«Hva skjer når brødrene ikke er målestokk?»

KOMMENTAR: To EM-gull som 17-åring er en prestasjon verdt superlativer som knapt er oppfunnet. Samtidig er dette bare starten for Jakob Ingebrigtsen.

Følg RA Sporten på Facebook!

Suverent gull på 1500 meter. Enda mer suverent gull på 5000 meter. Begge gangene i løp familien Ingebrigtsen styrte på egen hånd. Når du topper det med storebror Henriks comebaksølv på 5000 meter er det kort og godt en ellevill gevinst for løpsfamilien fra Lura.

Om ikke Filip Ingebrigtsen hadde skadet seg i forsøket på 1500 meter kunne det blitt selve jackpoten i Berlin. I den formen brødrene er i er det ingen grunn til å tro at det ikke kunne blitt trippelt på begge distanser. Vinneren kunne også blitt en annen. Kapasiteten til Filip er det liten tvil om.

LES OGSÅ: Skålte i vann for den doble gullgutten

Likevel er det lillebror Jakob som stjeler showet fullstendig. Når en 17-åring gjør hva han nå har gjort må nok selv brødrene akseptere det. Statusen hans peker like fort oppover som tidene. Han er på full fart mot å bli en ny superstjerne i friidrettens verden.

Hva skal så til for å bli nevnt i samme åndedrag som Sebastian Coe, Steve Cram, eller verdensrekordholder Hicham El Guerrouj?

Jakob ligger allerede langt foran dem utviklingsmessig på samme tidspunkt i karrieren. Sistnevnte løp 1500 meter på 3.33,61 som 19-åring i 2004. Ingebrigtsen (17) har alt 3,31.18. El Guerrouj forbedret seg 7,61 sekunder på distansen fra året han fylte 20 til da han satte verdensrekord det året han fylte 24. Det sier litt om hvilket potensialet som kan ligge latent i Jakob Ingebrigtsen.

LES OGSÅ: Sølvguttens skademareritt var karrieretruende

At målet nå er å bli best i verden sier seg selv. Han vil slå afrikanerne. Han vil vinne VM og han vil vinne OL. Sannsynligvis vet Jakob og teamet rundt at verdensrekorden også kan være en mulighet.

Samtidig er det en enormt lang vei å gå fra å sette disse målene til å oppnå dem. Mye kan skje på veien. Skader, stagnasjon, metthet og en litt tapt ungdomstid ligger der som vanngraver i hinderløypen.

Ikke minst vil Jakob Ingebrigtsen ganske snart støte på et nytt og ukjent hinder. For hva skjer når brødrene ikke lenger er målestokk god nok i hverdagen? Hvordan vil det spille inn på utviklingen når han ikke har en rygg på trening, men er den som trekker? Holder det med økte treningsdoser alene?

Å ha to så gode brødre har nok utvilsomt vært en viktig del av oppskriften for å komme så langt så fort. Samtidig er neppe forbedringspotensialet til Filip og Henrik tidsmessig enormt stort. De er begge på vei inn i en alder som tilsier at toppen er nær.

LES OGSÅ: Komplett og fullstendig surrealistisk

Årene som kommer vil gi svarene. Dette er upløyd mark også for den unike løpsfamilien og trenerpappa Gjert.

Det som er sikkert nå er at det bare er å ta av seg hatten, gratulere hele gjengen – og bøye seg i støvet.

Å ha kommet dit de nå er nemlig på grensen til naturstridig. Så enkelt er det.