– Jeg er, som nestleder, en av dem som grubler mest på strategier og hva som er riktige beslutninger, sier Frp-statsråd Per Sandberg. Han sier at Frp sitter i regjering så lenge det gir god nok politisk gevinst. Og minner om alternativet: – Jeg har sittet på Stortinget i 16 år uten å få til noe som helst.

– Jeg er aldeles ikke kontroversiell

Venstre kan glemme å blande seg inn i hvilke statsråder Frp vil ha rundt Kongens bord, er Frp-nestleder Per Sandbergs julehilsen til den mulige regjeringspartneren.

– Det at Venstre skal ha innflytelse på vårt valg av statsråder…

Per Sandberg lar resten av setningen henge i lufta mens han lener seg tilbake, legger armene i kors og rister svakt, men bestemt på hodet.

Etter juleferie hjemme på Senja, reiser han tilbake til Oslo 1. januar. Dagen etter starter forhandlingene mellom regjeringspartiene og Venstre, hvor Frp-nestlederen er sentral.

I flere aviser er det blitt spekulert på hvilke departementer Venstre kan komme til å gå inn i. Det er også gjengitt noen Venstre-krav om at Frp må kvitte seg med kontroversielle statsråder som Sylvi Listhaug.

– Har Venstre noe de skulle ha sagt om Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen eller andre?

– Nei, nei, nei. Nå skal jeg ikke si noe, men... Hvis det går så langt at det kommer en regjeringserklæring, så begynner den diskusjonen. Selv om det nok blir en del av regjeringsforhandlingene også. Men våre statsråder, det bestemmer vi.

– Hva med Erna?

– Ja, også Erna, selvfølgelig.

Ikke redd, men...

Noe er i ferd med å endre seg i Frp.

Sandberg påpeker at alle partier er i endring alltid. Men Frp – som ble født i motstand mot statlige reguleringer, skatter og avgifter, og har vokst opp som det mest høylytte opposisjonspartiet på Stortinget – har nå lagt bak seg fire år i regjering, og gått løs på fire nye. Ingen partier går uberørt gjennom noe slikt.

Å finne sammen med Høyre var vanskelig nok. Samarbeidet i Stortinget med KrF og Venstre de siste årene var verre, og nå kan det ende med at Frp og Venstre – som er som olje og vann i en rekke saker – skal dele regjeringskontor.

Sandberg avviser at han er redd for at partiet skal miste sin egenart.

– Men vi skal passe på. Der synes jeg faktisk at vi gjennom de siste fire årene har balansert veldig godt, sier han.

– Det var mange hos oss, også jeg, som var bekymret i 2013 for hvordan dette skulle gå. Den debatten tok vi ut før vi tok beslutningen om å gå inn i regjering. Og resultatet etter fire år er over all forventning. Og det ser vi på oppslutningen. Men det er klart: Vi skal fortsatt passe på at ikke egenarten til Frp forsvinner. For det er fortrinnet vårt, det at vi gjenspeiler folket.

Grasroturo?

Da Venstres landsstyre behandlet spørsmålet om regjeringsforhandlinger, ble splittelsen tydelig. Én av tre stemte mot, tunge Venstre-navn som Odd Einar Dørum var kritiske.

Da Frp-landsstyret behandlet samme spørsmål, var vedtaket enstemmig.

– Reflekterer det stemningen nedover i partiorganisasjonen, utover på grasrota og blant velgerne?

– Ikke nødvendigvis, siden det var enstemmig. Jeg er sikker på at det er mange av våre fylkesledere, som sitter i landsstyret, som fortsatt er meget skeptiske. Også andre høyt tillitsvalgte er fortsatt skeptiske, sier Sandberg.

– Men både landsstyret og landsmøtet – alle som har vært med på beslutningene – har lagt et premiss til grunn: Det er politisk gevinst for oss som er avgjørende. Hvis ikke vi greier å få til politisk gevinst, må vi si nei.

Én av dem som har reagert, er Christian Tybring-Gjedde. Han mener spørsmålet om regjeringssamarbeid med Venstre handler om mer enn politisk gevinst – det handler om Frps identitet.

– Vi må tenke strategisk framover mot valget i 2021. Tar vi Venstre inn, så må vi forsvare Venstres politikere i regjeringen, og vi må forsvare Venstres politikk i Stortinget. En politikk vi tidligere har kritisert ganske kraftig. Jeg tror det vil forundre en del velgere, sa Tybring-Gjedde til Dagsavisen forrige uke.

Han loddet stemningen på sin egen Facebook-side, der han har 25.000 følgere. Tilbakemeldingen var massiv, og skarpt kritisk, til regjeringssamkvem med Venstre.

– Men det vil fortsatt være politisk gjennomslag som er avgjørende, svarer Sandberg, og legger til at «mange av disse reaksjonene kommer jo fordi de er uhyggelig skeptiske til Venstre».

Det sier han nok vel vitende om at Sandberg selv har vært en av de skarpeste Frp-stemmene som tidvis har filleristet Venstre verbalt. Nå ser han imidlertid for seg en framtid med Venstre – vel å merke hvis Frp fortsatt får være Frp.

– Jeg tenker på det du sa, om frykten for å måtte forsvare Venstre i Stortinget, eller utad, hvis de kommer inn i regjering, sier han, og fortsetter:

– Hva tror du Venstre tenker om oss, da? Da må også Venstre forsvare en streng innvandringspolitikk, da må også Venstre forsvare en tøff justispolitikk, og da må også Venstre forsvare omfattende veibygging. Og så videre, og så videre, sier Frp-nestlederen.

– Kall det gjerne støy

– Er du etter egen oppfatning en kontroversiell statsråd?

– Nei.

– Nei?

– Nei, aldeles ikke.

– Hvor kommer da all støyen fra?

– Det har vært støy i Stortinget, det har vært støy langs kysten i Nord-Norge. Til Sandbergs forsvar har ingen fiskerministre de siste tiårene vært spesielt populære langs kysten nordpå.

Mye støy fulgte striden rundt det såkalte pliktsystemet, som grovt sagt ble laget for å sikre at båtene på havet leverte fisk til industrien på land – og sikret lys i husene langs kysten. Sandberg reiste kysten rundt og holdt folkemøter, med til dels høy temperatur, før han mistet flertallet i Stortinget og trakk hele stortingsmeldingen.

– Folkemøtene jeg holdt om pliktmeldingen var ikke for å lære opp folk, men for å fortelle om hva som lå i pliktmeldingen. Kall det gjerne støy, men jeg liker nå det jeg da: Å reise rundt og snakke med folk, uansett om det er mange eller få, sier han.

I en rekke saker har Sandberg fått stortingsflertallet mot seg. På toppen av det, får han jevnlig kritikk for at han, til tross for at han representerer folk-flest-partiet, visstnok i stedet opptrer som storkapitalens mann, og løper ærend for de såkalte kvotebaronene.

– Det er opposisjonen, særlig på venstresida, sin plikt å innta en slik rolle. De maler et slikt bilde av meg. Men hvis du spør disse såkalte kvotebaronene hvorvidt de er fornøyde med fiskeriministeren, så tror jeg ikke de er så særlig fornøyd heller. Du greier aldri tilfredsstille alle, sier Sandberg.

Russland og Iran

I 2017 kommer eksportverdien av norsk sjømat til å nå nær 100 milliarder kroner. Ambisjonen er en femdobling i 2050.

På spørsmål om hva han er mest fornøyd med å ha fått til som statsråd, trekker Sandberg fram det såkalte trafikklyssystemet – et system som regulerer veksten i oppdrettsnæringen.

– Det gir nødvendig forutsigbarhet for næringen, de vet hvilke rammer de må forholde seg til for å få til vekst.

Så minner han om at målet i 2050 er en ambisjon for hele sjømatindustrien. Altså ikke bare lakseeksport, men hvitfiskindustrien, produktutvikling og teknologi.

– Eksempelvis eksporterer vi teknologi både til Russland, Iran og så videre, sier han.

– Det er litt av noen venner du har skaffet deg?

– Ja, jeg har flere venner i Russland og Iran enn jeg har i Nord-Norge, vet du, sier Sandberg, før han bryter ut i latter og legger til:

– Nei da, jeg bare tuller.