– Vi skal ta grep om overgrep mot barn. Vi skal bekjempe monstre på internett som lurer barna våre og legger ut bilder av dem, sa Sylvi Listhaug da hun forrige uke overtok justisminsterens kontor. Hun får kritikk fra flere hold for ordbruken.

Justisministeren får kjeft for ordvalg

Sylvi Listhaugs omtale av overgripere som «monstre», faller i dårlig jord hos Krisesenteret i Stavanger.

Rogalandsavis

– Dersom man fordømmer mennesker kan man ikke hjelpe dem, sier leder for Krisesenteret i Stavanger, Monica Velde Viste.

Hun reagerer uttalelsene til landets nye justisminister hvor overgripere blir omtalt som monstre. «Vi skal ta grep om overgrep mot barn. Vi skal bekjempe monstre på internett som lurer barna våre og legger ut bilder av dem», sa Sylvi Listhaug (Frp) da hun forrige uke overtok justisminsterens kontor.

– Krisesenteret i Stavanger møter alle mennesker ut fra en tanke om at ethvert menneske har krav på å bli sett som et individ med egenverd uavhengig av hvilke handlinger menneske måtte ha gjort. Bruk av ord som monster om mennesker kan neppe fremme et samfunn der man ønsker å hjelpe de som har handlinger som er kriminelle eller som omfattes som avvikende, sier Velde Viste, som mener at statsrådens tilnærming til tematikken er «lite hensiktsmessig».

Vanskelig å melde ifra

Det mener også Landsforeningen mot seksuelle overgrep. De la  torsdag morgen ut et innlegg på Facebook-siden sin hvor de  retter sterk kritikk mot justisministeren og stortingsrepresentant Helge André Njåstad (Frp) for bruken av ordet «monster» om overgripere. Sistnevnte forsvarte Listhaugs ordbruk under Debatten på NRK1 på torsdag, hvor ordvalget var oppe til diskusjon.

– Når man snakker om monstre kan det være vanskelig for barn å skjønne at en overgriper kan være ens egen mor eller bror, en lærer på skolen – ja, rett og slett et vanlig menneske. Dermed kan det bli vanskeligere for dem å melde ifra om overgrep, sier nestleder i foreningen, Sidsel Fjelltun, til RA.

Tåkelegging av debatten

Fordømmelsen av overgriperne kan også hindre at overgripere får hjelp, mener hun.

– I dag finnes ikke et lavterskeltilbud for dem som har begått eller har tanker om overgrep mot barn. Det blir en ekstremt høy terskel å be fastlege og psykolog om hjelp når man per definisjon er et monster, mener hun, som synes ordbruken tåkelegger og pisker opp stemningen i en allerede opphetet debatt.
 Under Debatten på NRK1 forsvarte Helge André Njåstad statsrådens ordvalg slik:

– For ofrene,  som er barna i disse sakene, så har de en opplevelse av at det er et monster de har møtt. Jeg kan ikke skjønne at man skal reagere slik på at en statsråd har brukt dette begrepet og at debatten handler om det. Det som er alvorlig er at folk er i stand til å begå disse handlingene og det må vi ha fokus på å bekjempe, sa han.

Svarer på kritikken

Sylvi Listhaug mener pedofile overgripere ikke er ofre.

– Mye av kritikken oppfatter jeg handler om å gjøre gjerningsmenn til offer. Pedofile overgripere er ikke ofre, det eneste offeret i pedofile overgrepssaker er barna, som kan få livene sine ødelagt. Hvis det er feil å kalle personer som voldtar barn, som bestiller overgrep på nettet av fattige barn i utlandet, og gjør barns liv til et helvete på jord for monstre, hva skal man da kalle dem? De som gjennomfører overgrep mot barn er monstre, og jeg kommer til å kalle en spade for en spade, sier Listhaug og fortsetter:

– Vi skal gjøre alt i vår makt for å forebygge, behandle og ta de som begår slike overgrep mot barn. Vi har et sterkt trøkk på dette innenfor politiet, og vi skal forsterke innsatsen fremover. Dette er en veldig viktig sak for meg, fordi jeg mener samfunnet skal gjøre det vi kan for å hjelpe forsvarsløse barn som opplever denne ondskapen. Jeg håper at den forsterkede innsatsen som er på dette området og det økte fokuset skal bidra til at færre tør å ta steget fra å tenke på overgrep mot barn til faktisk å gjennomføre det. Det skal ikke være noe tvil om at innsatsen på dette området er intensivert og vil bli ytterligere styrket i tiden som kommer. 

Her er hele Facebook-innlegget til Landsforeningen mot seksuelle overgrep:

«Monsterbeskrivelser er en dårlig idé.

Vi har fått en ny justisminister i Sylvi Listhaug. Omtalen av overgripere er imidlertid gammeldags: hun kaller dem monstre. Det samme gjør Helge Andre Njåstad.

Dette er en lite hensiktsmessig tilnærming. Seksuelle overgrep mot barn begås ikke av monstre, Sylvi Listhaug. De blir blant annet begått av mødre, fedre, onkler, tanter, besteforeldre, søsken, steforeldre, fosterforeldre, naboer, lærere, prester, trenere. De finnes i alle samfunnslag og alle yrker.
 Hadde overgripere vært monstre ville det vært lett å kjempe mot overgrep. I stedet lever overgriperne et dobbeltliv, og ser ellers helt ut som deg og meg. De kan vise omsorg såvel som kynisme. Mange av oss kjenner en overgriper, men om vi tror de ser ut som monstre, blir det svært vanskelig å oppdage dem.

NKVTS’ nasjonale kartlegging fra 2014 viser at 20% av kvinnene og 8% av mennene har opplevd overgrep før fylte 18 år. I landet vårt finnes det mer enn utsatte, det fins mennesker som hver dag kjemper mot trangen til å begå overgrep. De har krav på både rettssikkerhet og hjelp. Du er også deres justisminister, Sylvi Listhaug! Fordømmelse kan dytte dem ytterligere inn i skam og taushet. I dag er terskelen for å søke hjelp mye høyere enn terskelen for å oppsøke det mørke nettet.

Skal vi forebygge seksuelle overgrep må vi senke terskelen for å be om hjelp. Potensielle overgripere og overgripere trenger fastleger som vet hvordan de skal møte dem som mennesker, og et behandlingssystem de kan henvises til. Å kalle overgripere monstre er et billig retorisk grep som hindrer heller enn hjelper dette arbeidet. Det er derfor viktig at fagfolk, media og andre, kommer med nyanser og kritiske refleksjoner rundt denne retorikken.

Vi må også ivareta overgrepsutsatte. Blant annet blir utsatte som har en overgriper i nær familie ofte stående alene. Sosial kontroll og æreskultur har vi også i Norge: alt fra benektelse og bagatellisering til utestengelse og drapstrusler. Denne norske æreskulturen, som handler om å bevare omdømmet, om å unngå stigmatisering og avdekking, vies lite oppmerksomhet. Kanskje kan du endre dette, Sylvi Listhaug?

Det finnes ingen raske løsninger på dette samfunnsproblemet. Det er dyrt, komplisert, og fullt av ubehagelige nyanser. Ved å stigmatisere en allerede utstøtt gruppe som monstre kan vi varme oss i en felles glede over at vi ikke er sånn selv, men vi hjelper ingen utsatte. Jobben er å forebygge og avdekke seksuelle overgrep, og da må vi tørre å ta de vanskelige samtalene, og tørre å se på det ubehagelige i mennesker uten å snu oss bort. Først da kan vi gjøre noe med det.»