– Ikke straff rusbrukere

Nylig skrev helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) en kronikk om ruspolitikk. Der står det at han ønsker at Høyres program for neste stortingsperiode skal fastslå at hjelp, ikke straff, skal være utgangspunktet for å følge opp dem som tas for bruk og besittelse av brukermengder av narkotika.

Ministeren mener dette bør gjøres ved å flytte oppfølging av narkotikabrukere fra justissystemet til helsetjenesten. Rusforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Hildegunn Sagvaag, ønsker innspillet velkommen, og synes det er på tide at en politiker i posisjon bringer dette på banen.

– Vi har mennesker i samfunnet som åpenbart sliter, og da må vi ikke medføre de ytterligere belastninger ved å bøtelegge og fengsle dem, sier Sagvaag til RA.

Faller utenfor samfunnet

Helseministeren skriver at for dem som er avhengige av tunge stoffer, er straff og bøter meningsløst. Sagvaag er enig med Høie i at fengselsstraffer og bøtelegging har negative effekter på en allerede tungt belastet rusbruker – både psykisk og sosialt.

– Fengselsstraff betyr kontakt med andre innsatte og kontakt med det kriminelle miljøet. I en sånn situasjon vil det senere være vanskeligere å komme tilbake til samfunnet, og en kan slite med å få jobb og å bli stigmatisert, sier Sagvaag, og legger til at bøter heller ikke er en ideell løsning.

– Bøtene til en som sliter med rusproblemer kommer bare til å bli stående, og det er urealistisk for mange å kunne klare å betale disse. I tillegg vil nok eventuell gjeld virke umotiverende når personene skal skaffe seg jobb, fortsetter Sagvaag.

– At helseministeren nå ønsker å gi mennesker med rusproblemer helsehjelp i større grad, i stedet for at de kun skal bli kategorisert som lovbrytere, er et stort framskritt, sier hun.

Humant, men strengt

Også Kåre Reiten (H), leder for kommunalstyret for levekår i Stavanger, støtter Høies forslag.

– Å fokusere mer på behandling og mindre på straff, synes jeg er veien å gå. Å sette en rusbruker i fengsel er feil behandling, sier Reiten, som mener at det å være rusavhengig er mer enn en avhengighet – det er en sykdom.

– Å være rusavhengig kan nesten være like ille som kreft. Derfor er det viktig for helsevesenet å forstå at de ikke kan behandles likt som vanlige pasienter, og vi er avhengig av et godt og sterkt behandlingstilbud for at pasientene skal ende opp helt rusfrie, sier Reiten, som legger til at han synes norsk narkotikapolitikk er blitt for liberal.

– Jeg ønsker selvfølgelig en human narkotikapolitikk, men det kan ikke være så humant at det er ineffektivt. For at en rusbruker skal bli frisk, trengs det tøffe og strenge rammer til, og ikke minst motivasjon fra pasienten selv, sier Reiten.

God løsning

Visepolitimester Gøril Våland tror helseministerens forslag kan være en god løsning, men at det foreløpig er for tidlig å si noe konkret om hvordan detaljene blir.

– Det er viktig for politiet å presisere at Høies forslag foreløpig kun er på et politisk nivå. Men dersom forslaget blir noe av, kan det bety at politiet i større grad kan konsentrere ressursene rundt mer alvorlig narkotikakriminalitet, som ulovlig innføring og salg.

Kampen mot narkotika er en kamp politiet gjerne vil vinne, sier Gøril Våland, visepolitimester i Sør-Vest politidistrikt.

Hun tror Høies forslag kan være en god løsning – gjerne som en prøveordning i noen år, for å se effekten av det.

– At slitne rusbrukere får bøter for bruk og besittelse av brukerdoser, er ingen tjent med, sier Våland, som legger til at mye gjeld kan være en dårlig start dersom en har ambisjoner om å komme seg ut av rusavhengigheten.

– Det er kjent at mange av de rusavhengige sliter med å betale bøtene. Mange har ofte ikke penger til å betale alle bøtene de blir ilagt, og ender derfor opp med å sone bøtene i fengsel, sier Våland.

Selv om hun tror forslaget kan være en løsning, ser hun likevel utfordringer ved det.

– Utfordringen kan være hvor skillet skal gå, og hvem som skal få helsehjelp i stedet for bøter, sier hun.