– Jeg ble veldig stresset og lurte på hvordan dette skulle gå

«Den gravide kan velge om hun vil gå til sin fastlege eller jordmor», står det krystallklart på Helsenorge.no, som er det offentliges egen helseportal.

Likevel ble Ingvill Marie Thuresson, som venter sitt første barn, avvist på helsestasjonen.

– Det er veldig, veldig synd at de ikke klarer å oppfylle tilbudet. Jeg trodde det var en selvfølge at man skulle få gå til jordmor, sier hun.

Les også: Sanne fikk helsesøster-besøk før hun var født

– Veldig lei meg

Ingvill Marie Thuresson hører til Østbyen helsestasjon i Trondheim, og det var dit hun ringte i januar for å avtale første time med jordmor. Der fikk hun et nedslående svar.

– De fortalte meg at de ikke hadde plass til å ta meg inn, at det var et «førstemann til mølla-prinsipp».

Thuresson har termin 15. mai og sier hun forstår at hun er sent ute, men svaret fra helsestasjonen sjokkerte henne likevel.

– Du er jo litt følsom som gravid, så jeg ble helt fra meg. Jeg ble veldig lei meg og veldig stresset og lurte på hvordan dette skulle gå.

Nå har hun ordnet seg time hos privat jordmor, til en prislapp på 800 kroner for den første svangerskapskontrollen.

– Jeg er heldig som kan gå til privat jordmor, men det er ikke alle som kan det.

Selv om hun er fornøyd med legen sin, gir jordmor en litt annen oppfølging, påpeker Thuresson.

– Jordmor har jo spesialisert seg på graviditet og fødsel, og det gjør det litt tryggere. For meg var det helt naturlig å ta en tur til jordmor, og fastlegen min anbefalte også å gjøre det i uke 24 i svangerskapet. For min del tenkte jeg ikke i uke 12 på at jeg måtte kontakte dem så tidlig når jeg ikke skulle dit før i uke 24. Der bommet jeg kraftig.

Avlaster fastlegene

– Oppfølging fra jordmor gir friskere mødre, friskere barn født nærmere termin og flere naturlige fødsler, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder av Jordmorforbundet NSF, med støtte fra flere studier.

Schjelderup sier dette langt fra er den eneste lignende historien Jordmorforbundet NSF har hørt fra Trondheim. Dagsavisen har også tidligere skrevet om dårlig jordmordekning i Kommune-Norge.

– Regjeringen har ønsket å styrke jordmortjenesten, som beskrevet i regjeringserklæringen, og har bevilget nær én milliard kroner for at kommunene skal kunne prioritere dette. Mange kommuner velger likevel å bortprioritere nøkkelpersonell det er skrikende behov for. Jordmortjenesten er for viktig for innbyggerne til at kommunene skal kunne ha mulighet til å velge den bort.

I dag koster det ikke kommunen penger når gravide bruker fastlegen til svangerskapsomsorg, påpeker Schjelderup. Derimot må kommunene betale lønna for til jordmødrene. Det mener Jordmorforbundet er uheldig og fører til at kommuner ikke ansetter nok jordmødre.

– En finansiell likebehandling av svangerskapsomsorgen, kombinert med normtall, vil kunne løse dette. Samtidig vil det avlaste tungt overbelastede fastleger om friske gravide som ønsker jordmor, går til kontroll hos jordmortjenesten, mener Schjelderup.

Les også: – Dette henger ikke på greip

Fikk kontroll til slutt

Dagsavisen har spurt kommunalsjefen for barne- og familietjenester i Trondheim, Hilde Vikan, om kommunen mener at dagens praksis oppfyller retningslinjene. Vikan har svart følgende på e-post:

– Trondheim kommune sørger for å oppfylle kriteriene i henhold til retningslinjene, men det kan oppstå tidspunkt hvor kapasiteten er knapp. Trondheim kommune er nå i ferd med å utlyse cirka tre jordmorstillinger og flere prosjektstillinger. Flere stillinger vil øke kapasiteten og tilgjengeligheten til jordmortjenestene i Trondheim kommune. Gravide i risiko vil alltid bli prioritert.

Kort tid etter at Dagsavisen kontaktet Trondheim kommune, fikk Ingvill Marie Thuresson en telefon fra helsestasjonen i en annen bydel i Trondheim med tilbud om kontroll hos jordmor.

Les også: Kun 1 av 5 jordmødre jobber heltid

Helsedirektoratet: Kvinner må klage

– Selv om kvinnen har rett til å velge jordmor eller fastlege, er det ikke sikkert at kommunen kan imøtekomme ønsket, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

– For mange småkom­­mun­er kan det være utfordrende å få til å gi denne valgmuligheten, sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør for barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet.

– Det er ikke bare småkommuner som ikke tilbyr kvinner svangerskapskontroll hos jordmor. Ingvill Marie Thuresson i Trondheim fikk ikke tilbud om dette. Handler det også om hva kommunene prioriterer?

– Ja, Stortinget har bevilget oppimot én milliard kroner de siste årene til å styrke helsestasjoner, skolehelsetjenesten og svangerskapsomsorgen. Det er ulikt hvordan kommunene både søker og bruker disse midlene. Det ligger en mulighet her for kommunene til å styrke svangerskapsomsorgen, sier Carlsen.

– Finnes det noe ris bak speilet for kommuner som likevel ikke prioriterer å la kvinner få gå til jordmor under svangerskapet?

– De kommunene som ikke bruker frie midler til å øke antallet stillinger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, får merke det økonomisk ved at de har mindre muligheter til å få godkjent søknader om tilskudd til tjenesten. Hvis kommunen velger å kun tilby svangerskapsomsorg hos fastlegene, så er dette faglig forsvarlig.

– Hva er kvinnens rett til å velge verdt hvis det er så lett for kommunene å droppe det?

– Brukerne er en pressgruppe. Hvis en kvinne i en kommune ikke får oppfylt det tilbudet hun ønsker, må hun gi kommunen tilbakemelding på at her er det en brukerrettighet som ikke blir oppfylt. Kommunene må vurdere sine tjenester ut fra et helhetsbilde – kommunene har en forpliktelse overfor alle i kommunen, og da må de nedprioritere noe. Nå øker vi insentivene for å få dem til å prioritere dette.

– Så det er opptil hver enkelt kvinne å ta dette med kommunen sin?

– Kommunene skal innhente brukererfaringer i sitt kvalitetsarbeid i utvikling av tjenester. Hvis kommunen har fått mange henvendelser fra kvinner som ønsker svangerskapsomsorg som ikke kan ivaretas, så må dette tas med inn i vurderingen av hvilke helsetjenester de skal tilby selv eller i samarbeid med andre kommuner.