Av Linda S. Krüger, Stavanger Ap
Hva betyr sosialdemokrati for deg, hvis du i samme åndedrett tenker helse? For oss handler det om å dele på ansvaret, la de sterke bære litt mer enn de som er svakere, slik at de skal klare å holde følge.
Om å vedlikeholde en velferdsstat der alle skal ha like muligheter ut fra sitt utgangspunkt.
Uansett hvem du er, hvor du kommer fra og hvor mye penger du har, så skal du ikke falle gjennom, ha færre valgmuligheter eller behandles annerledes enn andre.
Dette kan ikke høyresiden ta eierskap til, fordi dette er ikke høyreidealer. De legger nemlig i aller høyeste grad opp til akkurat det.
Sosialdemokrati handler også om å ta hverandre på alvor, lytte og tørre å utfordre både system, medmennesker, organisasjoner og ledere. Om å få lov til å ta plass, påvirke, stille spørsmål og forvente tilbakemeldinger som både gir den enkelte mulighet til å utvikle seg, og system eller leder det samme.
Ledelse handler nemlig ikke bare om å styre. Det handler minst like mye om ivaretakelse, aktiv lytting, raushet og inkludering. Og det handler om å evne å være systemkritisk, kreve og forvente en systemutvikling på samme vilkår som systemet forventer utvikling av utførerne av systemoppgavene.
Stavanger kommune har som overordnet visjon «Er til stede, vil gå foran, skaper framtiden». Dette er flotte ord. Spørsmålet flere innbyggere stiller seg er om ordene omsettes i praksis. Er systemet i vår høyrestyrte kommune godt nok til å ivareta oppgavene som forventes utført?
I senere tid har vi og andre Arbeiderparti-politikere i Stavanger igjen fått bekymringsfulle meldinger fra ansatte, pårørende og pasienter i både kommunen og i sykehus. De handler blant annet om at ansatte av sine forbund blir advart mot å varsle og kritisere.
Om ledere som klassifiserer varslere som personalsaker. Om pårørende som til tross for gjentatte varsler om mangler i tjenesten ikke blir hørt. Om arbeidssøkende varslere som i ansettelsesintervju må forsvare hvorfor de varslet. Om ansatte som «svartelistes» i møter på ledernivå. Det handler om at forskjeller tillates å øke mens tilbakemeldingene fra innbyggere ikke tas på alvor.
Dette er ikke påstander, men reelle vitnemål. Av personer som ikke tør å stå fram med navn. Medias søkelys på tematikken ser ikke ut å engasjere systemansatte og ledelse i kommunen, og det blir gjentatte meldinger, med urovekkende innhold, som ikke tas tak i på en tilfredsstillende måte. Sosialdemokratiske verdier som vårt samfunn bygger på synes glemt.
Dette handler i bunn og grunn om fire ting; system, ledelse, kultur og politikk. System er rammeverket, kulturen er det som befinner seg inn forbi det rammeverket og ledelsen er det som legitimerer kulturen og viderefører den. Eller velger å ikke videreføre, men endre. Og her kommer politikerne inn. Eller ikke.
Kulturen sitter i veggene på institusjonen eller virksomheten og den forandres ikke fordi et kommunalstyre fatter et vedtak. Kulturen er nemlig like seig som gammel maling på en hyttevegg. Den kan ikke tørkes vekk i en bevegelse. Den må bearbeides, mykes opp, gnis på og skrapes av. For så å lagvis legges på, på ny. Og den må tørke mellom lagene. Det er dette som kjennetegner endring og utvikling. Gradvis, over tid og med mål, ønske og vilje til fornyelse. System kan endres, ledere kan velge å delta eller ei. Og politikere kan velge å involvere seg og ta beslutninger som tilrettelegger for dette. Eller ei.
Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti som i aller høyeste grad har underliggende verdier som er helt like som Stavanger kommune.
Forskjellene øker i både Stavanger og Norge. Et sted å begynne veien mot mindre forskjeller er å ta på alvor meldingene som kommer fra befolkningen om forbedringspotensialet.
Ta tilbake sosialdemokratiet fra høyresiden, som har lagt sin elsk på det, men overhodet ikke har skjønt hva det innebærer.