikke er behov for, samtidig som de reduserer verdien på eiendommene i området ved å senke utnyttelsen og endre arealbruken. Forus er et velfungerende industriområde i dag og vil i framtiden fungere utmerket uten de foreslåtte tiltakene, sier Grødem.

Planforslaget er på høring. Høringsfristen er 15. september.

– Drøyt parkeringsforsalg

Grødem reagerer også på forslaget om en maksimal parkeringsdekning på 0,3 parkeringsplasser per 100 kvadratmeter for nye næringsbygninger. Han mener det skremmer bort tomtekjøpere.

– Denne uken har jeg hatt møter med to interessenter som ville kjøpe tomter og utvikle nye prosjekter. Begge bakket ut. De tør ikke. Det er for usikkert slik planforslaget er nå.

Grødem forteller at andre aktører på Forus har hatt mange møter med IKDP Forus om tiltakene.

– Men det er som å snakke til en vegg. Jeg har jo en forventning om at de lytter, men jeg ser ikke noe av det jeg sier igjen i planforslaget, sier Grødem.

– Ikke demping, men fornying

Prosjektleder for IKDP Forus, Marit Sletteberg Storli, sier til RA at målet med de store interkommunale planene ikke er å kvele Forus, men å fornye hele området.

Storli ønsker å ha en mer helhetlig plan over Forus, og et Forus som er grønnere og mer innbydende enn i dag.

– Forus kan bli noe nytt for regionen. Næringslivet må tenke hva de vil med Forus. Vil de fortsette som før, slik det er i dag? Når det gjelder opparbeidelse av tomtene, må grunneierne og tomteutviklere i kjerneområdene (se faktaboks) dra det tyngste lasset.

Urbane torg, grønne møteplasser vil også være attraktivt for bedrifter som vil etablere seg der.

– Arealutnyttelsen er utjevnet, men den er ikke veldig langt unna det som gjelder i dag. Utenfor kjerneområdene er den økt, legger hun til.

Storli understreker at IKDP ikke har som mål å dempe utviklingen på Forus. Målet er å gjøre Forus-området mest mulig attraktivt for framtiden.

– Det stilles krav om opparbeidelse av uteområder til næringslivet andre steder i regionen. Forus har en solid betalingsevne. Jeg tror også de er opptatt av sin identitet og å skape gode omgivelser. Angående den lave parkeringsdekningen svarer Storli følgende:

– Dette er et høringsforslag. Det er rom for unntak. Forus har en overkapasitet på parkering. 30 prosent av kapasiteten sto ledig da oljenæringen var på topp. Vi ønsker at bedriftene selv skal utnytte kapasiteten på tvers av virksomhetene.

– Bedriffter må gjerne ta kontakt med oss, sier Storli.

Dette er IKDP Forus:

** Stavanger, Sandnes og Sola har vedtatt å starte arbeidet med en Interkommunal kommunedelplan for Forus (IKDP Forus). Gjennom felles planlegging skal kommunene lykkes med å tilrettelegge et moderne næringsområde som spiller på lag med resten av byområdet.

** Tre hovedmål ligger til grunn for planforslaget:
1. Forus skal utvikles som et attraktivt næringsområde både nasjonalt og internasjonalt.
2. Området skal utvikles i tråd med nasjonale klimamål.
3. Det skal legges vekt på kvaliteter som gjør Forus attraktivt både for næringslivet, ansatte og bosatte.

** Planen er ute på høring. Høringsfristen er 15. september.

** Forslaget er å dele Forus inn i tre soner.

Sone én: De fire kjerneområdene, Koppholen, sør for Tvedtsenteret, Kanalsletta i Sola og Forussletta nord, 2020 park og Forussletta sør ved Lura – skal ha tett struktur samtidig som det skal være grønne uteområder og attraktive omgivelser, som tilbyr møteplasser, restauranter, felles kantiner og servicetjenester som gjør at ansatte og bedrifter møtes. Det er en merverdi, sier Storli.

Sone to: Beltene langs bussveiene. Her ser man for seg kombibedrifter, som har kontorer i 2. etasje og lager og produksjonslokaler i første.

Sone tre: Nordvest mot Solasplitten og sør mot Løwenstrasse, er industriområdene uten bussvei. Her skal næringstransport prioriteres.

Mer fra Dagsavisen