I kamp om Pedersgatas framtid

I høringsrunden for sentrumsplanen var det ingen som protesterte, men flertallet i formannskapet utsatte torsdag forslaget om enveiskjøring i Pedergata.

Håvard Rott i Rott Revisjon og Rådgivning har ifølge Aftenbladet gjennomført en spørreundersøkelsen der det blant 26 restauranter, frisører og butikker skal det ha vært 5 som er positive og ønsker enveiskjøring, mens 21 sier at de er skeptiske og ønsker ikke færre p-plasser og enveiskjørt gate. Rott er et regnskapsbyrå som selv ligger i Pedersgata.

Frode Myrhol (FNB) representerer et parti som tradisjonelt prioriterer bilbrukere, og mener det uansett er helt på sin plass med en utsettelse, for å hente flere saksopplysninger.

– Mange av de næringsdrivende i Pedersgata er utlendinger, og følger gjerne ikke så nøye med på kommunale enderinger, sier Myrhol.

3600 biler, 350 syklister

Han viser også til kommunens tall og at det gjennomsnittlig er 3600 biler i døgnet i Pedersgata, er det 350 syklister.
– Syklistene er bare én av 10.

– For å få flere til å bruke sykkel, er det vel nødvendig å ta noen trafikale grep for å legge til rette for nettopp det?
– Vi er ikke nødvendigvis mot enveiskjøring, men vil ha nøyere utredning. Skal vi sette i gang et slik tiltak, må vi vite konsekvensene for hele området, sier Myrhol.

Han frykter negative effekter av enveiskjøring.

– Hva skjer med take away-forretningene? Hva med trafikken i Nedre Dalgate? Hva med bensinstasjonen? Trafikken kan også bli ledet ned de bratte smågatene og ned mot området ved hotellet, sier Myrhol.

– Gir mer byliv

Ap ønsker enveiskjøring med eget sykkelfelt, og ville gå i gang med prosjektet, i samarbeid med næringsaktører.

– Veien blir jo stengt bare i én retning. Enveiskjøring er en god idé som vil føre til mer byliv. Antall biler vil gå ned, antall syklende vil gå opp. Dessuten: Staten vil bidra med 1,77 millioner kroner, sier Nessa Nordtun.

Hun er opptatt av at enveiskjøring er nedfelt og vedtatt i kommuneplanen fra 2015, og at endringen i første omgang skal være et prøveprosjekt.

– Trafikale forhold vil alltid være et element når vi tar slike grep, effekten av enveiskjøring vet vi ikke så mye om. Derfor er det viktig at det nettopp er et prøveprosjekt, sier Nordtun.

Hun peker på at enveiskjøring har vært behandlet i en samarbeidsgruppe bestående av Sentrum AS, Urban Sjøfront og Levekårsløftet. 
– De slo fast at de var positive til prosjektet, sier Nordtun.

Vil ha næringslivet med

Ap vil uansett ha innspill fra de næringsdrivende og andre i strøket om detaljer i en enveiskjørt gate.

– Vi vil ha næringslivet med, både om lengden på parkering, beplantning og møblering, for eksempel benker, sier Nordtun.

Gamle planer, tøffe tak

Planene om enveiskjøring i Pedersgata har vært nedfelt lenge. Slik sett er politikernes utsettelse et uventet krumspring.
Utsettelsen i formannskapet kom overraskende på mange.

– Vi hadde noen tunge diskusjoner med noe hard ordveksling om Pedersgata. Vi i Venstre er fremdeles svært interesserte i å ha en prøveperiode med enveiskjøring. Det er imidlertid helt greit å involvere de som holder til i området, de kan ha gode ideer til hvordan dette gjøres, sier Annamaria Gutierrez (V),

– Sentrumsplanen har vært på høring lenge, og enveiskjøring er ett av forslagene der, men ikke har levert høringsinnspill mot enveiskjøring?

– Det er ikke denne konkrete saken høringen gikk ut på, og når det går opp for folk at gaten kan bli enveiskjørt, og de blir engasjerte, så er det helt greit med en ny høring. Vi håper også de kan være med og se positive effekter av endringer, sier Annamaria Gutierrez (V).

Mye oppmerksomhet

De som bor eller driver forretning i Pedersgata er ikke blitt informert om endringer i brev.

– Sentrumsplanen berører svært mange mennesker både innenfor og utenfor sentrum. I stedet for å tilskrive alle med brev, har vi jobbet systematisk med å gjøre det godt allment kjent at planarbeidet pågår slik kravet er i planloven, sier prosjektleder Tor Brynjar Welander.

Det er etter plan- og bygningsloven ikke et krav med direktevarsling per brev for endringer på kommuneplannivå, ifølge prosjektlederen.

– Under siste høring har vi likevel valgt per brev å varsle de som blir berørt av konkrete utbyggingsmessige grep, sier Welander.

Han peker også på den store oppmerksomheten sentrumsplanen har fått både i mediene og gjennom ulikt kommunalt informasjonsarbeid.

– Vi har hatt en rekke tiltak, blant annet åpne møter, vi har informert i sosiale medier, og hatt åpent kontor i sentrum under høring. I tillegg har medieoppmerksomheten vær stor, sier Welander.