KÅKÅnomics: Hva med veiprising i stedet for bompenger?

Bompenger var tema under KÅKÅnomics torsdag kveld, økonomifestivalen som arrangeres i disse dager for andre år på rad.

Fire eksperter var hentet inn: Kjetil Lund (Ap), byråd i Oslo kommune, Lasse Fridstrøm, forsker i transportøkonomisk institutt, Jens Kramer Mikkelsen, tidligere borgermester i København og fylkessamferdselssjef Gottfried Heinzerling.

Det er all grunn til å være imot bompenger, sier Lasse Fridstrøm, forsker ved Transportøkonomisk institutt.

Han nevner tre problem med bompenger.

– For det første koster det mye penger å bygge og drifte innkrevingsmetoden. I Norge bruker man én milliard kroner på dette i året. Dette er penger man kunne spart dersom vi i stedet økte bensinavgiften, eller bruke eksiterende innkrevingsmetoder, sier Fridstrøm og fortsetter:

– For det andre priser vi bort deler av veiene, fordi de ikke blir brukt, etter å ha investert masse. Det er ikke smart. Man får ikke utnyttet de investeringene man gjør. Det tredje problemet er at bomringer skaper barrierer mellom de to sidene bommen står. Butikker konkurrerer ikke på samme måte, som kan føre til økte matpriser i butikkene, sier Fridstrøm.

LES OGSÅ: Rasende aksjonister ble ikke hørt

Forskerne mener sinnet mot bomringen er annerledes i forhold til andre steder i landet.

– Det er nok mer artikulert enn det vi er vant med i Oslo. Bomringen i Oslo har aldri vært populær. Syv av ti var imot da den kom. Men, man begynte ikke å ta bompenger før tunnelen under Oslo var ferdig. Tunnelen endret trafikken radikalt. Den drenerte trafikken fra småveien, som førte til at motstanden stadig ble mindre – men bomringen har aldri kommet opp i mer enn 50 prosent støtte i befolkningen.

– Burde man på Nord-Jæren hatt store kollektivprosjekter klare før man krevde inn bompenger?

– Ikke nødvendigvis. Pisken virker uten gulrot, men det omvendte virker ikke. Jo da, du kunne dempet frustrasjonen, svarer Fridstrøm.

Lasse Fridstrøm

Veiprising

– De fleste biler har en brikke i dag. Hva om vi gjør den brikken smartere. I stedet for bompenger kan man ha satellittbasert veiprising. Som registrerer hvor og hvor langt bilen kjører, samt andre kriterier som tid på døgnet, så betaler man etter hvor mye og hvordan man bruker bilen. Så kan vi avvikle årsavgiften og bompenger, sier Fridstrøm.

Oslo-byråd Lund mener teknologien ikke er på plass, men at det trolig vil gå mot den retningen nasjonalt.

Samferdselssjef Heinzerling er enig i argumentene for, men mener personvern kan sette stopper for ideen.

– Fotografering av biler for å måle snitthastigheten over en viss distansen ble satt på vent på grunn av personvern. Men jeg er enig i at veiprising er mer rettferdig enn bompenger.

Tidligere borgermester i København, Jens Kramer Mikkelsen, mener de største trusselen mot personvernet allerede er i bruk.

– Vi går rundt med mobilen med alle funksjoner som registrerer vår aktivitet. Det som allerede eksisterer er mer skremmende enn dette med veiprising, sier dansken.

LES OGSÅ: «Eks-statsråd med selektiv hukommelse»

Mikkelsen fortalte om bomdebatten i København, eller den ikke-eksisterende debatten.

– Vi har ikke bompenger, og vi har heller ingen mulighet til å ha det. Den tidligere regjering prøvde å få en lovhjemmel på det, men det ble masse protester. Nå er det ingen diskusjon. Geografien i København er annerledes enn Oslo og Stavanger. Det er flere veier inn og ut av København. Hvor skal bommene stå? Det var en av årsaken til at det ikke ble noe av, sier Mikkelsen.

Sammenligner bompenger med røykeloven

Oslo-byråd Lund, som opprinnelig er fra Vigrestad, er overrasket over de sterke reaksjonene mot bomringen.

– Toneleiet og aggressiviteten går over stokk og stein, synes jeg. Ikke noe fint å se på. Folk er sinte på bomringen i Oslo også, men samtidig er det en forståelse og respekt for at politikerne gjør det, sier Lund.

Han sammenlignet irritasjonen over bomringer og bompenger med røykeloven.

– Mange var imot røykeloven, men ingen vil tilbake dit nå.

Kjetil Lund og Jens Kramer Mikkelsen i diskusjon.

Politikerne har fått mye kritikk og personhets rettet mot seg fra bommotstandere. Samferdselssjef i Rogaland, Gottfried Heinzerling, har også kjent på raseriet.

– Mens det nå er politikerne som fikk kritikk, var det administrasjonen som fikk kritikk i 2014, da vi forberedte saken. Selv fikk jeg 1000 e-poster, to av dem av positive. De andre var «drit og dra» i ulike varianter. Jeg fikk også en drapstrussel, forteller Heinzerling.

Også han tror raseriet mot bommen vil roe seg.

– Om et halvt år tror jeg ting har roet seg. Det har allerede blitt roligere de to siste ukene. Jeg tror bomsaken er ferdig i god tid før kommunevalget neste år, spør Heinzerling.

Bilen er kommet for å bli?

Fridstrøm mener det vil ta en generasjon til før flesteparten av bilene på norske veier er utslippsfrie.

– Det er ikke sikker at bilbruken må ned for å nå klimamålene. Miljøproblemet forsvinner, men køproblemet forsvinner ikke, sier Fridstrøm.

Heinzerling registrerer at antall utslippsfrie biler på veien i Rogaland øker.

–I 2014 var andelen fem prosent. Nå er vi oppe i to. Dette går fort. Ifølge SSB, så har bilutslippene gått ned ti prosent de tre siste årene. Problemet er at bilene bruker for mye areal. Bomringen handler også om byutvikling, og hvordan vi vil ha det, sier Heinzerling.

LES OGSÅ: Slik blir den nye reisehverdagen