Ingen ungdomsrett – ingen skolerett – NAV neste?

DEBATT: Vanligvis er Rogaland fylkeskommune svært opptatt av å gi elever på yrkesfaglig utdanning de beste forutsetninger for å fullføre utdanningen og fagbrev. Men ingen regel uten unntak.

Av: Eli Aasheim, lektor ved petroleumsavdelingen på Stavanger offshore tekniske skole og Anna Aabø, lektor ved Stavanger offshore tekniske skole 

Når en elev velger yrkesfaglig utdanning må ungdommen i en alder av 16 år bestemme seg for hvilken fagretningen og fagbrev eleven vil ta.  Det er vanskelig for mange å vite hva man vil og noen ganger er det opprinnelige valget ikke helt som forventet. Da er det mulig å gjøre et nytt valg som passer bedre og oftest havner ungdommene da på noe de trives med og da er alt vel. Men noen elever ombestemmer seg flere ganger og ganske snart har de brukt opp sine rettigheter. Hva skjer da? 

Etter fylte 21 år har eleven ikke lenger rett til mer videregående skole, ungdomsretten bortfaller. Fylkeskommunen får derfor ikke refusjon for å utdanne disse elevene og de får dermed ikke fullført videregående skole og yrkesfaglig utdanning.  

Først etter fire år vil ungdommen få nye muligheter.  Når de passerer 25 år fanges de opp av Voksenopplæringen (VO). Tilbudet ved VO er imidlertid veldig begrenset, spesielt når det gjelder yrkesfag. Mange etterspurte yrkesfagretninger er ikke en del av tilbudet, for eksempel laboratoriefaget.

I disse fire årene kan de havne i en ledighetskø hvor den eneste muligheten for livets opphold er å be NAV om midler. Det er ingen god situasjon for noen å miste enhver mulighet til utdanning som kunne gitt dem god kompetanse for arbeidslivet, og man kan selv tenke seg hva dette gjør med en person på god vei inn i voksenlivet. En ungdom som dropper ut av arbeidssystemet kan koste samfunnet 20 millioner kroner (Ref. Victor Norman i Agderposten).

Til sammenligning kan elever som har tatt studiespesialisering bruke resten av livet på å bestemme seg/ombestemme seg med hensyn til hvilken utdanning de vil ha. Det er mulig å ta master når du er 70 år i et utdanningssystem som er gratis. Yrkesfaglig utdanningsvalg framstår i denne sammenhengen som risikofylt. 

Hva gjør Rogaland fylkeskommune? Vanligvis er Rogaland fylkeskommune svært opptatt av å gi elever på yrkesfaglig utdanning de beste forutsetninger for å fullføre utdanningen og fagbrev. 

Men ingen regel uten unntak. I sitt møte 26. mars valgte flertallet (Ap, KrF og Sp) i Inntaksnemnda i fylkeskommunen å legge ned et tilbud om laboratorieutdanning ved SOTS videregående skole, Høyre og Frp stemte mot nedlegging. Argumentet for nedlegging var at det var for få søkere med ungdomsrett. 

Inntaksnemnda har rett i at det var få søkere med ungdomsrett. Men det er også fire søkere uten ungdomsrett og 14 søkere som har laboratoriefaget som andre- og tredjevalg. 

Laboratoriefaget står i en særstilling når det gjelder lærlingeplasser. Etterspørselen fra næringslivet overgår langt det utdanningssystemet i dag kan utdanne. Når en fagretning i tillegg legges ned vil konsekvensen være at næringslivet vil mangle laboranter i flere år fremover. Dersom vedtaket i Inntaksnemnda blir revurdert vil: 

* Mennesker få en jobb de trives med og mestrer

* Bedriftene få dekket sitt behov for kvalifisert arbeidskraft 

* Samfunnet få flere personer ut i meningsfullt arbeid 

* Samfunnet spare 20 millioner for hver person som kommer ut i arbeid.