Jordbruksoppgjøret starter i dag

– Det viktigste er å tette lønnsgapet, og få lønn på lik linje med alle andre. Og da er det viktig å minke gapet med kroner, ikke prosent, siden bøndene ligger så langt etter, sier Geir Ingve Øglænd, bonde i Noredalen utenfor Sandnes, og leder i Sandnes bondelag.

Det er tøffere og tøffere å være bonde. Utgiftene går opp, mens inntektene står stille. Diesel, gjødsel og kraftfor blir dyrere, mens bøndene ikke får mer betalt for det de produserer, forteller Øglend.

– I snitt gikk bøndene ned 14.000 kroner i lønn etter forrige oppgjør. Hvem liker det, spør Øglend,

Starter i dag

I dag begynner forhandlingene mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks- og matdepartementet. Bøndene legger fram kravene sine i dag. Den 4. mai skal departementet komme med sitt tilbud.
Øglend har ikke store forhåpninger.

– Ikke med Høyre, og spesielt Frp i regjering. Erfaringsmessig vil staten, med lupe, se etter måte å skyve inntektsproblematikken over på bøndene. Staten ser nok at inntektene til bøndene går ned, men den mener at det er bøndene som må se etter inntektsmuligheter, sier Øglend, som da tenker på at bønder skal få seg bijobber.

– Jeg er bonde på fulltid. I fjor hadde jeg 2500 arbeidstimer, pluss 1000 innleide arbeidstimer. Som selvstendig næringsdrivende er det mye administrasjon. Å være bonde er en livsstil. En bijobb? Det spørs hva en får tid til, med kone, barn og alt annet i livet. De fleste som er bønder vil jobbe med dette på fulltid, og kunne leve av jordbruket, men det blir vanskeligere.

Velferdsordninger

Å beholde velferdsordninger er også viktig for Øglend.

– Tilskudd og dekking av avløser, ferie og ved sykdom. Departementet har angrepet velferdsordningene tidligere år. Beitetilskudd ble forsøkt fjernet i fjor, påpeker Øglend.

Han overtok gården for to år siden. Øglend mener den norske stat på ta landbruk mer på alvor. Øglend liker dårlig at det stadig bygges på matjord. Han mener også at den norske stat bør ha som mål å være selvforsynt med mat.

– Det virker ikke som myndighetene forstår viktigheten med å være selvforsynt. Ved krig eller andre kriser, så kan man ikke stole på import. Det produseres ikke nok mat i Norge. Vi må minst doble produksjonen for å være selvforsynt, og da må bøndene og landbruket ha de rette rammevilkårene.

Landbruket sentraliseres. Øglend ser både fordeler og ulemper med det.

– Konsesjonskvoten for kyllingproduksjon per bruk ble doblet, til 280.000 kyllinger. Problemet er at slaktehusene sier opp avtaler med produsenter som bor langt i fra slakthusene, sier han.

– Bøndene har ligget bak sammenlignbare grupper lenge. Da er det dumt at lønnsveksten går i revers.

– Lønn og velferd viktigst

Det sier Marit Epletveit, leder i Rogaland bondelag.Hun er spent på hvilke krav som legges fram av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag klokken 10 i dag. Epletveit tror det blir tøffe forhandlinger.

– Grunnlagstallene som ble utarbeidet før forhandlingene viser at bøndene har en tilbakegang i inntekter. Det skjer mens Stortinget har sagt at de skal tette lønnsgapet. Høyere pris på blant annet gjødsel og kraftfor gjør at inntektsgapet er blitt høyere enn forutsatt. Når utgiftene går opp, sier det seg selv at inntektene går ned, sier Epletveit.

Som lokallagsleder i Sandnes, Geir Ingve Øglend, krever Epletveit at lønnsgapet må tettes.

– Bøndene har ligget bak sammenlignbare grupper lenge. Da er det dumt at lønnsveksten går i revers.

Fylkeslederen er også opptatt av å verne velferdsordninger, som tilskudd til avløser ved sykdom.

Epletveit er også opptatt av å ivareta landbruket over hele landet.

– Konsesjonskravene er lempet på, som går på hvor mye en kan produsere av for eksempel melk og kjøtt. Det gjør det mulig for enkeltbønder å utvikle seg større. Samtidig går det på bekostning av dem som ikke har kapasitet.

Landbruk i Rogaland:

• Har 5300 gårdsbruk.
• Jordbruksarealet er cirka 1.000.000 dekar. Halvparten er gressproduksjon. 400.000 dekar er innmarksbeite, 25.000 er til grønnsaksproduksjon og 40.000 dekar er til korn.
• Har 9,7 prosent av jordbruksarealet i landet.
• Står for 20 prosent av matproduksjonen i landet.
• Melkekyr: 49.000
• Slaktegriser: 323.000
• Vinterfora sau: 205.000
• Verpehøns: 975.000
• Slaktekylling: 17.000.000
• 10.000 årsverk er direkte knyttet til primærproduksjonen i landbruket.