Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB scanpix

Hverdagens fortredeligheter, ved noen av dem

DEBATT: Noe av det vi etterhånden har lært her i livet, er at hverdagen i sannhet kan ha sine fortredeligheter.

Rogalandsavis

Av: Dag Eigil Rusnes

Det var en av de der morgenene, for noen år siden, sånn cirka i februar. Mørkt og vasskaldt var det i alle fall der ute da vi våknet, skikkelig dautrøtt, etter en forbausende dårlig natt. Eller våknet, det er vel alt etter hva en legger i begrepet. Men vi eksisterte i alle fall, selv om vi på ingen måte så fram til diverse … undervisningstimer framfor forsamlinger av kritiske disipler. Følgelig besluttet vi at vi skulle spasere til jobben denne møkkamorgenen, for således våken og forfrisket å entre klasserommet full av pepp.

Så vi gikk ut i den mørke gangen, iførte oss et par behagelige joggespasersko, og la trøstig i vei på den cirka 4,5 km lange spaserturen ut til lærdommens høyborg. Tralala, dette går så bra, pyttsan … og der, etter cirka halvgått distanse, glir vi på hålka, og faller så lang og tung vi er i sørpe, støv og dritt, riktig velter oss i det. Vi slår kneet og den ene hånden skikkelig til blods, rumpestumpen får seg en støyt, og buksen blir skitten, hullete og spolert. Det er ikke fritt for at vi påkaller diverse eksistenser der vi ligger, men hva skal vi vel gjøre? Tiden går, og disiplene venter. Så vi reiser oss opp, plukker opp vesken og labber videre, gram i hu.

Men en ulykke kommer som kjent sjelden alene. Idet vi trer inn gjennom hoveddøren og inn i lyset, oppdager vi at vi i farten også har prestert å iføre oss to umake joggesko, og det i en særdeles synbar grad. En blå, og en med noe slags rødlig mønster. Fy flate.

Skulle vi ha diverse undervisningstimer den dagen, og dertil i forskjellige klasser? JA! Lo elevene og fagskolestudentene av den distré og uheldige lektoren? JA! Lo kollegene? JA! Skulle vi, i tillegg til undervisningen, delta på et møte i egenskap av tillitsvalgt, sammen med rektor og en alvorlig, fylkeskommunal delegasjon? JA! Lo de? JA! Var det mulig å komme seg hjemom og skifte i løpet av arbeidsdagen? NEI!

Om vi var spesielt høy i hatten, og følte oss vel med situasjonen? Vel, ikke spesielt. Men så er vi da en erfaren og profesjonell pedagog. Hva vi sa i klasserommet? Det er i slike situasjoner man må improvisere, men dere vet hvordan det er. Vi gjør i det hele tatt mye for å glede og motivere disiplene nu for tiden!