Johan Harstad nominert til Ibsen-prisen

Johan Harstad er nominert for stykket «Brødmannens memoarer», som hadde urpremiere 12. april 2011 på Black Box.

Harstad er kanskje mest kjent for sin første roman «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?». Det er laget en TV-serie av boken som ble sendt på NRK i november og desember i fjor. Romanen ble utgitt i 2005 og er nå utgitt/under utgivelse i Sverige, Danmark, Finland, USA, Australia, Nederland, Tyskland, Færøyene, Italia, Russland, Korea og Frankrike.

De andre nominerte er Rawnda Carita Eira for stykket «Sangen fra Rotsundet» og Fredrik Brattberg er nominert for stykket «Tilbakekomstene».

Ibsenprisen er Skien kommunes pris og landets eneste dramatikerpris. Den ble delt ut første gang i 1986 og er på 150.000 kroner og en statuett av Nina Sundbye.

Ibsenprisen deles ut til en norsk dramatiker som har fått oppført et nytt verk for barn eller voksne ved et profesjonelt teater det siste året, eller for et samlet dramatisk forfatterskap. En egen jury står for utvelgelsen av prisvinneren.

Juryen har i år vurdert 53 manus som alle har hatt urpremiere på norske scener og i Radioteatret i 2011.

Vinneren av Ibsenprisen 2012 annonseres og prisen deles ut under en festaften i Skien mandag 10. september. Seremonien er en del av Skien International Ibsen Conference 2012.

Dette skriver juryen i sin begrunnelse for nominasjonen av Harstad:

««Brødmannens memoarer» av Johan Harstad er et bredt anlagt verk i tre deler som i skjær lengde kunne virke tyngende, men som griper oss i all sin underholdende gru. Gjennom lange og korte monologer og dialoger fortalt i tilbakeskuende dagbokform, brettes ut en mystisk, tidvis ubehagelig, heslig og myldrende historie som spenner vidt i tid, sted og rom: Acapulco i Mexico til New York og Matterhorn, alle steder bevisst feilstavet, i motsetning til de nøyaktige tidsangivelsene med måneder og årstall. Med grov bisarr humor, men også med brodd og mørk samfunnskritikk skildres en skakk verden full av gåter, fornedring, undertrykkelse og overgrep. Vi rives med av Harstads boblende fortellerevne, samtidig som vi rystes av historien om innbefatter et uappetittlig kvinnelig beist i to utgaver, en mystisk morderisk baker med mye makt, en tapper, men totalt umusikalsk komponist og en lyssky renholdsarbeider i kloakken. Helt uvirkelig og samtidig realistisk på grunn av Harstads tydelige innsikt i psykologiske mekanismer, utført med lek, rå kraft og overbevisning».