Sport

«Hvorfor ikke bli sirkusdirektør på heltid?»

KOMMENTAR: Eier Tore Christiansen inn som en slags arbeidende styreleder i Oilers? Egentlig ville det vært et ganske naturlig steg.

Følg RA Sporten på Facebook!

Nylig sa Kjetil Bøe opp jobben som daglig leder i det som er blitt ett av de store lokomotivene i norsk idrett – både økonomisk og sportslig. I tiden han har styrt økonomi, og senere hatt den daglige ledelsen, har vært en reise fra sprukne pølser og sur kaffe i til kanapeer og musserende vin.

Men reisen har ikke bare vært en dans på roser. Ordene er ikke mine, men Bøes. Selv om det kanskje ofte virker sånn utad er Oilers langt ifra noen klubb hvor alt bare er fryd og gammen på innsiden. Det er også helt naturlig.

Skal du oppnå suksess kreves sterke personligheter. Disse setter igjen krav til omgivelsene og da vil det bli stadige konflikter. Det har vært nok av disse på bakrommene i DNB Arena. Om disse håndteres rett, av en klar og tydelig leder, gir det utvikling. Takhøyde er nøkkelen. Nils Arne Eggens tanker gjelder fortsatt – til tross for at halve godfoten nå er borte.

LES OGSÅ: Derfor slutter Bøe som daglig leder i Oilers

Måten Oilers er strukturert på gir også god grobunn for konflikt. Det ville nok vært naturlig å skille arena og sport i større grad. Oilers er ikke bare et hockeylag. Det er også blitt en kulturinstitusjon i Stavanger med DNB Arena. Samtidig kan det også være en stor styrke om både sport, administrasjon, marked og drift sitter sammen hver dag. Men da må de snakke samme språk.

Når en intern interimsleder skal utnevnes for resten av sesongen mandag tipper jeg valget blir salgssjef Terje Haukali. Det er nok mest praktisk ettersom marked har to ledere i ham og Lars-Peder Nagel.
I det lengre løpet er det to alternativer. Internt eller eksternt.

Skal du se utenfor veggene i Ishockeyveien 1 tror jeg utlandet fort er stedet for å finne en visjonær daglig leder. Gjerne Sverige – av åpenbare språkmessige grunner. Hockey er nasjonalsport. Man vet hvordan klubber skal drives – selv om forholdene er ganske andre i nabolandet. Nye øyne, ører og tanker er en god tanke. Men det er alltid et element av gambling forbundet med slike løsninger.

Samtidig er ofte den enkleste løsningen den beste.

Ingen kjenner persongalleriet, konfliktene, styrkene, svakhetene og historien enn klubbeieren selv. Tore Christiansen har alltid vært «hands on» som hovedeier og styreleder. SFF har vært jobben. Oilers hobby og lidenskap. Nå har han gitt det daglige lederskapet i SFF videre til sønnen Boye. Han har sørget for at det har blitt familiebedrift. Tiden er, i alle fall i prinsippet, til stede for å gjøre noe annet. Og er ikke Oilers et perfekt «lifestyle venture» for en gründer som har gitt bort taktpinnen? Jeg klarer uansett ikke å se for meg Tore Christiansen i den tradisjonelle semipensjonisttilværelsen – hvor mange næringslivstopper sjonglerer golfrunder og noen styremøter. Han er også alt for ung og energisk til det.

Dessuten har Christiansen alltid vært en ekstremt aktiv eier i Oilers. Det kommer han aldri i verden til å klare å slutte med uansett.

Han tar turen i garderoben etter stort sett hver kamp og han tar ofte aktive grep inn mot delen som ikke jobber med sport. Eieren går gjerne direkte inn i konfliktsituasjoner og bidrar gjerne tungt med å få dratt i land sponsoravtaler som Oilers ellers ikke ville hatt forutsetninger for å få. Noen ganger burde han kanskje ha holdt fingrene mer fra kakefatet, men det er nå en gang i han som eier det meste av kaken. Og dette er lidenskap. Da er det forståelig at han er involvert.

Derfor mener jeg han like gjerne kan gå inn for å ta den daglige ledelsen selv. Listen med plusser er mange i en slik løsning.

Christiansen er driftig. Business kan han til fingerspissene. Hockey er lidenskapen. Ingen kjenner heller historien og interne irrganger bedre enn han som skapte eventyret.

De største farene for en klubb som har hatt så mye suksess som Oilers er at folk i og rundt klubben henger seg for mye opp i begrensninger og føler at maks av hva som kan oppnås i vår andedam er oppnådd.

Med Christiansen inn i den daglige driften vil slike tanker fort bli kvalte. I stedet ville alt handlet om å se muligheter. Utvikling.

Det ville egentlig vært et ganske naturlig valg og steg videre.

Hvorfor ikke bli sirkusdirektør på heltid, Christiansen?

Mer fra Dagsavisen