Av: Dag Mossige (Ap) og Rune Askeland (MDG)
Basert på tilbakemeldinger fra rektorer, driftsstyrer, ansatte og nøkkeltall for Stavangerskolen mener Arbeiderpartiet og MDG at vi må styrke driftsbudsjettet til Stavangerskolen dersom vi skal kunne tilby våre barn en skole som både gir svært god læring, men som også har ressurser til livsmestring. Vi vil ha en skole der læreren skal være lærer og ikke psykolog og vaktmester. I en tid der bekymringer rundt psykisk helse kryper nedover klassetrinnene, er vi sterkt bekymret for tilbakemeldinger om at flere skoler kutter i det viktige laget rundt eleven, som mijøterapeuter og ansatte med sosialfaglig kompetanse. LES OGSÅ: Ap med desperat overbudspolitikk
Erling Jordals (H) påstand om at skolene har fått «tildelt over 100 millioner kroner ekstra» står overhodet ikke til troende. Vi deler rådmannens bekymring, uttrykt ved skolesjef Jørn Pedersen, omkring den nye lærernormen, over at «andre hensyn» må nedprioriteres for å oppnå denne. LES SKOLESJEFENS INNLEGG HER: Det er ikke krise i Stavanger-skolen
Det er åpenbart at lærernormen ikke er fullfinansiert, av Jordals eget parti Høyre, som hele tiden har vært mot normen. Å fremstille det som om skolene får «ekstra» penger når de får en sum som ikke er tilstrekkelig for å dekke det nye kravet, er ikke bare villedende – men rent frekt. Vi mangler videre omkring 50 lærerstillinger for å oppnå normen, ifølge Utdanningsforbundet, og det kommer ikke mer penger til dette. Antall undervisningstimer utført av ufaglærte har økt det siste skoleåret fra 4,3 til 6,6 % totalt i Stavangerskolen.
Høyres spinn går dypere enn dette. Når Stavangerskolen utropes til «budsjettvinner» for 2019, tror vi partiet undervurderer hvor lite foresatte og skoler faktisk følger med. Bystyret vedtok budsjettet for Stavangerskolen sist desember. Her lå det inne nøyaktig kr 0 i økning til skolenes driftsrammer. Ikke nok med det: For 2020: Kr 0. For 2021 kr 0. Og for 2022, det siste året i den fire-årige såkalte handlings- og økonomiplanen, kr 0. Her er det uten tvil Høyres budsjettpartner FrP, som mener skolen ikke trenger mer penger, som har fått gjennomslag. (Aftenbladet, 10.7) Tallenes tale er klar – og Høyres forsøk på å ta statlige midler som er utilstrekkelige til å dekke statens egne krav til inntekt for seg selv, blir særlig pinlig.
Undertegnede sitter, i motsetning til Jordal, i kommunalstyret for oppvekst. Vi tok de økende antall bekymringsmeldinger fra foreldre og skoler på alvor, og foreslo i mars en ekstraordinær bevilgning for å slette flere skolers underskudd, men også permanent styrke skolerammen, som er for trang. Høyre og deres samarbeidende partier stemte dette rett ned, og hevdet det var «uansvarlig». Uker senere fremmet de forslaget selv. Da kom 15 millioner på bordet – de eneste midlene som er «ekstra» i forhold til vedtatt budsjett, hvorav over halvparten går til å dekke skolenes budsjettunderskudd – en innrømmelse av at Høyres nullbudsjett fra sist desember var en feiltakelse.
Med disse 15 millionene mener rådmannen at skolene i beste fall kan gå i balanse i år - i verste utfall, med fortsatt underskudd på 17 millioner. Selv om alle skolene i det beste utfallet kan ende i balanse, dekker det nettopp over hvordan mange skoler har oppnådd dette – ved smertefulle «omdisponeringer» som går ut over ting som leirskole, bibliotekarer, og miljøarbeidere.
Til slutt: Debatten rundt om det er «krise» eller ikke er en fullstendig avsporing. Vi er bekymret for den økonomiske situasjonen til skolen. Kritikken av Høyres manglende prioriteringer til skole er ikke en kritikk av Stavangerskolen, som oppnår svært mye. Men rammene har vært presset lenge nå. Høyre er frekke nok til å hevde, i et debatthefte til Utdanningsforbundet, at den viktigste saken for partiet er «Å øke skolerammen», måneder etter at de selv vedtar et null-budsjett for de neste fire årene, og forteller oss at, jo, skolene er budsjettvinnere, de forstår det bare ikke selv. LES OGSÅ: Opposisjonen raser mot Høyre
Som i 2015 avslutter Høyre igjen en periode med store protester fra foreldre og foresatte. Skal vi være fornøyd med dette? Skal vi være fornøyd med tingenes tilstand, så lenge ordet «krise» ikke blir brukt? Vi mener nei. Arbeiderpartiet og MDG har sammen med SV og Rødt vist at vi er i stand til å sette det viktigste først, nemlig skole, i våre alternative budsjetter, med full inndekning. Velgere som er lei av spinn og stadig måtte bekymre seg over Høyres trange skolebudsjetter, har et klart alternativ til høsten: La dette bli et skolevalg.