«Idrettsrådet sloss for de privilegerte klubbene»

DEBATT: Idrettsrådet i Stavanger bør løfte blikket og ikke tilsynelatende ukritisk gå i bresjen for kritikk på vegne av de store lagene, skriver Arild Michelsen, tidligere mangeårig leder og trener i Stavanger Karateklubb.

Av: Arild Michelsen, tidligere mangeårig leder og trener i Stavanger Karateklubb

Noen få, store idrettsklubber har vært privilegert i byen vår. Først og fremst på grunn av størrelse, har de vært i stand til å ha lønnede medarbeidere, noe som utløser støtte fra Stavanger kommune. Det nye politiske flertallet i kommunen ønsker å se på nye måter å bruke deler av idrettsmidlene på. Det får idrettsrådets leder til å bruke sterke ord i RA 4/12, hvor han mener det er et angrep på idretten og et angrep på frivilligheten. Men det er jo ikke tilfelle, snarere tvert imot. Ved å la en større del av idrettsmidlene komme flere idrettslag til gode, vil det politiske flertallet styrke frivilligheten, ikke svekke den. 

Idretten i Stavanger er variert og mangfoldig. De aller fleste klubbene er små, har ingen sjans til å ha ansatte og utfører med det viktige samfunnsoppgaver basert på ren frivillighet.

De må klare seg på marginal driftsstøtte fra kommunen, og noen få, med egne anlegg, på et stadig minkende anleggsstilskudd. Men de er like viktige for folkehelse, for integrering, for lek, moro og idrettsglede.

LES OGSÅ:  Skjalg taper på det nye budsjettet.

Lønnstilskudd til noen få, privilegerte klubber, er neppe beste måten å bruke kommunale midler på. At de privilegerte protesterer, er påregnelig, og jeg kritiserer ikke dem. Men at Idrettsrådet, tilsynelatende ukritisk, går i bresjen for kritikken, bør være oppsiktsvekkende. De bør ikke glemme at de også representerer idrettslag som kan ha fordeler av en eventuell omfordeling. Men det stopper ikke der. Til og med gratis SFO for førsteklassingene føler Idrettsrådet seg kallet til å protestere mot. «En krokfot på idretten», kaller Idrettsrådets daglige leder, Eie-Thorsen dette.

Hvorfor? Jo, fordi noen få, store idrettslag har vært i stand til å skaffe seg et inntektsgrunnlag gjennom å etablere såkalte IFO’er. Det er heller ikke noe å kritisere dem for, men også her føler de sitt privilegium truet. De står i fare for å miste inntekter, heter det.

Det nye flertallet mener at gratis SFO for førsteklassingene er viktig for barna selv og for at ikke familieøkonomien skal styre barnas SFO-deltakelse. Det er altså et tiltak for integrering og sosial utjevning. Mener virkelig Idrettsrådet at et viktig sosialt tiltak skal skrotes, fordi noen få, privilegerte idrettslag skulle miste noe av inntektsgrunnlaget for IFO’ene sine? Noe som neppe vil skje, uansett.

LES OGSÅ: Idretten samlet seg i protest mot flertallspartiene.

Jeg oppfordrer Idrettsrådet til å løfte blikket, overvinne nærsyntheten og se dette i et større samfunns- og idrettsperspektiv. Idretten skal være mer enn de få, privilegerte klubbene. Idretten skal være mangfoldet. Idretten skal både være de små og de store, og idrettens viktigste aktivum er frivilligheten. Det synes det nye politiske flertallet å ha forstått. Det lover godt – også for oss i de mindre idrettslagene.