Dyrere eller billigere strøm med EUs energiunion? Olje- og energidepartementet påpeker at den totale strømprisen for sluttbrukerne består av mange komponenter, slik som selve kraftprisen, nettleien, elavgiften, moms, elsertifikater og Enova-påslag. Også temperaturen, tilsiget til vannkraftverkene, kullprisene og CO2-prisene påvirker kraftprisen.

Høy spenning om energiunion

Strømprisene dobles hvis Norge blir del av EUs energiunion, mener Nei til EU. Det tror verken NHO eller Europabevegelsen noe på.

Rogalandsavis

 

I dag arrangerer Nei til EU og LO i flere byer aksjonsdag mot at Norge skal bli underlagt EUs energibyrå ACER.

Målsettingen er å spre det som omtales som «folkeopplysning» før høringen i Stortingets energi- og miljøkomité 2. februar, og Stortingets behandling av saken 16. mars.

LES OGSÅ: Nå er det slutt på Oslo-støtte til solcellepaneler

– Vil øke dramatisk

Så langt er uenigheten likevel stor om hvilke konsekvenser en nærmere tilknytning til EUs energimarked vil få for private husholdninger og næringslivet her til lands.

– Strømprisen vil dobles, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

– Alle er enige om at strømprisen i Norge vil øke dramatisk. Det internasjonale energibyrået IEA sier at strømprisen i Norge vil dobles fram til 2050. NVE sier at strømprisen vil øke med 30 prosent innen 2030, utdyper hun.

– Hvorfor det?

– Nye kraftkabler og tilslutning til EUs energibyrå ACER vil med nødvendighet presse norsk strømpris nærmere og nærmere europeisk strømpris, svarer Kleveland.

Norge har allerede bygd kabler for overføring av strøm til Sverige, Danmark og Nederland. Lignende kabler til Tyskland og Storbritannia, er under bygging.

– EU legger ikke skjul på sitt mål, fortsetter Kleveland.

– De vil ha et integrert europeisk energimarked med lik pris. Det samme skjer ikke i våre konkurrentland, og norsk industri vil miste sin eneste konkurransefordel av betydning.

Selv en økning av strømprisen på kun 5 øre per kilowattime, vil bety at bunnlinjen til norsk prosessindustri blir hele 1,7 milliarder kroner dårligere, ifølge Kleveland.

– Lavere priser

NHO er av en helt annen oppfatning.

– Vi forventer ikke at EUs energiunion vil gi høyere priser ettersom kraftutveksling vil gi mer marked og mer effektivitet, både økonomisk og klimamessig, sier avdelingsdirektør Per Øyvind Langeland i næringspolitisk avdeling.

Han tror videre at det er muligheter for lavere strømpriser.

– Norge kan få marginalt høyere priser i år med store kraftunderskudd, men tilsvarende lavere priser med økende europeisk fornybaroverskudd.

– Er det vindkraft og solenergi du sikter til?

– Ja, vind og sol primært. Det kan i tillegg nevnes at EU også har mål om energieffektivisering, så det vil også påvirke kraftetterspørselen.

Europabevegelsen er enig med NHO.

– Nei, energiunionen fører ikke til høyere strømpriser. Prisen styres av CO2-avgift, kraftproduksjon i utlandet, samt utbygging av kabler til Tyskland og Storbritannia, ikke av at Norge blir en del av ACER, sier generalsekretær Kirsti Methi.

– Utbyggingen av utenlandskablene er en lenge villet utvikling av strømnettet og medfører at Norge vil selge langt mer strøm og tjene penger, i tillegg blir strømprisen mer stabil da sesongvariasjonene utlignes over hele kontinentet, tilføyer hun.

LES OGSÅ: Miljøpartiet De Grønne går inn for å gi en kraftig økning i økonomisk støtte til husholdninger som vil ta i bruk solenergi

Flere utenlandskabler?

Professor Henrik Bjørnebye ved Nordisk institutt for sjørett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, er på langt nær like bastant i sine vurderinger av hvilke konsekvenser EUs energiunion vil kunne få for strømprisene i Norge.

– EUs energiunion omfavner en rekke ambisiøse energipolitiske målsettinger. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilken betydning realisering av disse målsettingene vil ha for norske kraftpriser på lang sikt, mener han.

– Målet om ett felles kraftmarked innad i EU/EØS kan føre til økt satsing på utenlandskabler, og økt markedsintegrasjon kan lede til større utjevning av kraftprisene, fortsetter Bjørnebye.

– Men det vil fortsatt være opp til norske myndigheter å vurdere om det skal gis konsesjon for utbygging av nye mellomlandsforbindelser i hvert enkelt tilfelle. Konsesjonsmyndigheten står nokså fritt til å vurdere om nye kabler er ønskelige ut i fra samfunnsøkonomiske betraktninger, herunder hensynet til norsk forsyningssikkerhet.

Når kablene først er bygget, vil derimot bruken av dem i betydelig grad bli regulert av EU/EØS-regler, påpeker Bjørnebye også.

– I og med at disse reglene blir stadig mer omfattende og kompliserte, er det vanskelig å overskue helt hvilke konsekvenser det kan tenkes å ha for norsk energiforvaltning, konkluderer han.

Les også: India skal drives av solen