Hvordan og hvorfor har Base Property fått lov til å «snikprivatisere» Hermetikkparken? Hvor slutter de private Hermetikktomtene, og hvor begynner den offentlige Hermetikkparken? spør forfatter Arild Rein i denne kronikken om byggeplanene til Base Property på Eiganes. Foto: Roy Storvik

– Hvem eier Hermetikkparken?

DEBATT: Hele 2000 kvadratmeter av Hermetikkparken skal vekk til fordel for boliger. Dette henger ikke på greip.

Av Arild Rein, forfatter

I januar 2016 solgte Stavanger kommune Hermetikken – Hermetikkfag-skolen, Hermetikklaboratoriet og en byggetomt i parken – til Base Property for 63 millioner kroner. Hermetikk-laboratoriet er pusset opp og gjort om til kontorer og kafé. Neste byggetrinn er å gjøre Hermetikkfagskolen om til 35 «eksklusive leiligheter med herskapelig standard» – for å sitere Base Property selv, samt å bygge en leilighetsblokk i fem etasjer med 13 leiligheter med ditto standard i parken.

På nettsiden sin, ledaalpark.no, reklamerer Base Property for de eksklusive leilighetene på følgende måte: «Nytt og herskapelig! Vil du ha byens flotteste park som hage og din egen barista på hjørnet? Da ligger din framtid i Ledaal Park!»

Her markedsfører Base Property at kjøperne av de eksklusive leilighetene, «vil ha byens flotteste park som hage…». Men stemmer det? Går en til Stavanger kommunes Reguleringsplan 2490, (14.10.2014), reguleringsplanen for Hermetikken, står det på side 15: «Eksisterende park er en offentlig park og skal opprettholdes slik den er i dag.»

Hvordan kan da Base Property i sin reklame for de nye luksusleilighetene selge inn at deler av den offentlige parken er en privat hage? For å forstå det må en ta et par skritt tilbake i tid.

I 2006 kjøpte Stavanger kommune Hermetikklaboratoriet og Hermetikk-fagskolen fra Norconserv for 71 millioner kroner, og solgte den altså til Base Property for 63 millioner med en byggetomt i parken i tillegg. Med rentekostnader, avdrag, prisstigning og fornyelse av tak, er kommunens tap på salget minst 50 millioner. I tillegg gir kommunen fra seg 2000 kvadratmeter av parken til byggetomt. Tomteverdien er anslått til 20 millioner.

Hvorfor gir kommunen 2000 kvadratmeter av parken til Base Property som en del av salget? Jeg kontaktet kommunen. Der fikk jeg beskjed om at tomten var regulert til bolig i Reguleringsplan 2490. Men allerede på side 1 i planbeskrivelsen står dette: «Park og bygningene Hermetikk-fagskolen og Hermetikklaboratoriet foreslås regulert med hensynssone bevaring kulturmiljø.» Videre på side 3: «Ny reguleringsplan skal sikre bevaring av det kulturhistoriske unike miljøet i dette anlegget…», på side 7: «Hagen er Stavangers eneste parkanlegg med elementer av barokken. Almealleen skal ikke berøres. Likeså må den visuelle opplevelsen av de store åpne gressflatene opprettholdes. Plenflatene er også viktige som aktivitetsflater, de benyttes både av nærmiljøet og av skolene i nærheten.» Og side 8: «Parkområdet er registrert som viktig naturtype, «D13 Parklandskap» etter det nasjonale klassifiseringssystem. Det skal gjøres minst mulig inngrep i parken.»

Hvordan harmonerer det som står i Reguleringsplan 2490 med det å gi Base Property 2000 kvadratmeter av parken til blokkbygging – og det representanten for kommunen sa da vedkommende henviste til den samme reguleringsplanen?

Først etter konklusjonen i reguleringsplanen, (side 9): «Formålet med reguleringsplanen er å bevare det unike miljøet rundt Hermetikkfagskolen og Hermetikklaboratoriet. Parkanlegget foreslås regulert med hensynssone bevaring kulturmiljø,» kommer tillegget på side 10 hvor det foreslås å tillate et nytt bygg i parken. Reguleringsplanen sier altså på samme tid at det skal gjøres minst mulig inngripen i parken, og at det skal gjøres inngripen i parken likevel.

Hele 2000 kvadratmeter av parken skal vekk. Dette henger ikke på greip. 

At Reguleringsplan 2490 åpner for å bygge boliger i Hermetikkparken er altså korrekt, men går en til kommunens forrige reguleringsplan for Hermetikkparken, Plan 207, (30.09.1955), er det åpnet for et enda større jafs av parken. Dette viser at reguleringsplaner ikke er hugget i stein, og at de ikke skriver seg selv. Spørsmålet blir: Hvorfor har kommunen vist slik iver etter å regulere boliger inn i Hermetikkparken?

Stavanger bystyre vedtok i 12.12.2011 og 10.09.2012 ekstraordinært salg av Hermetikkfagskolen og Hermetikk-laboratoriet, men ikke noe om å selge deler av selve parken. To år senere kom Reguleringsplan 2490, hvor deler av parken er omregulert til boligbygging. Stavanger kommunes «teaser» til kjøpere var klar: De tilbød ny eier av de to bygningene å bygge en boligblokk i et av Stavangers flotteste parkanlegg.

La oss gjøre et tankeeksperiment: La oss si at en eiendomsutvikler ville bygge en boligblokk i fem etasjer i Nygårdsparken i Bergen, i Vigelandsparken i Oslo, i Hyde Park i London eller i Central Park i New York. Hvordan ville myndighetene i disse byene reagert på en slik forespørsel? Sannsynligvis med oppgitt hoderysting. Men ikke i Stavanger. Her gir politikere og kommunen «high five» for et sånt forslag. Forstå det den som kan.

Base Property har prosjektert med 80 parkeringsplasser på Hermetikk-tomten, 13 under Hermetikkfagskolen, med en rampe som delvis går inn i parken, 13 mellom fagskolen og laboratoriet og 54 under den nye boligblokken. De 54 plassene er fordelt på 3 plan, og strekker seg 8–10 meter ut over bygningskroppen, og inn i parken. Dette med politikerne i Stavangers velsignelse. (sak 18/17, 08.05.2017). Her må det mye sprenging til – og dypt. Så får en bare håpe på at sprengingen er klarert med Statens vegvesen som har lagt den nye Eiganestunnelen 15 meter rett under den nye boligblokken.

For å markere revir, taktskifte og nye eierforhold har Base Property oppgradert hageanlegget framfor Hermetikk-laboratoriet inn mot parken med 6 – 7 meter med nytt rullegress (en grønn løper til seg selv?). «Da reguleringsgrensen mellom tomt og park ble trukket opp, var restaurering av hageanlegget ikke forutsatt eller hensyntatt.» (side 20 i Planbeskrivelse fra Brandsberg-Dahl, arkitekter for Ledaal Park). Obs! Plutselig viste det seg at hageanlegget strakte seg inn i parken. Vi som har vokst opp i Lars Oftedal-land vet at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Vips så var halvsirkelen inn i parken, med kommunens godkjennelse, en del av Hermetikklaboratorie-tomten.

Gressflatene i Hermetikkparken er vernet. En almeallé går diagonalt gjennom parken og deler de store gressflatene i to. La oss kalle gressflaten mot Ledaal for gressflate A, og gressflaten mot Hermetikklaboratoriet og Hermetikkfagskolen for gressflate B. Hva har skjedd med gressflate B? Jo, 2000 kvadratmeter er skilt ut til boligbygging – enn så lenge brukt til privat parkeringsplass for Base Property. Matmagasinet har anlagt en uteserveringsone framfor Hermetikk-laboratoriet inn mot parken som i praksis har gjort gressflate B umulig som aktivitetsflate for folk og skolene i nærmiljøet. For hvem vil drive med ballspill, ha piknik, eller sole seg toppløs framfor tørste og sultne kafégjester? I realiteten er allmuen og skolene henvist til gressflate A.

Ingen må tro at Base Property er opptatt av kulturvern og fellesskapsløsninger, som jo en offentlig park er. Base Property er kremmere, og som kremmere flest opptatt av penger – og kundene til de herskapelige leilighetene sine, «nær kongeboligen Ledaal», og som vil ha «byens flotteste park til hage».

Hvordan og hvorfor har Base Property fått lov til å «snikprivatisere» Hermetikkparken? Hvor slutter de private Hermetikktomtene, og hvor begynner den offentlige Hermetikkparken? En kan begynne med at kommunen ga Base Property 2000 kvadratmeter av parken til blokkbygging som en del av salgspakken av Hermetikklaboratoriet og Hermetikkfagskolen. Som ordtaket sier: Gir du en kremmer lillefingeren, tar han hele hånden.

Og nå har jeg ikke snakket ett ord om inntektspotensialet for Ledaal Park. Base Property kan håve inn over 100 millioner uten å ha foretatt seg noe annet enn å bevege kommunen til å selge to av byens mest prominente og kulturhistorisk interessante bygninger, pluss en god del av Hermetikkparken til en privat eiendomsutvikler, til spottpris.

Et forbilledlig eksempel på hvordan fellesskapsverdier skusles bort. Og for Base Property er det bare å le hele veien til banken.