Navn i nyhetene

Jubilerende museum

NAVN I NYHETENE: Siri Aavitsland er administrerende direktør for Stavanger museum, som i år fyller 125 år.

Av Kathinka Skott Hansen

Hvem: Siri Aavitsland (57)

Hva: Administrerende direktør for Stavanger museum, og har vært det siden 2012. I år fyller museet 125 år, og i den anledning inviteres det til jubileumsfest.

– Gratulerer med jubileet. Hvordan har feiringen av Stavanger museum vært så langt?
– Tusen takk. Det har gått over all forventning. Vi hadde en flott markering for et begeistret publikum på Stavanger museum på fredag, som var på selve jubileumsdagen. Da feiret vi et vakkert bygg og dets historie, noe jeg tror publikum satte stor pris på. Bygget er viktig for Stavangers kulturarv og identitet.

– Synes du feiringen er jubileumsverdig?
– Det syns jeg. Vi inviterte publikum inn for at de skal bli kjent med museet og våre utstillinger fra kjeller til loft. De fikk blant annet komme opp på museets takterrasse, som vanligvis er stengt for besøkende. Herfra kunne de se utover byen, mens en av våre ansatte fortalte historien om byens utvikling gjennom tidene. I tillegg hadde vi en stor jubileumskake, som en ærverdig 125-åring jo må ha.

– Hvordan feirer dere resten av uken?
– Torsdag skal museets årbok presenteres, og fredag arrangeres museumsnatt. Da inviterer vi til en magisk natt i samarbeid med arkeologisk. Vi gleder oss til å få vist frem museet som denne kvelden er fylt av spennende aktiviteter og opplevelser for store og små. Vi ønsker å være et raust og relevant museum for alle i Stavanger.

– Hva er det gjeveste med å fylle 125 år?
– Det gjeveste er å se hvor mye museet betyr for folket i Stavanger. Det vitale bygget har en lang historie, og det representerer både vår felles hukommelse og kulturarv. Vi står ikke stille, og vi må kunne relatere oss til både fortid og samtid, samtidig som at museet må utvikles. Museet har betydning for folk, og er en del av byens identitet.

– Hvorfor tror du at Stavanger museum har klart å holde det gående såpass lenge? 
– Museet representerer felles kulturarv, og vi har vist at vi klarer å holde oss relevante. Det har vekket en nysgjerrighet i folk, og har appellert til deres behov for å kjenne sin egen kultur.

– Hvordan holder dere dere så populære?
– Vi må huske at museet for mange er en inngangsport til en by, det handler om menneskene som har formet byen. Det skaper gjenkjennelse, samtidig som museet handler om store samfunnsendringer og konsekvenser av disse. Det skaper både engasjement, nysgjerrighet  og inspirasjon til å søke mer kunnskap. Museet er en del av vår allmenne utdannelse.

– Hva er det beste og verste med denne jobben?
– Det beste med jobben er å kunne samarbeide med dyktige og engasjerte kolleger i arbeidet med å ivareta og formidle den viktige kulturarven. Gjennom det lærer jeg noe nytt hver dag, og det er en glede i seg selv. 
Det verste er nok at museet har hatt en stram økonomi i mange år. Det fører til at  jeg må ta organisasjonsmessige grep for å sikre en bærekraftig utvikling, som kan oppleves tøft for ansatte. Men, på sikt kan dette ofte gi nye mulighetsrom.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg leser mye, men siden jeg kun skal nevne én – velger jeg meg Obstfelders Digte. Det var en bok som traff et ungpikehjerte med all sin uro og søken.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Tid med familiens store og små. Men, jeg kommer ikke utenom vannets poetiske kraft, enten det er opplevelsen av å sitte ved en klukkende bekk på Gilja en sommerdag eller vandre ved et frådende hav på Lista.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Min utålmodighet kan sette både meg og andre på prøve til tider.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Da bokstavelig talt tenker jeg «go with the flow», og da skjer ting.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Selv om jeg sjelden går i tog, så kan det handle om alt fra krigen i Syria, flyktningpolitikken og ellers viktige samfunnssaker for lokalsamfunnet.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Min kjære mann.

Mer fra Dagsavisen