Av: Dan Kissel, angrepsspiller på Stavanger Oilers med bachelor i political science ved University of Notre Dame, Indiana
Egentlig skal dagen bare ha ett formål, nemlig å sverge inn den nye presidenten og visepresidenten i sine embeter.
I presidenteden, som er dagens høydepunkt, heter det at vedkommende skal «beskytte og forsvare den amerikanske grunnloven». Det er en ed som består av kun én setning. Likevel gir den en enkeltperson makten både til å lede verdens største militærstyrke – og lede en regjering hvis politikk har stor innflytelse både innenriks og for aktører og land utenfor USA. Listen over presidentens plikter er endeløs, men reflekterer at den tilhører den sterkeste maktinnehaveren i den frie verden.
Dette er en stilling og tittel med et stort ansvar, men også med enorme muligheter. Posisjonen gir den høyeste respekt og bør behandles som det ytterste privilegium. En enkelt uttalelse fra presidenten kan ha innflytelse på en hel økonomi. En utenlandstur kan ødelegge, eller til og med kutte, alle bånd med en alliert nasjon. En beslutning, eller mangelen på en sådan, kan koste liv. Jeg vet at det høres dramatisk ut – og at USA tidligere har produsert et par presidenter som knapt kan beskrives som fotnoter i historiebøkenes mange sider over store og innflytelsesrike personer. Magefølelsen min forteller meg at brorparten av amerikanere – og i enda mindre grad resten av verden – forventer at Trump vil få en plass på disse sidene i historiebøkene.
Om Trump vil bli husket med positive eller negative fortegn må tiden få vise. Men det er liten tvil om at folket heller mot å vente seg det siste alternativet etter at han ble valgt. I en ny tilfredshetsmåling blant folket fra CNN/ORC har ratingen hans falt til 40 prosent. Det er 44 prosent lavere enn hva Barack Obama scoret på samme måling for åtte år siden. Grunnen må delvis tilskrives det svært upopulære overgangslaget han har satt sammen for å sette sammen en ny administrasjon. Folk hadde forventet seg at Trump skulle «drenere sumpen» – som var ett av de mest berømte slagordene i hans valgkampanje. Det var et populært uttrykk blant hans tilhengere. Slagordet peker på at hele etablissementet i Washington er korrupt og må fjernes. Det ble antatt at dette inkluderte lobbyistene som har jobbet mot rike konsern og selskaper for å finansiere presidentkampanjer, deriblant Hillary Clintons.
Dessverre for Donald Trump mener ikke publikum han har holdt ord, spesielt ikke etter at han utnevnte Rex Tillerson som utenriksminister. Den tidligere toppsjefen i ExxonMobil har opp gjennom årene bidratt til å svi av totalt 368 millioner dollar på lobbyvirksomhet. At Trump i så måte alt har brutt det mest grunnleggende valgløftet med utnevnelsen bekymrer folk. Mange mener dette bare vil vise seg å være ett løftebrudd i det som vil bli en lang rekke.
På den annen side finnes det en bestemt gruppe som håper han fortsetter med å bryte løfter – nemlig innvandrerne. Donald Trump lanserte flere skremmende planer om hvordan han vil håndtere innvandring i sin presidentperiode. Flere av disse har blitt trukket eller forandret på flere ganger siden han vant valget i november. I tillegg til dette er hans eget omstillingslag – til tross for at også de er upopulære – uenig med sin egen sjef på flere av punktene når det kommer til innvandring. Jeff Sessions, som Trump har utpekt som ny justisminister, sa følgende under møtet i justiskomiteen hvor hans utnevnelse ble bekreftet: «Jeg støtter ikke tanken om at muslimer som en religiøs gruppe samlet skal nektes adgang til USA.» Han fortsatte med å slå fast at «jeg er imot dannelsen av et offentlig muslimregister i USA.»
Når det kommer til Trumps planer om å bygge grensemur sa general John F. Kelly, som er plukket ut for å lede sikkerhetsdepartementet Homeland Security, følgende: «En fysisk barriere vil i seg selv ikke få gjort jobben». Det stanser heller ikke der. Enda flere av Trumps intensjoner ble motsagt av hans eget team da de offentligjorde sitt syn på NATO - og hvordan de ser for seg at forholdet til Russland skal se ut i framtiden. Så dersom du ikke deler meninger og syn med president Trump, har de siste ukers nyheter gått litt din vei.
Nå er det nok også slik at jeg antok at dette ville skje – og at det vil fortsette å skje gjennom hele hans presidentperiode. Regjeringen vil ta brodden av de verste av Trumps utspill. Det jeg har vært naiv i forhold til, og som jeg trodde ville avta etter at han vant valget, er hans opprørende innspill i sosiale medier og intervjuer. Innflytelsesrike mennesker er kjent for å heve seg over støy. De aksepterer kritikk med verdighet og en viss takknemlighet. Under sin siste pressekonferanse som president sa Obama følgende til media: «Dere skal ikke være et gratis talerør, men vende et kritisk øye mot dem med enorm makt og sørge for at de blir holdt ansvarlige overfor menneskene som stemte dem fram.»
Som amerikansk statsborger håper jeg Trump har lyttet og tatt de oppriktige ordene til seg før han blir den 45. amerikanske presidenten. Jeg håper han ser muligheten til å framstå som en positiv skikkelse for millioner av mennesker, i stedet for å bruke kreftene sine på innskrenkelser av pressefriheten. Jeg håper bare ikke at jeg er naiv på dette feltet også.
Med den dårlige starten, og med den svært svake tilfredshetsratingen i det amerikanske folket i mente, mener jeg forventningene til den nye presidenten alt er reduserte. Jeg klarer likevel ikke å unngå å slå fast at enten du liker fyren eller ikke, så kan du ikke nekte for at han blir en historisk figur dersom han innfrir alle de ekstraordinære løftene sine. Sett i dét lyset vil massene vente i spenning på fortsettelsen.