Dimitri Payet og Diego Costa har vært i konfrontasjoner med klubbene sine om en mulig overgang vekk fra London. Foto: Dennis Adrian, AFP og Dylan Martinez, Reuters.

«Hold kjeft og spill fotball!»

RAs sportsjournalist Pål Karstensen tar et oppgjør med sytepavene Diego Costa og Dimitri Payet som ikke lenger vil spille for klubbene sine i Premier League.

Følg RA Sporten på Facebook!

Premier League var endelig tilbake i helgen, men det var to veldig markante skikkelser som ikke deltok i helgens ligarunde. Dimitri Payet har sagt at han ikke vil spille mer for West Ham, mens Diego Costa har sagt at han er skadet selv om Chelsea medisinske apparat ikke er enig i den påstanden.

Til felles for dem begge lurer kinesiske superklubber med enorme lønninger og lysten til å tjene nok penger for å leve i sus og dus resten av livet. Nå hever duoen bare millionlønninger i klubbene sine, men hvis de kan syte seg til en overgang kan de kanskje tjene 3-4-5 millioner kroner i uken. Da kan det være det samme med deres sportslige ambisjoner.

LES OGSÅ: Bob Bradley ble nok en i rekken

Spillerne i dagens moderne fotball har stor makt, og at enkelte av dem velger vekk sportslige ambisjoner for å tjene sykt mye penger er ikke noe nytt. Når Hulk dro fra Porto til Zenit var det ikke fordi han ønsket å bli verdens beste fotballspiller, da Zenit-fansen samme sesong hadde kastet bananer og kommet med rasistiske tilrop til spillere med samme hudfarge som Hulk.

Carlos Tévez tok en rørende avskjed med Juventus og europeisk fotball for å avslutte karrieren i moderklubben Boca Juniors. Etter et par sesonger der tok han på ny en rørende avskjed, da han heller bestemte seg for å tjene seks millioner kroner i uken for å spille for Shanghai Greenland i Kina.

Tidligere Chelsea-spiller og Costa-lagkamerat Oscar gjorde nylig det samme, og britisk presse spekulerer i at det er den virkelige grunnen til Diego Costas angivelige ryggskade. At Costa gir blanke i hva folk sier om han er hevet over enhver tvil, da han byttet nasjonalitet rett før VM på egen hjemmebane i Brasil.

LES OGSÅ: Hent han «hjem» til Norge, NFF

Tar vi med Alexis Sánchez som demonstrativt satte seg ned for å surmule etter å ha blitt byttet ut ti minutter før slutt, og som tidligere har gått ut i avisene og skjelt ut lagkameratene for at de er for dårlige og at Arsenal har for få spillere på hans nivå er det jaggu meg på tide å ta et oppgjør med spillermakten.

Sir Alex Ferguson fant seg aldri i noe sånt. Ingen spillere er større enn klubben var hans motto, og kastet både David Beckham, Jaap Stam og Roy Keane på dør. Men siden den gang har fotballen kommet «langt», og det spørs om den slags metoder fungerer lenger. Forskjellen på David Beckhams overgang til Real Madrid og Cristiano Ronaldos overgang til samme klubb er stor. Og på den samme tiden har fotballens stadige globalisering og pengegalopp sørget for at det ikke lenger er fotballen som er det viktigste når det kommer til spillet fotball.

Dimitri Payet har alltid vært en spiller som har vært god på det meste, men ikke blant de beste på noe. Han leverte mange gode kamper for Marseille før overgangen til West Ham, men det var ikke før etter hans kanonsesong i London karrieren tok virkelig av. 12 landskamper på de siste tre årene ble det, før han spilte 17 landskamper alene bare i 2016 og plutselig var en av heltene under EM på hjemmebane.

LES OGSÅ: Zlatan berget United i toppkampen

Det hadde aldri midtbanespilleren fra Reunion i Indiahavet klart uten West Ham, og at han nå en halv sesong senere skal syte seg tilbake til Frankrike er både respektløst og pinlig. Det går mot alt engelsk fotball står for, og i hvert fall alt engelske fotballfans setter pris på.

«We’ve got Payet, Dimitri Payet. I just don’t think you understand.» Fansen setter umåtelig stor pris på spillere som løfter klubbene deres til nye høyder, og derfor oppleves også sviket mye sterkere.

Rent bortsett fra å si hold kjeft og gjør jobben din, da både Costa og Payet er under kontrakt, hva kan gjøres? Fotballen er mer og mer et økonomisk spill der klubbene tenker mer på kortsiktig gevinst både økonomisk og sportslig enn noe annet. Det er totalt urealistisk at den europeiske klubbforeningen som tok over for de såkalte G14-lagene skal vedta en boikott over spillere som oppfører seg dårlig, for det er alltid klubber som trenger gode spillere og som er villig til å sprenge banken.

Egentlig er det bare for engelskmennene å si «good riddance», sende dem til Kina og bli ferdig med det. Fotballen er for fansen, og verken klubb, spiller eller fans tjener på å ha spillere som ikke vil være der.

LES OGSÅ: Mourinho tjente stort på å få sparken