Hva slags by er det vi lager oss?

KRONIKK: Oljenedturen er stanset. Arbeidsledigheten faller. Mange piler peker oppover for Stavanger.

Av Øyvind Jacobsen, fraksjonsleder kommunalstyret for finans, Stavanger Ap

Det meste virker å være fryd og gammen igjen. På overflaten. For bak tallene som presenteres i årsregnskapene til kommunen skjuler det seg en utvikling som politikerne som styrer byen helst ikke vil snakke om.

Stavanger kommune har fortsatt langt høyere inntekter per innbygger enn gjennomsnittskommunen i Norge, selv om forskjellen i vår favør er blitt redusert noe de siste årene på grunn av nedturen i petroleumsbransjen, som følge av lavere oljepris.

Det betyr at byens politikere fortsatt har mer penger å bruke på sine innbyggere enn politikere i andre kommuner. Og vi bruker også mye mer penger per innbygger enn de fleste andre kommunene i landet.
Spørsmålet er om vi bruker dem riktig? Prioriterer vi pengene på de riktige tiltakene?

Onsdag forrige uke presenterte Rådmannens stab en slags «Rikets tilstand» for byens fremste politikere som et startskudd for budsjettprosessen som skal ende opp med at Høyre, Frp, KrF, Venstre, Senterpartiet og Pensjonist-partiet atter en gang vurderer, prioriterer og vedtar et budsjett som bestemmer utvikling og retning for byen vår.

Vår gode økonomi og våre dyktige og iherdige ansatte og også enkelte gode politiske grep sørger for at det er mye å slå seg på brystet for. Det er godt å bo i Stavanger. For de fleste av oss.
Problemet er at stadig flere ikke kjenner seg igjen av «Lykkeland»-beskrivelsene til Høyre-alliansen. For Rådmannens stab var også krystallklar på at det er utfordringer for byen. Og de er ikke ukjente. Eller nye. De blir bare større.

Antallet barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt øker kraftig.

De sosiale ulikhetene øker videre, og ingen store kommuner har større forskjeller enn Stavanger.

Antallet mottakere som mottar sosialhjelp øker – også i 2017.

Mens Sandnes, Randaberg og Sola opplever at flere flytter til kommunen enn antallet som flytter fra, er trenden motsatt i Stavanger.
Det er spesielt i aldersgruppen 20-29 innbyggerne rømmer Stavanger.

Vi har svært dårlig dekning av utdannede barnehagelærere i barnehagene våre.

Vi legger ned barnehageplasser, nærmest samtlige av dem kommunale, fordi det ikke er like mange barn i den alderen som før som vokser opp i Stavanger.

Vi bruker mindre penger per elev i den offentlige skolen enn mange andre kommuner.

Vi er altså – på din vakt – i ferd med å lage oss en by med et A-lag og et B-lag hvor de på A-laget kan velge mellom stadig flere gode private tilbud i barnehage, i grunnskolen og også på pleie og omsorgstjenester, mens det økende B-laget (i antall mennesker) faller utenfor.

Og i høst innføres en bompengering (også med Aps stemmer), som vil slå veldig usosialt ut – om vi ikke gjør kompenserende grep for å hindre at de lavtlønnede også her får den største belastningen.

Er det slik du ønsker deg ditt Stavanger? Er det slik din stemmeseddel i 2015 var ment å skulle forvaltes?
Hvis ikke: Ta kontakt med dine folkevalgte. Krev at de i neste budsjett gjør klare prioriteringer som framfor å øke forskjellene, faktisk reduserer dem.

Eller meld deg inn i Arbeiderpartiet, og bli med og påvirke vårt arbeid hvor det å stoppe denne utviklingen blir den viktigste saken. Også i neste års budsjett. Ikke med ord. Men med tydelige tiltak som koster penger.
Det er godt å bo i Stavanger. For de fleste av oss.