I 2017 er det en selvfølge med kvinnelig statsminister og finansminister i Norge, og det skulle bare mangle at ikke Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim ledes av kvinnelige ordførere. I en verden som er blitt langt mer turbulent siden presidentvalget i USA i november i fjor, ser stadig flere til forbundskansler Angela Merkels Tyskland som en stabiliserende, politisk kraft. Ja, kvinner er en selvfølge som toppolitikere i de fleste vesteuropeiske land, men blant annet understreker Kaci Kullmann Fives (65) bortgang at et demokrati krever like rettigheter for alle for å være et demokrati.
Gro Harlem Brundtland (Ap) er det første navnet som dukker opp når kvinnelige politikere nevnes, men sannheten er at Kaci Kullmann Five ikke var langt bak i likestillingspolitikken. Gro hadde sine tøffe kamper å kjempe før hun fikk sin plass på toppen i et gubbepreget Ap og ble opphøyd til landsmoder. På den andre siden av den politiske skillelinjen markerte Kaci Kullmann Five seg som Unge Høyres første kvinnelige formann (!), før hun slo gjennom i offentligheten i partilederutspørringen på NRK i 1977. Og betegnende nok var det nettopp Gro Harlem Brundtland og Kaci Kullmann Five som spilte de viktigste rollene i prosessen som førte til Norges EØS-avtale med EU.
For Norge er det fremdeles en fordel at store spørsmål som miljø-, likestillings- og familiepolitikk er fordelt på både venstre- og høyresiden. I stedet for å bli redusert til de politiske nisjene, er spørsmålene om foreldrepermisjoner, barnehager og kvinnelige ledere blitt noen av de viktigste debattene. Ikke engang næringslivsledere kan ignorere spørsmål om pappaperm, og beskrivende nok for likestillingspolitikken var det Høyre-statsråden Ansgar Gabrielsen som trumfet gjennom kvinnekvotering i ASA-styrer.
God politikk begynner ofte med modige og prinsippfaste enkeltpersoner – slike som Kaci Kullmann Five.