Nyheter

Hva er Nord-Jærens rolle?

KRONIKK: Norges klimamål og internasjonale forpliktelser vil strammes til i årene framover.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Frede Cappelen, kommunalstyret for byutvikling, Ap

Norge har sluttet seg til Parisavtalen og vil samarbeide med EU om å møte våre internasjonale forpliktelser i avtalen. Norge må rapportere til kontrollregimer i FN og EU, og regjeringen må stå til ansvar for egne utslipp og tiltak for utslippsreduksjoner.

Partiene på Stortinget kan ikke lenger kun konkurrere om hvem som er mest klimavennlige ved å sette ambisiøse mål. I årene framover må Norge også holde hva vi lover. Staten må derfor framover etablere et strammere regime og øke insentivene for å få ned utslippene.

Rammene for byregionens utvikling fører til nye kostnader som staten må ta større ansvar for. Målet er at all øking i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Store investeringer og økte driftskostnader må til for å heve kvaliteten på kollektivtilbudet, bygging av sykkelstamveier, sykkel- og gangveier.

Staten skal bidra med 50 prosent, men fylkeskommunen vil få betydelige kostnader på driftsbudsjettet som ansvarlig for kollektivtrafikken. Veier skal utvides for å skape bedre framkommelighet, både for kollektivtrafikken og bilistene.

Bilistene må også delta i spleiselaget, og vil få betydelige kostnader gjennom bompenger, særlig i rushtrafikken. Dette vil for noen bli krevende, og foran fylkeskommunen ligger det nye betydelige kostnader som skal dekkes inn i konkurranse med andre offentlige oppgaver.

Derfor har Arbeiderpartiet foreslått at staten dekker 70 prosent av kostnadene. Den nasjonale klimapolitikken og Norges klimaforpliktelser er en viktig begrunnelse for disse tiltakene. Da er det rett og rimelig at en større del dekkes over statsbudsjettet, slik at det blir større rom for lettelse i bompengene der de rammer hardest og en mindre tilstramming i de offentlige budsjetter i fylkeskommunen og kommunene.

Byregionene vil være viktige for å oppfylle nasjonale forpliktelser. Uten betydelige utslippsreduksjoner her kan nasjonale mål og forpliktelser ikke nås. Transportsektoren er nøkkelen, men alle sektorer lokalt som har et reduksjonspotensial må bidra.

Byvekstavtalen mellom staten, fylkeskommunen, Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg er nylig signert. Den er inngått innen rammen av Norsk Transportplan og fastsetter sammen med Bypakke Nord-Jæren målene og tiltakene som skal settes inn i regionen for å bedre framkommeligheten og redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren. Disse utgjør cirka 70 prosent av de totale CO2-utslippene i regionen.

Virkemidlene for at veksten i persontransporten skal tas ved kollektivtransport, sykkel og gange skal også bedre framkommeligheten totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge alternativer for privatbilen og framkommelighet for næringstrafikken.

De viktigste tiltakene er etablering av bussveisystemet fra Kvernevik til Sandnes med en arm via Forus til Sola, utvidet veikapasitet med egne filer for kollektiv transport, sykkelstamveier mellom Sandnes via Forus til Stavanger og en rekke sykkelveier og gangveier.

70 % av bompengene skal gå til kollektiv, sykkel og gange. Dette vil gi betydelige forbedringer, men vil det være nok til å endre transportvanene slik at målet om null vekst i personbiltrafikken nås? Dette målet gjelder for hele området. Dersom dette ikke nås i de mer grisgrendte strøk, vil ytterligere begrensninger i biltrafikken måtte skje i sentrum. Vi får håpe politikerne i kommunene og fylkeskommunen ikke må bruke for mye tid på å fordele ansvar her.

Parkeringsrestriksjoner er kanskje det mest kraftfulle virkemiddelet som lokalpolitikerne rår over for å begrense biltrafikken. Fylkeskommunene og kommunene har forpliktet seg til å utarbeide en felles parkeringsstrategi for regionen. Her er det lagt til rette for dragkamper mellom kommunene og mellom de politiske partiene som har ulike holdninger til bruken av parkeringsrestriksjoner som virkemiddel til å redusere privatbilismen.

By- og regionutviklingen må bidra til at transportbehovet reduseres. Sammen med jordvern har dette i flere tiår ligget til grunn for utviklingsstrategien. Samordnet areal og transportplanlegging med høy arealutnytting langs aksen Stavanger–Sandnes har vært vektlagt i samsvar med statlige retningslinjer.

Det er staten selv som er skyld i det mest markante bruddet på dette planprinsippet ved å legge det nye sykehuset til Ullandhaug. Byvekstavtalen inneholder nå klare bestemmelser om å samordne de statlige retningslinjene for en samordnet areal- og transportplanlegging med statens retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og tjeneproduksjon, og forplikter seg til å lokalisere statlige arbeidsplasser og tjenesteproduksjon i tråd med disse retningslinjene. Ville staten ved helseministeren kunne ha bestemt at det nye sykehuset skulle ligge på Ullandhaug dersom byvekstavtalen hadde foreligget? Jeg bare spør.

Byvekstavtalen preges av at den er styrt av Samferdselsdepartementet. Avtalesamarbeidet mellom staten og byregionene har endret tema fra bymiljøavtaler under Miljøverndepartementet, via byutviklingsavtaler under Kommunal- og Moderniseringsdepartementet til byvekst under Samferdselsdepartementet som et ledd i gjennomføringen av NTP. Dermed er dette kommet dit der den største pengesekken og gjennomføringskraften er for å utvikle en bærekraftig samordnet areal- og transportutvikling.

Viktige forhandlinger gjenstår. Staten vil ikke være med å bære ekstra kostnader ved budsjettoverskridelser. Dette skaper stor usikkerhet og kan føre til at prosjekter ikke kan gjennomføres som forutsatt, eller at det må hentes inn mer penger via bompenger eller fylkeskommunens trange budsjetter.

Avtalen legger stor vekt på at framkommeligheten skal bedres. Men skal klimamålene nås er det helt avgjørende at kollektivtransporten så vel som biltrafikken blir fossilfri. Avtalen aksepterer ikke ekstrakostnader som kan bli nødvendig for å få dette til. Kan man ikke løse dette gjennom byvekstavtalen må staten komme inn med midler fra andre departementers budsjett.

Med utgangspunkt i de internasjonale klimaforpliktelsene må tiltak for å redusere klimagassutslippene få en større plass i statens verktøykasse til bruk i byregionene. Her har regionens politikere uansett parti en oppgave for å få regjeringen og stortingsflertallet til å ta ansvar.

Mer fra: Nyheter