Nyheter

Iran trekker seg fra deler av atomavtalen

Iran vil onsdag erklære at landet trekker seg fra deler av atomavtalen med Vesten. Det dramatiske skrittet vil føre til ytterligere spenning, og USA sender et hangarskip til den persiske Gulfen.

President Hassan Rouhani skal onsdag tale både på fjernsyn og i radio, og «alle» vet at hans ord vil få dramatiske følger for både Iran og regionen. Ifølge presselekkasjene vil Teheran oppheve deler av atomavtalen med Vesten, og ikke lenger begrense atomprogrammet slik avtalen påkrevde.

– Iran vil fjerne noen av begrensningene på sitt atomprogram, sier en ikke-navngitt kilde til avisen Teheran Times.

Målet skal ifølge den samme kilden være å legge press på Europa for å bedre landets handelsvilkår under USAs sanksjonsregime.

Les også: Iranere har lenge ropt "Død over USA". Nå roper det også "Død over Palestina".

Trump skrinla

I 2015 ble Iran og verdens stormakter – inkludert USA, Russland og Kina – enige om en avtale der Teheran lovte å begrense sitt atomprogram i bytte mot at sanksjonene mot landet skulle oppheves. Sanksjonene ble i sin tid innført da verdenssamfunnet konkluderte at Iran i det skjulte utviklet atomvåpen.

Men presidenten Donald Trump besluttet i mai i fjor å skrinlegge avtalen hans forgjenger Barack Obama hadde inngått.

Trump hevdet at atomavtalen ikke var tilstrekkelig for å hindre utviklingen av en iransk atombombe, og gjeninnførte deretter strenge økonomiske sanksjoner mot regimet i Teheran.

SNUDDE: Donald Trumps valgseier i 2016 snudde Teherans lykke. FOTO: NTB SCANPIX

President Donald Trump besluttet å skrinlegge atomavtalen fra USAs side i mai i fjor. Foto: NTB scanpix

Advarsel til EU

De europeiske statene, derimot, ville opprettholde atomavtalen, og lovte Teheran støtte og bedre økonomisk kår for å veie opp mot tapet som de amerikanske sanksjonene ville påføre. Men Teheran har lenge hevdet at Europa ikke gjør som lovet, og skrittet i dag er ment som en advarsel til Brussel.

– Veien er og forblir den samme. Det er ikke noe annet alternativ enn å bekjempe djevelen og de vantro, sa ikke-folkevalgte Ali Khamenei, landets øverste leder, som så la til at Koranen forkynner at man aldri må ha tiltro til undertrykkere.

Senest i forrige uke tok USA, «den store djevelen», skritt som utvilsomt øker spenningen i det allerede spente forholdet mellom Teheran og Washington: Et hangarskip er nå i disse dager på vei til Persiabukta. USA legger ikke skjul på at målet er Iran.

– Dette er vårt svar på en rekke bekymringsfulle skritt fra iranernes side, sa John Bolton, en av Trumps sikkerhetsrådgivere.

Washington ser ut til å frykte at Iran vil begrense gjennomfarten ved Hormuzstredet der en tredjedel av verdens olje- og gasseksport passerer.

Les også: – Nå ønsker de å bli kvitt regimet

Kveler oljesalget

Samtidig la USA også ytterligere begrensninger på Irans salg av olje, og det er ventet at Irans oljeeksport nå vil falle fra rundt 1.1 millioner fat per dag til rundt 300.000 fat. Offisielt avviser Iran at sanksjonene på noen måte vil påvirke regjeringens politikk, og kaller det kun «psykologisk krigføring».

– Iran vil ikke gi etter for den psykologiske krigføringen. Fienden forsøker å svekke moralen til det iranske folket, sa forsvarsminister Amir Hatami i Teheran i går.

Men ifølge en iransk akademiker i Teheran er det ikke tvil om at de amerikanske tiltakene faktisk merkes.

– Det er helt klart at Iran merker presset og at presset vil vokse i framtida, sier forsker og statsviter Mojtaba Gholipour til Dagsavisen.

– Oljeeksporten er den iranske økonomiens viktigste lokomotiv, og dermed dreier dette seg også om politikk, forklarer han.

Ikke tillit

At regimet i Iran føler presset kan allerede sees. Nylig planla Iran å øke prisen på den lokale bensinen, men Majles, det iranske parlamentet, stanset det. Trolig fryktet de at en prisøkning ville kunne utløse gateprotester. Fra før av er mange frustrerte over forholdene i landet, og store demonstrasjoner har til tider preget Iran de siste ti årene.

– Mange har ikke lenger tillit til regjeringen, og vi har helt klart en atmosfære av fortvilelse her. Fra før av er korrupsjonen også utbredt, og mange føler at ting blir vanstyrt, sier Gholipour til oss.

Lykken snudde

Hvorvidt Iran nå vil søke å tilspisse situasjonen ytterligere i håp om å kunne fri seg fra de nye båndene, vil bare de kommende månedene kunne vise. Men for bare to år siden var virkeligheten en helt annen for det iranske regimet. Da var Teheran en dominerende makt i store deler av Midtøsten, fra Bagdad til Beirut og Damaskus til Sana’a.

Det var Trumps valgseier i 2016 som snudde Teherans lykke. President Obama hadde vært villig til å leve med at Iran utvidet sitt hegemoni i Midtøsten så lenge atomavtalen ble overholdt. Trump, som ville gjenoppbygge USAs allianser med Midtøsten sunniarabiske regimer og Israel, «den lille djevelen» sett fra iranske lederes ståsted, sa nei.

Ingen tør i disse dager lenger å utelukke at spenningen mellom USA og Iran til sjuende og sist vil kunne ende i en militærkonflikt. Hossein Mousavian, en tidligere iransk atomforhandler, sier at Teheran burde vurdere å sette hardt mot hardt.

– Vi vil også kunne trekke oss fra ikkespredningsavtalen. Det vil bli risikabelt, men da vil USA måtte komme og trygle Iran om å bli medlem av både ikkespredningsavtalen og atomavtalen igjen, forfektet Mousavian, som i dag underviser på Princeton universitetet.

Les også: Bare menn fra regimet får stille til valg i Iran

Mer fra Dagsavisen