FNs høykommisær for flyktninger meldte i fjor om 65 millioner mennesker på flukt i verden. Høyres utgangspunkt er klart: Vi skal ta vår del av ansvaret med å ta imot flyktninger til Norge, samtidig som vi øker vi innsatsen i de krigsrammede nærområdene, skriver Aleksander Stokkebø (H). Bildet viser syriske flyktninger i flyktningleiren Al Zaatari i Mafraq i Jordan. Foto: Reuters/ Muhammad Hamed

Hold hodet kaldt og hjertet varmt!

DEBATT: Norge er på sitt beste når vi tar ansvar for å hjelpe mennesker i nød.

Av Aleksander Stokkebø, ungdomskandidat Rogaland Høyre, bystyrerepresentant Stavanger Høyre

Vi lever i en usikker og turbulent verden, der stadig flere mennesker drives ut på en farefull flukt. FNs Høykommissær for flyktninger meldte i fjor om 65 millioner flyktninger. Det er det høyeste siden andre verdenskrig, både når det gjelder internt fordrevne og de som flykter fra eget land. Noen flykter fordi de ikke har tilgang på rent vann og mat, noen flykter fra krig og konflikt, mens andre flykter fordi de ikke får lov til å elske den de vil eller tro på den de vil.

Som samfunn må vi sikre at de som trenger det mest får vår hjelp og beskyttelse.

Høyres utgangspunkt er klart: Vi skal ta vår del av ansvaret med å ta imot flyktninger til Norge, samtidig som vi øker vi innsatsen i de krigsrammede nærområdene.

Regjeringen tok tidlig initiativ til en giverlandskonferanse som samlet inn rekordsummer til Syria og nærområdet. Det norske Syria-bidraget i 2016 var 2,7 milliarder, og over en fireårsperiode er ambisjonen 10 milliarder, det største beløpet Norge noen gang har bidratt med i enkelt konflikt.

Bistanden fra Norge har gitt flere en trygg hverdag: Titusenvis av barn og unge i Syria og nabolandene får nå skolegang. Flere får en tryggere hverdag med medisinsk behandling og vaksinering, og bare i Libanon har over 60.000 mennesker mottatt helsehjelp. Over 60.000 personer i Syria har fått tilgang til vann-, sanitær- og hygienetiltak, mens over 80 000 personer har fått mat og andre nødhjelpsartikler. I Middelhavet har norske sjøfolk reddet 35.000 menneskeliv.

Asylsøkere som kommer til Norge må få raskere svar på søknaden sin, og vi må prioritere dem som trenger det mest. De som får opphold må få rask hjelp til å bli integrert i samfunnet. I statsbudsjettet for 2017 la vi frem om lag en halv milliard til tiltak for å styrke integreringen. Integreringstilskuddet er styrket og vi har gitt ekstra tilskudd til de kommunene som bosetter mange.

Det har ført til at vi bosetter rekordmange flyktninger. Lokalt i Stavanger har vi på tross av krevende tider tatt ansvar og ønsket ekstra mange flyktninger velkommen. Vi har møtt dem med åpenhet, respekt og forventninger. Ordfører Christine Sagen Helgø (H) er tydelig på at vi alle har et ansvar for å inkludere flyktningene i nabolaget. Stavanger har fått ros av KS for å være best i Norge på bosetting og mottak.

Regionen har gjort en kjempejobb og tusenvis av frivillige har bidratt. Overalt finnes det ildsjeler som gjør en forskjell. Det er lag og foreninger som inviterer til sjakk-kvelder på det lokale biblioteket, REMA-kjøpmannen som henter asylsøkere som språkstudenter til butikken sin og faren til han på fotballaget som tok seg bryet med å kjøre innvandrernaboens gutt til fotballtrening sammen med sin egen sønn. Hverdagsintegrering handler ikke om å flytte fjell, men om å gjøre de små tingene som flytter fjellet sten for sten. Når var sist du inviterte innvandrerfamilien middag? Når var sist gang du inviterte du inviterte naboen med på tur? Jeg har selv hatt gleden av å være «flyktningguide» gjennom Røde Kors, og vil anbefale alle som kan å melde seg til tjeneste. Den sterke dugnadsånden og at vi stiller opp for dem som trenger det, er noe av det som gjør meg stolt av å være norsk!

Arbeidet med integrering og inkludering handler om å skape et felles «vi» på tvers av ulike kulturer, religioner og etnisk bakgrunn. Det er skremmende å se fremveksten av rasistiske bevegelser og nynazisme i den vestlige verden. Dette er bevegelser som ønsker økt polarisering og oppbygging av kunstige barrierer mellom «vi» og «de andre». Vi har alle et felles ansvar for å ta til motmæle mot slike fremmedfiendtlige og ekskluderende holdninger. Det ansvaret tar vi best gjennom aktive valg og handlinger i hverdagen.

Den viktigste integreringen er den som skjer i det daglige; på arbeidsplassen, på skolen og ved aktiv deltakelse i ulike fritidsaktiviteter. Politiske vedtatte virkemidler som språkopplæring, skolegang, jobbtrening og bosetting i kommunene er viktige tiltak for bedre integrering, men den vil aldri lykkes uten aktiv deltakelse fra sivilsamfunnet og villige enkeltindivider.

God integrering handler om at vi også må gi litt av oss selv og invitere med på alt det fantastiske vi har å tilby i landet vårt. Norge er på sitt beste når alle føler et nasjonalt fellesskap, en nasjonal identitet og et felles «vi», selv om vi er ulike. Norge er på sitt beste når alle føler seg velkommen i samfunnet. 

I et Norge på sitt beste stiller vi opp for de som trenger det mest. Hold hodet kaldt og hjertet varmt!