Hvordan skal de nye utvalgene bli i Nye Stavanger?

DEBATT: Bydelsutvalgene er nærmest befolkningen. Hva skjer i den nye kommunen? spør Venstres Kristin Bade Veire og Hege Eriksen Nordbøe.

Rogalandsavis

Av Kristine Bade Veire (V), Hinna bydelsutvalg og Hege Eriksen Nordbøe (V), nestleder Eiganes og Våland bydelsutvalg

Sammenslåing av kommuner til Nye Stavanger nærmer seg. 1. januar 2020 er Finnøy, Rennesøy og Stavanger én kommune. På veien dit er det satt sammen en prosjektgruppe som utreder styringsstrukturen for den nye kommunen. Toppledelsen for den sammenslåtte kommunen er på plass og syv nye kommunaldirektører er ansatt. Det er fortsatt mange oppgaver som står igjen, blant annet den politiske strukturen.

Valget i 2019 avgjør kommunestyresammensetningen. Det blir særdeles viktig at de politiske partiene kjenne sitt ansvar og sikrer så langt som det lar seg gjøre at det kommer tilfredsstillende representasjon fra Finnøy og Rennesøy i det nye kommunestyret. Øvrig utvalgsstruktur er ikke klar. Vi som er bydelspolitikere i dagens bydelstruktur har tidligere vært opptatt av hvordan nettopp kommunedelsstrukturen i Ny Stavanger vi bli. Vi følger det opp videre i denne kommentaren!

Hvordan kan vi sikre at alle innbyggere i Stavanger, uavhengig av hvor i kommunene de bor blir hørt? I tillegg, hvordan sikre at alle problemstillinger både fra dagens distriktsområder og dagens bystrøk kommer fram og blir forstått av den sentrale kommuneledelsen? Vi tror at dette er det viktigste området i det videre arbeidet. Mislykkes vi her skal vi slite med å skape stor grad av begeistring i hele den nye kommunen! 

Bydelsutvalgene er nærmest befolkningen og har best kontakt med innbyggerne der de bor. I den nåværende strukturen har bydelsutvalgene ansvar for en del kulturmidler og oppgaver som TV-aksjon og ryddeaksjon, men de har ikke direkte politisk innflytelse. Utfordringene i den nye kommunen er at den får mer ulike og sammensatte problemstillinger. Finnøy og Rennesøy er landbrukskommuner og har en del andre utfordringer enn dem vi kan finne i sentrale bydeler som Eiganes og Våland og Storhaug. Det bor dobbelt så mange mennesker i en bydel enn på Finnøy og Rennesøy til sammen. Hva da med flertallsbeslutninger? Hvordan sikre at områdene som har spredt befolkning blir hørt og ivaretatt?

For det første må vi se på hvilke oppgaver og innflytelser kommunedelsutvalgene skal ha i forhold til kommunestyret og hovedutvalg. Vi må også se på den geografiske inndelingen, samt hvem som skal sitte i de nye utvalgene.

Vi kan se for oss tre ulike modeller for kommunedelsutvalg. Den ene er mer lik nåværende struktur for bydelsutvalg med få politisk avgjørelser og bare høringsrett i lokale saker. Utvalgsmedlemmene har som regel god kontakt med de frivillige organisasjonene og innbyggerne for øvrig, men ikke beslutningsmyndighet på vegne av lokalbefolkningen. Alle avgjørelser blir tatt sentralt i kommunen.

I den andre modellen ser vi for oss at kommunedelsutvalget får mer direkte politisk vedtaksrett. Det får ansvar for eget budsjett med myndighet over begrensede oppgaver i nærmiljøsaker som for eksempel lokale trafikksikringstiltak. I tillegg må det sikres god kontakt med sentrale beslutningsmyndigheter i kommunen for å få en god styring av større saker.

En tredje modell som kan fungere i en overgangsperiode, er å beholde de nåværende bydelsutvalgene, mens Finnøy og Rennesøy får mer lokal beslutningsmyndighet.

For å sikre innflytelse og likebehandling for utfordringer i Nye Stavanger med både typiske landbruksområder og tett bykjerne omkranset av boligområder, må vi være åpne for å tenke nytt om kommunedelsutvalgenes rolle. Vi er ikke fremmed for å teste ut mer makt og myndighet til kommunedelsutvalgene. Dette tror vi best sikrer innbyggernes innflytelse både i sentrale bystrøk og landbruksområder. Vi er mer skeptisk til den tredje modellen. Dette vil kunne skape følelse av ulike behandling av folk i nye Stavanger. Det kan skape en vi- og de følelse blant folk i kommunen.

Men det kan fungere i en overgangsperiode.

Hvem skal være medlemmer i kommunedelsutvalgene? Skal de være politisk valgte i forhold til resultatet i kommunevalget, eller skal de være valgt på annet grunnlag? Dersom det siste blir tilfelle, bør det avholdes lokale valg i kommunedelene. Vi tror at forbindelsen mellom kommunedelsutvalgene og sentrale beslutningsmyndigheter i kommunen blir best ved at medlemmene velges politisk og gjenspeiler valgresultatet.

Den siste problemstillingen er den geografiske inndelingen. Skal vi beholde den nåværende inndelingen i Stavanger med syv bydeler og legge til ett for Finnøy og ett for Rennesøy, eller skal vi tenke på ny inndeling? Hvis vi beholder dagens struktur med eget kommunedelsutvalg for Finnøy og Rennesøy, kan nåværende bydelsmodell fungere. Det innebærer ni bydelsutvalg. Faren med dette er at Finnøy og Rennesøy ikke blir skikkelig integrert i kommunen, men blir betraktet som eget område. Det er mer sannsynlig at den nye kommunen vil fungere bedre med færre og større kommunedelsutvalg som får mer politisk innflytelser. Hvordan grensene skal fastsettes er vanskelig å si på nåværende tidspunkt, men kommunedelsutvalgenes områder bør i størst mulig grad være sammenlignbare i omfang og befolkningsgrunnlag.

Den nedsatte ressursgruppen har store oppgaver å løse til det beste for Nye Stavanger. For å sikre best mulig innflytelse og medvirkning mener vi at kommunedelsutvalgene må være politisk sammensatt og få beslutningsmyndighet i avgrensede politiske saker. Dette tror vi vil virke best når områdene for kommunedelene er sammenlignbare i størrelse og befolkning. Det betinger at vi får nye grenser for kommunedelsområdene.

Den store, store forskjellen i et demokratisk perspektiv er at Rennesøy og Finnøy ikke lenger vil ha egne kommunestyrer. Det blir et felles kommunestyre i Nye Stavanger. Derfor er nettopp kommunedelsutvalgenes mandat så viktig. Skal nærdemokratiet fungere i Nye Stavanger, hviler mye nettopp på utvalgenes ansvarsområder.

Vi går en spennende tid i møte. Det viktige er at alle kjenner på at vi er en del av Stavanger og at vi ikke først og fremst bor i en bestemt kommunedel.