Janne Johnsen sier nei til gjenvalg: – Vil prøve noe annet

RA har tatt en prat med Johnsen om planen videre og livet generelt.

– Hvorfor gir du deg nå?

– Altså, jeg har sittet i fylkestingsgruppen siden 1991. Jeg 48 år gammel, jeg vil få tid til prøve meg på noe annet. Jeg har alltid sagt at jeg skulle trekke meg da jeg ble lei, men jeg ble aldri lei. Så det er også på tide å slippe andre til, for det er så mange fantastiske folk som kan gjøre en god jobb.

– Hva er planen videre?

– Har ingen idé! Vet bare at jeg vil prøve meg på noe nytt. Jeg har god tid til å finne ut av det, siste jobbdag blir i oktober 2019.

Aldri si aldri

– Tror du at du kommer tilbake til politikken en gang?

– Jeg har lært at man aldri skal si aldri. Jeg synes jo det å drive med politikk er kjempe kjekt, det er fantastisk egentlig.

– Har du noen råd til de som kommer etter deg?

– Vær rause med hverandre og ærlige. Tørr å være upopulær og stå i det når det stormer. Så lenge man gjør det får man det gøy på jobben. Og så må man  huske å le mye, selv når man har fått kjeft, for man får mye kjeft.

– Hva har gjort mest inntrykk i løpet av årene?

– Enkeltpersonene man møter og kan hjelpe. Lærlinger som sliter med å finne plass eller elever som sliter på skolen, som får det bedre fordi man kan gi dem et nytt tilbud. Sånt legger seg i hjerte. Sånt blir jeg rørt av.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Balansekunst av Rohinton Mistry.

– Hvorfor det?

– Fordi den beskriver en håpløshet. Boken handler om kastesystemet i India og hvordan man blir født inn i en kaste, og bruker resten av livet på prøve å jobbe seg oppover. Boken gir ett innblikk i den håpløsheten. Derfor er boken en påminnelse om at det finnes andre systemer enn det vi har i Norge, og at vi må ta godt vare på det demokratiet vi har. Alle burde lese den boken.

De små tingene

– Hva gjør deg lykkelig?

– Sånne små enkle ting. Fint vær, familien, venner, være på sjøen, være i hagen, slike deilige ting. Eller de første norske jordbærene om våren.

– Kommer du til å få mer tid til disse tingene da du slutter? 

– Man tror jo alltid det, at det er roligere bak neste sving, men jeg vet ikke. Samtidig liker jeg jo å ha det litt travelt.

– Hvem var din barndomshelt?

– Da jeg var liten var det Pippi, så jeg tror jeg svarer det. Eller, jeg var enebarn de første årene av barndommen. Da hadde jeg mange voksne lekekamerater og så veldig opp til mamma som var resepsjonist på et hotell. Hun lot meg noen ganger servere kaffe til gjestene, det var stort da du var åtte-ni år. Så kanskje mamma og Pippi.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det må bli utålmodigheten.

– Er det ikke litt greit å være en utålmodig politiker?

– Jo på mange måter, men kanskje ikke alltid så bra for de du jobber med.

Viktigheten av ytringsfrihet

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drikker jeg god vin, med gode venner og spiser god mat.

– Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

– Det som var i dag liker jeg godt (Pride-paraden). Jeg synes ikke vi skal legge oss oppi hvem andre elsker. Så hadde jeg også gått i tog for ytringsfriheten. Jeg tenker ofte på hva jeg hadde gjort hvis jeg var i Tyskland under andre verdenskrig. Om jeg hadde protestert mot det som skjedde eller ikke. Jeg liker å tro at jeg hadde det, men man vet jo ikke før man er der. Derfor er det viktig å ta vare den friheten vi har.

– Er det noe du angrer på?
– Angrer på mye, men ikke noe spesifikt som holder meg våken om natten.

– Hvem ville du helst stått fast
i heisen med?

– Nelson Mandela.

– Hvorfor det?

– Fordi jeg vil vite hvordan han greide å heve seg over urettferdigheten som ble begått mot ham og hvordan han greide det han gjorde.